Kampen mot Forsvaret

Flere soldater som har tjenestegjort i utlandet får psykiske skader etter endt tjeneste. Men kampen for å få erstatning blir for mange den hardeste.

Norske soldater i Nord-Afghanistan
Foto: Heiko Junge, Junge, Heiko / Scanpix

For tredje gang på kort tid har Staten ved Forsvarsdepartementet inngått et hemmelig forlik med en tidligere soldat som har tjenestegjort for Norge i internasjonale fredsoperasjoner.

Det siste forliket ble inngått først klokken halv tre dagen før saken skulle opp for retten, og saksøker fikk hele den ønskede erstatningen.

LES OGSÅ: Et mentalt nederlag

LES OGSÅ: Satte fyr på kroppsdeler

LES OGSÅ: - Viktig å ta vare på veteranene

DEBATTÉR: Kampen mot Forsvaret

- Ønsker ikke omtale

Anders Grindaker i veteranforbundet for skadede etter internasjonale operasjoner, SIOPS, mener Forsvarsdepartementet inngår forlik over en lav sko for å unngå at media skal ta tak i sakene.

- Men forliket kommer dagen før rettssaken skal begynne. De gir seg ikke før de er spikret opp på veggen, sier Grindaker.

- Erstatningsrett er store saker med store kostnader, og den første saken som gikk til retten, Knut Braa-saken, fikk stor mediaomtale. Det ønsker de ikke, sier Grindaker.

Norsk FN-soldat i Libanon
Foto: NRK

Det koster å gå til sak mot Forsvardepartementet. Etter det NRK blir fortalt kan kostnadene for saksøker fort komme opp i over en halv million kroner. Ikke alle får innvilget fri rettshjelp. Det kan virke avskrekkende på mange.

Av advokater NRK har snakket med blir det opplyst at mange flere saker der veteraner saksøker Staten ved Forsvarsdepartementet er under forberedelse.

- Følger ikke opp soldaten

I sin rettssak førte Braa bevis for at Forsvaret unnlot å forberede og informere soldaten om tjenesten og om mulige risikofaktorer, unnlot å gjennomføre tilstrekkelig opplæring av soldaten før FN-tjeneste, unnlot å gjennomføre debriefing etter belastende episoder og unnlot å følge opp soldaten etter dimittering. Braa mente også at Forsvaret var klar over faren for senskader.

Det er et spørsmål om mange slike saker i rettssalen, med den negative medieomtalen det skaper, kan svekke soldatrekrutteringen til norske utenlandsoppdrag.

Forlik koster mer

- Det er også verdt å spørre seg om hvorfor Forsvaret inngår forlikene, sier jurist Anders Grindaker.

Forlikene koster Forsvaret mange penger - ofte mellom 2 og 4 millioner kroner, etter det NRK erfarer. Det er mer enn Braa ble tilkjent i retten.

Braa ble tilkjent omtrent 1,2 millioner kroner i erstatning i Trondheim tingrett. Retten ga Braa medhold i kravet om erstatning - selv om retten reduserte det opprinnelige kravet. Retten mente også at det var en årsakssammenheng mellom Braas helseplager og FN-tjenesten.

Unge minstepensjonister

Den siste saken dreier seg om et erstatningskrav mot staten fra en tidligere FN-soldat, som følge av psykiske følgeskader - posttraumatisk stressforstyrrelse, PTSD - vedkommende utviklet etter endt tjeneste. Lidelsen gjør det vanlig å gjenoppleve traumatiske opplevelser i tilbakevendende mareritt, og kan blant annet føre til sterk angst.

I forliket som nylig ble inngått, fikk den tidligere FN-soldaten en erstatning på cirka 2 millioner kroner fra Forsvarsdepartementet. Forliket ble inngått klokken halv tre dagen før hovedforhandlingene.

Norske soldater i utenlandstjeneste
Foto: NRK

- Disse søksmålene oppstår som et resultat av at soldatene som blir syke og faller ut av arbeidslivet midt i livet, kun sitter igjen med minstepensjon fra Folketrygden, forteller Grindaker.

Det forelå en pensjonsordning for soldatene gjennom Folketrygden frem til 1997. For skader som har vist seg og er meldt etter 1997 har ikke soldatene krav på noe, kun Folketrygdens minstepensjon. Men slike skader dukker gjerne opp etter lang tid.

- Du er ferdig

Flere soldater har møtt "veggen" lenge etter utenlandstjenesten, og etter 1997, da pensjonsordningen endte. Mange har tatt høyere utdannelse og lenge fungert i arbeidslivet. Følgeskadene har ikke vist seg før flere år etterpå. Beskjeden en av soldatene fikk fra legen, var: - Du er ferdig, du.

Mange soldater har fortrengt hendelsene fra tjenesten, og først lenge etterpå har de skapt vansker og gjort det umulig å fortsette på vanlig måte i arbeidslivet.

- Slik er det for mange. "Regningen" kommer gjerne ti, femten år senere, og da er det ofte for sent, sier Grindaker.

- Alle vet at det er en ikke ubetydelig risiko ved disse tjenestene, men man kan aldri si hvem det rammer på denne måten.

Grindaker fikk vite at det var flere soldater som hadde det på denne måten og begynte å jobbe med SIOPS. Parolen ble: "Hvis de ikke vil, så skal de."

Norske soldater i utenlandstjeneste
Foto: NRK
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger