Hun vil høre Norges Bank si at den svake kronen er et problem

Verdien til kronen har falt brutalt. Fram til 2014 kostet en euro i snitt 8 kroner, mens vekslingskursen i dag er nær 12 kroner.

Norges Bank har som oppgave å holde pengeverdien stabil, og skal torsdag fortelle hvor styringsrenten skal.

Da vil sentralbanksjef Ida Wolden Bache vekte hvert eneste ord. Nyansene i uttalelsene lyttes til med spissede ører i markedet.

Den muligheten bør hun gripe til å fortelle omverden at den svake kronen er et problem, ifølge sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1.

– Det vil være et viktig signal om at de ønsker en sterkere kronekurs. De har ett virkemiddel og det er renten. Det vil være et signal om at de er villige til å øke renten for å forsvare kronekursen, sier Holvik til NRK.

Advarte om kronetrøbbel i 2017

Allerede for seks år siden ropte sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1 varsko om den svake kronen. Da kostet en euro 9,50 kroner.

Valutakursen forteller hva et lands penger koster, målt mot et annet lands penger. Den speiler gjerne hvordan det egentlig står til i en økonomi.

Holvik mener fagøkonomene må gå dypere i granskingen av norsk økonomi enn å slå seg til ro med forklaringer som oljeprisfall eller renteforskjell mot utlandet.

– Det er både komplisert, men også enkelt. Vi er blitt mindre konkurransedyktige og vi har mindre å selge utenom olje og gass, sier hun, og viser blant annet til:

• Handelsunderskudd utenom olje- og gass: Valuta veksles når du kjøper varer eller investerer. I Norge er de største inntektene fra olje- og gass, og gir et enormt handelsoverskudd. Men milliardene fyker rett ut av landet igjen gjennom investeringene til oljefondet. Holvik legger vekt på at handelsbalansen utenom olje- og gass var minus 350 milliarder kroner i fjor.
• Hvem som investerer i Norge: Det er omtrent like mye penger som går inn og ut av Norge, ifølge Holvik. Flere nordmenn sparer til pensjon i aksjefond, men mer av pengene går til utlandet.
• Politisk risiko: Hva skal motiveres til store investeringer i Norge for å dekke inn det store handelsunderskuddet? spør Holvik. Hun mener at Norge har fått et omdømme som et risikabelt land å investere i.
• Bedriftseiere flytter ut: Minst 350 nordmenn med millionformue bor i Sveits, ifølge Finansavisen. Skattene i Norge er blitt så høye at investeringene reduseres og eierne flytter ut av landet, ifølge Holvik.

NHH-professor Ola H. Grytten mener myndighetene må jobbe for å gjenreise tilliten til norsk økonomi.

– Jeg tror omverden trenger et tydelig signal om at vi ikke er interessert i at kronen faller noe mer nå, sier han til NRK, og fortsetter:

– Den lave produktivitetsveksten vi har hatt over tid i forhold til mange andre land, og det at en del kapitalsterke nordmenn flytter utenlands, gir et signal til omverden om at kronen bør svekkes. Hvis ikke Norge kommer med et tydelig signal om at vi har et mål om at kronen skal opp verdi, litt mer enn der den var, kan vi oppleve at kronen fortsetter å svekkes, sier Grytten.

Siden 2005 har produktivitetsveksten i Norge stort sett blitt svakere enn årtiene før. Både Holvik og Grytten er klare på at svakere produktivitetsvekst er alvorlig.

– Det betyr at Norge taper konkurranse. Da tenker norske og utenlandske investorer at det ikke er så lurt å investere i Norge. Da blir det mindre etterspørsel etter kroner, sier Grytten.

Ber sentralbanken presse politikerne på plass

En del av den svake utviklingen til kronen skyldes politikk, ifølge Holvik. Hun mener sentralbanken kan være et ris bak speilet for politikerne dersom en høyere rente varsles for å bekjempe kronefallet.

– Det er den rollen sentralbanken bør ta, å være en folkeopplyser og et korreks til det politiske miljøet, sier Holvik.

– Hva har det å si for rentesettingen dersom sentralbanken skal innta en slik rolle?

– Da må sentralbanken fortsette å øke rentene og si at vi skal få ned inflasjonen, og da må vi styrke valutakursen, og si at vi må fortsette å øke rentene til vi lykkes med det. Da vil det bli et press inn mot det politiske miljøet, og de vil spørre seg om det er andre virkemidler vi kan bruke for å øke interessen for å investere i Norge. Kan vi få mer eksport? Og så videre.

Dersom politikerne er urolig for at den svake kronen skal presse opp renten, peker Grytten på flere grep for å sette økonomien i stø kurs.

– Det er veldig viktig at Stortinget, regjeringen og finansdepartementet gir et helt klart signal om at de skal føre en noenlunde stram finanspolitikk. De skal føre en produktivitetsfremmende politikk, som gjør at kronen ikke skal svekke seg mer, men til og med styrke seg framover. De signalene må man sende, så må man handle deretter. Det betyr at man må gjennomføre upopulære tiltak og innstramminger. Og legge vekt på en arbeidslinje der det skal lønne seg å arbeide i kanskje enda større grad enn i dag, sier Grytten, og fortsetter:

– Og så må det gis et tydelig signal om at Norge har en økonomisk politikk som gjør det lukrativt å investere i Norge, og da tror jeg man må huske på at så lenge vi har en hel masse skatteflyktninger, gir det et veldig negativt signal til utlandet, sier han.

Ber om skattereform

Holvik mener politikerne må gjennomføre reformer i norsk økonomi, som den store skattereformen i 1992.

– Skal man få gjort noe med både tilliten til norsk økonomi, få økte investeringer og jobbe med produktivitetsveksten, må man få til en skattereform som likestiller å eie norske bedrifter med andre lands eierskap, sier hun, og viser til særlig formuesskatten.

– Enkelte i skattedebatten argumenterer for skatt ved å vise til det utvidede inntektsbegrepet, altså at selskapsinntekter identifiseres med eierinntekter. Da kommer man fram til at bedriftseiere skatter mindre enn sykepleiere eller lærere. Hva tenker du om de argumentene?

– Hvis man ser seg blind på at vi i Norge skal være helt like, så risikerer vi at vi taper konkurransen med andre land. Det er mye viktigere for samfunnet at vi har solide og sterke bedrifter, og norske eiermiljø. Vi må tenke litt mer internasjonalt og globalt, og ikke bare at vi i Norge skal være helt like, sier hun.