Spetalen om svak krone: – Synet på Norge blir farlig 

– Det er ingen person som går på jobb i New York eller Frankfurt og sier at nå vil jeg kjøpe kroner, sier Spetalen.

De siste ti årene har kronen tapt verdi mot de fleste valutaer. Valutakursen forteller hva landets penger koster, målt mot et annet lands penger. Den speiler gjerne hvordan det egentlig står til i en økonomi.

Amerikanske dollar har gått fra å koste 5–6 kroner i 2013 til 10–11 kroner i dag, mens euro kostet 7–8 kroner og ligger i dag på 11–12 kroner.

Kronen er blitt svakere mot de fleste valutaer, med unntak av noen spesielle valutaer som nigerianske naira eller argentinsk peso.

Dette bør skremme politikerne, mener Spetalen. For det er ikke sentralbanken, som skal holde pengeverdien i sjakk, som har gitt lavere tillit til kronen, ifølge ham:

– Mer av Norge blir offentlig sektor. Alt av næringsliv strupes. I tillegg ser vi at mange utenlandske investorer flykter fra det norske kapitalmarkedet, sier Spetalen.

Peker på Ap-krisen som alvorlig for Norge

Spetalen mener utlandet ser på Norge som politisk ustabilt. Ved stortingsvalget i 2021 fikk de mindre partiene på fløyene historisk mange representanter.

Høyre og Arbeiderpartiet, som tradisjonelt er blitt ansett som styringspartier, utgjorde for andre gang mindre enn halve Stortinget.

– De har stått for en politisk stabilitet i samfunnet. Når du får fraksjonspartier som skal oppnå særfordeler med ytterliggående forslag, skapes usikkerhet. Det som skjer med Arbeiderpartiet nå, tror jeg er skadelig for Norge på sikt, sier han, og fortsetter:

– Det å kjøpe valuta er å kjøpe framtidig inntjening i et land. Du kjøper en økonomisk og politisk stabilitet i et land. I Norge er det diskusjoner om å stenge oljevirksomheten, og det langsiktige synet på Norge blir farlig.

Andre problemer står også i kø, ifølge Spetalen: Strømprisen har gått i været, regjeringen har økt både formuesskatten og utbytteskatten.

Kronen svakere etter skattesjokk

Kroneksemplet til Spetalen er 28. september i fjor. Da sjokkerte regjeringen med å varsle en særskatt for oppdrett og vindkraft.

– Den dagen lakseskatten ble innført, falt kronen 2–3 prosent, sier Spetalen.

Dane Cekov er seniorøkonom i Nordea. Han sier Spetalen har rett i at kronekursen ble svekket dagene etter.

– Det kan være at det myndighetene kom med da, har medført at utenlandske investorer har tenkt at de ikke vil sitte på aksjene. I den prosessen har de solgt aksjer og kroner. Det er noe man ikke kan utelukke, sier han til NRK.

Bare det siste året har kronekursen mistet rundt 15 prosent av verdien. Cekov mener det er en svakhet i resonnementet til Spetalen, og det er at analysen ser vekk fra at også den svenske kronen er blitt svakere. De svenske politikerne har ikke kommet med skattesjokk.

Men de har til felles å være små valutaer.

– Både den norske og svenske kronen er risikosensitive valutaer. Vi vet at det siste året har det vært mye turbulent utvikling i aksjemarkedet. Den usikkerheten har vært med oss de siste par årene, og det har gjort at utenlandske investorer har investert mindre i kroner, sier han.

Cekov tror politisk usikkerhet ikke er hovedforklaringen, men kan ha litt å si i det store bildet.

– Det er en forklaring med politisk usikkerhet, men svenske kroner har svekket seg tilsvarende de siste par årene. Jeg sier ikke at det ikke stemmer, men valuta er ekstremt vanskelig å analysere fordi det er mange faktorer som påvirker valutakursene, sier Cekov.

Tror Sveits-flukten bidrar til kroneflukt

Spetalen mener den politiske usikkerheten og strømprisene vil føre til at industri forsvinner fra Norge, samtidig som landet står igjen med en svær olje- og gassvirksomhet.

– Det er en grunn til at det heter industriland og utviklingsland. Hvis vi kun baserer oss på olje, blir vi et u-land, sier han.

I Spetalens bok er derimot Sveits et land med politisk stabilitet og forutsigbare skattebetingelser.

Når britiske og amerikanske aviser skriver om at Norges egne finanstopper rømmer til nettopp Sveits, er ikke akkurat dét et kjøp-signal for kronen, mener Spetalen.

– Det sender et uheldig signal utad, sier han, og fortsetter:

– Det er unødvendig å jage ut folka. Det er kortsiktig lykke. Det er ikke bra for Norge og de som vil legge inn penger, teknologi og ideer opp.

– Tror du det er store mørketall i forhold til personene vi ser i media?

– Jeg tror det er mye. Mye! Jeg hører det er mange nå. Veldig mange. Det er det som er faren. Det blir akseptert å gå, sier han, som tror få vil vende tilbake.

Peker på renteforskjellen til utlandet

Cekov påpeker at det er vanskelig å spore effekten på kronekursen av Sveits-utflytterne.

– Ble kronen svak fordi folk dro fra Norge på grunn av politisk usikkerhet? Eller nekter utenlandske investorer å investere i Norge fordi de er redde for at kronen skal bli enda svakere? spør Cekov.

– Vi må også huske at mange av de som har flyttet ut ikke nødvendigvis har solgt alt de eide i Norge. Hadde de gjort det og overført alle pengene til utlandet, hadde det hatt en negativ effekt på kronekursen.

Nordea ser en annen hovedforklaring på kronefallet enn politisk usikkerhet. Fra 2010 ble kronen uvanlig sterk mot euro og dollar. Da herjet gjeldskrisen i Europa med glødende varsellamper for blant annet Italia og Hellas.

– Man visste ikke om euroen ville overleve usikkerheten i Europa. Europeere så etter trygge havner, og da så man Norge som et stabilt land. Relativt sett var Norge en trygg havn, men kronekursen ble derfor altfor sterk ut fra fundamentale verdier, sier han.

Helt inntil i vinter hadde Norge også høyere rente enn eurosonen, mens Norge i forrige uke fikk lavere rente for første gang siden før finanskrisen i 2008. Samtidig selger sentralbanken kroner fordi oljeinntektene er enorme og veksles inn i norsk valuta. Dermed blir det store handelsoverskuddet nærmest nøytralt for kronen, følge Cekov.

– I det store og hele er kronen blant de valutaene med laveste rente. På toppen av det har vi ekstremt stor usikkerhet i finansmarkedene som gjør det upopulært å sitte på norske kroner. Det er en langt viktigere forklaring enn politisk usikkerhet på hvorfor kronen har blitt så svak, sier han.

Spetalen er klar på at kronen bare vil bli svakere.

– Har du selv tatt grep for å sikre deg?

– Altfor lite.

– Hva er løsningen for å snu trenden framover?

– Først må de legge til rette for at utenlandsk kapital vil investere i Norge. I de tingene vi er konkurransedyktige på internasjonalt. Batterifabrikker er bare tull. Panasonic har en snittavkastning på 6 prosent, så har du 12 prosent på laks og fiskeri i Norge. Jeg har mer tro på at vi satser på det vi kan i primærnæringene. Da kan vi ikke skatte det i stykker, sier Spetalen.

Rettelse 21.03.2023: I en tidligere versjon av saken sto det at Høyre og Arbeiderpartiet for første gang utgjorde mindre enn halve Stortinget etter valget i 2021. Også ved krisevalget til Ap i 2001, da Stortinget utgjorde 165 representanter, utgjorde Høyre og Ap akkurat mindre enn halve Stortinget.