Historisk vedtak: Sterk kritikk mot Solberg

Stortinget har for første gang fremmet sterk kritikk mot en tidligere statsminister. Det skjedde da habilitetssakene mot Erna Solberg og flere andre toppolitikere ble behandlet i dag.

I alt ble det vedtatt fem kritikkforslag av ulik styrke, såkalte daddelvedtak. Mot Støres og Solbergs regjeringer for mangelfulle rutiner knyttet til habilitetsvurderinger, mot Ap-profilene Anniken Huitfeldt og Tonje Brenna og mot Høyre-leder Erna Solberg personlig.

Solberg blir gjenstand for den sterkeste kritikk Stortinget kan uttrykke foruten mistillit, noe som kun kan fremmes overfor sittende medlemmer av regjeringen.

Flere partier, blant dem begge regjeringspartiene, slo fast i debatten at Solberg ikke kunne ha fortsatt som statsminister dersom habilitetsbruddene knyttet til ektemannens aksjehandler var blitt kjent mens hun var regjeringssjef.

– Det er helt umulig å se for seg, sa Arbeiderpartiets Frode Jacobsen fra talerstolen.

Høyre og Fremskrittspartiet stiller seg ikke bak denne konklusjonen, men begge partier stemte for kritikkvedtaket mot Solberg – som altså ble enstemmig vedtatt.

Tar til meg kritikken

– Jeg tar til meg kritikken fra Stortinget, sa Solberg selv i sitt innlegg under debatten om habilitetssakene.

Hun la imidlertid til at hun kunne ha «kommentert og korrigert» uttalelser i debatten.

– Men i dag er det viktigere å understreke at det er berettiget at jeg får kritikk. Jeg skulle sikret meg bedre mot brudd på habilitetsreglene enn jeg gjorde.

Kritikkvedtaket mot Solberg får ingen direkte konsekvenser. Høyres organer har allerede uttrykt tillit til Solberg som partileder og statsministerkandidat ved valget neste år.

Solberg var ikke til stede i salen under voteringen.

Av politikerne som har vært involvert i habilitetssakene, var det kun Ola Borten Moe som var til stede.

Brudd på habilitetsreglene førte til at kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) gikk av i fjor. Stortinget kritiserer også disse to, men kun merknads form fordi de tydelig koblet egen avgang til habilitetssakene.

Av toppolitikerne som har vært involvert i ulike habilitetssaker er det kun Ap-nestleder og næringsminister Jan Christian Vestre som unngår kritikk for sin sak.

Annerledes gikk det med den andre av Arbeiderpartiets nestledere, arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap). Hun måtte tåle mye oppmerksomhet under stortingsdebatten, ikke minst som følge av mistillitsforslaget som Fremskrittspartiet varslet tidligere på dagen.

Et mistillitsforslag er et forslag som fremmes for Stortinget. Dersom det blir vedtatt, innebærer det at stortingsflertallet ikke lenger har tillit til regjeringen eller til en enkelt statsråd, som dermed tvinges til å gå av.

– Nå har Stortinget sagt tydelig ifra om at bruddene på habilitetsregelverket som norsk offentlighet har vært viten til det siste året, på ingen måte er greit, sier Grunde Almeland (V) til NRK like etter at voteringen var ferdig.

Unngikk mistillit

Tonje Brenna gjentok i Stortinget at hun gjorde feil og vurderte sin egen habilitet for sent og for dårlig da hun var kunnskapsminister. Samtidig fastholdt hun at det ikke er kommet vesentlig ny informasjon i saken de siste dagene, slik Frp og flere andre partier gir uttrykk for.

– Opplysningene som er omtalt i pressen, er ikke ny informasjon i saken, men er gjort rede for av meg i tidligere brev og redegjørelser til komiteen, sa hun.

Fremskrittspartiet ble som NRK kunne fortelle tidligere i dag, stående alene om mistillitsforslaget mot Brenna da Stortinget gikk til votering klokken 15. Ap-statsråden unngikk også et vedtak om sterk kritikk for brudd på habilitetsreglene, trass i at Høyre, KrF og MDG ønsket dette.

Takket være at SV, Venstre og Rødt stemte med regjeringspartiene ble hun i stedet møtt med et mildere kritikkvedtak enn Erna Solberg.

Et kritikkvedtak er en solid skrape i lakken også for Brenna, men det får ingen praktiske følger for statsrådsgjerningen hennes.

Vil ha ny sak

Miljøpartiet De Grønne og Lan Marie Berg vil nå ha en ny sak mot Brenna i kontrollkomiteen.

– Jeg tenker det er naturlig at komiteen undersøker i hvilken grad opplysningsplikten er brutt, sier Berg til NTB.

– Det at saken i så måte vil fortsette etter i dag, understreker hvor utfordrende det er for komiteen at den nye informasjonen kom så tett opp mot vår behandling, sier hun videre.

Flere partier åpner nå for nye runder i kontrollkomiteen om Brennas sak.

– Det er vanskelig å si om hun har brutt opplysningsplikten overfor Stortinget. Det er et alvorlig spørsmål og må kanskje sjekkes som en egen sak i komiteen. Dette må diskuteres i kontrollkomiteen før jeg kan si noe mer, sier komitéleder Peter Frølich (H).

Saksordfører Grunde Almeland fra Venstre sier han ikke utelukker at «vi bør se grundigere på forholdet til opplysningsplikten i Brenna-saken, dersom komiteen mener det er nødvendig».

Mistillit

Mistillitsforslaget ble fremmet fordi Frp mener Brenna har kommet med uriktige og villedende opplysninger til Stortingets organer.

– Brenna har bevisst valgt å holde tilbake opplysninger for Stortinget under behandlingen av kontrollsaken. Det er svært alvorlig, sier Limi til NRK.

– I et brev til Stortinget fredag innrømmet statsråd Brenna at hun hele fem ganger i 2022 fikk informasjon om at den tette koblingen mellom Wergelandsenteret og Utøya AS ikke bare var et nært samarbeid, men også økonomisk samarbeid.

Limi viser til brevet Brenna sendte til kontrollkomiteen sist fredag, om koblingen mellom Wergelandsenteret og Utøya AS. Frp-toppen mener brevet inneholder ny informasjon som Stortinget burde hatt tidligere.

Forslaget fra Frp i dag er det første mistillitsforslaget som fremmes mot et medlem av Støres regjering.

– Frp tapte denne mistilittsavstemningen. Var det verdt det?

– Ja, vi mener det var berettiget å fremme et mistillitsforslag mot statsråd Brenna sånn som hennes sak har utviklet seg de siste dagene, svarer Limi.

– Men når dere taper så klart, var det mer en politisk markering?

– Det er jo trist at ikke flere partier ville være med på det, men det er jo grunn til å merke seg at det er flere partier som nå har beveget seg fra kritikk til sterk kritikk på grunn av den informasjonen vi har fått de siste dagene, svarer han.

Under Erna Solbergs åtte år lange regjeringstid ble det fremmet seks mistillitsforslag, også mot regjeringssjefen selv, etter Solbergs svar til Stortinget om kritikken fra Riksrevisjonen knyttet til manglende terrorsikring.

Verken dette eller andre mistillitsforslag fikk flertall, men daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) valgte selv å gå av etter et mistillitsforslag fra Rødt. Det ble fremmet som følge av et innlegg på Listhaugs Facebook-side, der budskapet var at Arbeiderpartiet satte terroristers rettigheter over nasjonens sikkerhet.