Hopp til innhold

Grasrota i Venstre: – Budsjettet blir syretesten

Høstens blåblå budsjettforslag må gi betydelige utslippskutt, krever Venstre. Dersom løftet om et grønt skatteskifte brytes, åpner enkelte fylkesledere for å velte regjeringen.

Finansminister Siv Jensen

MÅ LEVERE: Fylkeslederne i Venstre har skyhøye klimaforventninger til finansminister Siv Jensen (Frp) når hun legger fram forslaget til statsbudsjettet for 2017. Her fra pressekonferansen etter at hun la fram budsjettet for 2016.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

En kø av svarte biler vil stå utenfor statsministerens kontor når regjeringen samles til den siste og avgjørende budsjettkonferansen tirsdag morgen.

Én etter én vil 17 fagstatsråder troppe opp med dokumentmappene fulle av planer de håper finansminister Siv Jensen (Frp) finner plass til i budsjettet regjeringen skal gå til valg på.

– Avgjørende punkt

For Venstre er det avgjørende at lovnadene om et grønt skatteskifte fra fjorårets budsjettavtale (se faktaboks) også styrer Jensens prioriteringer.

– Høyre og Frp vet utmerket godt at hva de var med på før jul, og akkurat dette punktet var avgjørende for i det hele tatt å få flertall for en budsjettavtale for 2016. Nå må de levere i årets budsjettforslag, sier nestleder Terje Breivik til NRK.

Den forventningen deler han med resten av partiet.

NRK har snakket med 15 av 18 fylkesledere i Venstre. Alle er enige om at budsjettforslaget Jensen legger fram om 37 dager må inneholde grep som gir store kutt i klimautslippene.

Alt annet blir tatt som en provokasjon.

Solveig Schytz

EN SELVFØLGE: – Jeg forventer at det ligger et betydelig skifte i forslagene som kommer fra regjeringen, sier Schytz.

Foto: Venstre

Partiet godtar ikke at regjeringen hopper over de store klimakuttene i budsjettforslaget og overlater det til KrF og Venstre å presse dette fram i forhandlingene.

– Dette blir syretesten på om regjering mener alvor. Og det er helt avgjørende for oss, sier Solveig Schytz i Akershus Venstre.

– Blir det også en syretest på om de ønsker fortsatt støtte fra Venstre?

– Åpenbart.

– Må sette hardt mot hardt

I likhet med partileder Trine Skei Grande vil ikke lokalpolitikeren fra Akershus bruke ordet ultimatum. Men i landsmøtetalen i vår kom Grande med noe som ligner på akkurat det:

Det budsjettet som regjeringen jobber med nå, må bli tidenes miljø- og klimabudsjett. Hvis det ikke blir det, har ikke denne regjeringen noen fremtid. Tydeligere kan jeg ikke si det.

Trine Skei Grande / Landsmøtetale 11.04.16

Enkelte av fylkeslederne mener de ordene må følges opp med handling dersom det endelige budsjettet ikke fører til betydelige utslippskutt.

– Jeg føler veldig sterkt at Venstre bør sette hardt mot hardt, hvis ikke blir det lite troverdighet bak klimapolitikken. I ytterste konsekvens betyr det at vi må velte regjeringen, sier Leif Gøran Wasskog i Finnmark Venstre.

– Ja, det mener jeg. Problemet er at vi ser ikke noen særlig alternativer på den andre siden heller, med Arbeiderpartiet. Men vi har vært så tydelig mot den sittende regjering, at det må vi ta konsekvensene av, sier Torunn Sandvand i Agder.

– Ja. Det tenker jeg må stå tindrende klart. Jeg har inntrykk av at regjeringspartiene har forstått at det er umulig å ikke ta dette på alvor – både med tanke på samarbeidet med Venstre og forhåpentligvis også med tanke på at utslippene i Norge må ned, sier Sjur Skjævesland i Hedmark.

Venstre-lederen er på Svalbard, og var ikke til tilgjengelig for et intervju mandag. Nestleder Terje Breivik svarer slik på om Grandes uttalelser i landsmøtetalen kan tolkes som noe annet enn et ultimatum:

– Ingen norsk regjering som ikke tar klimakrisen på alvor, og som ikke tilrettelegger for grønn omstilling med flere grønne arbeidsplasser og større klimakutt, har en fremtid. Jeg legger til grunn at regjeringen holder løftet de ga oss og følger opp den forpliktende avtalen vi allerede har om grønt skatteskifte og klimakutt.

Ingen avklaring

Breivik har vært en del av et utvalg der sentrale politikere fra Høyre, Frp, KrF og Venstre som har sett på hvordan den grønne omstillingen skal se ut praksis.

Gruppen møttes første gang i februar, men det er ennå ikke klart om regjeringspartiene og støttepartiene er enige om hvor store kuttene må være for at de skal regnes som «betydelige».

Det vi har skrevet under på er at vi i budsjettet for 2017 skal få på plass tiltak og virkemidler som reduserer utslippene betydelig. Det handler om CO2-utsplipp, og vi må finne virkemidlene som bidrar til det.

Siv Jensen / Partilederintervjuet NRK, 18.08.16

Etter det NRK forstår er det heller ingen enighet mellom de fire partiene om hvordan man skal gjøre CO2-utslippene dyrere og hvilke avgifter man eventuelt skal sette ned.

Venstre-nestleder Terje Breivik

FORURENSER BETALER: – Vi trenger mindre skatt på det vi vil ha mer av som arbeid, bedrifter og miljøvennlig adferd, og mer skatt på det vi vil ha mindre av, nemlig forurensning og klimautslipp, sier Terje Breivik.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Ett sentralt spørsmål er om bilpartiet Frp kan gå med på økte drivstoffavgifter for å komme Venstres krav i møte.

NRKs ringerunde til fylkeslederne i Venstre viser at det viktigste for dem er at utslippene går ned.

  • Flertallet avviser at økt drivstoffavgift skal være et ultimatum for partiet, men mener at det er vanskelig å komme unna høyere avgift på bensin og diesel dersom man skal nå de ambisiøse klimamålene som er satt.
  • De kan være med på å senke eller fjerne årsavgiften (prisen på å eie bil) for å få gjennom en økning i drivstoffavgiften (prisen på å bruke bil).

– Det er den totale innretningen som er avgjørende. Det er ikke naturlig å stille ultimatum på én bestemt del av det grønne skiftet. Men den totale effekten må være særledes tydelig, for å si det sånn, sier fylkeslederen i Hedmark, Sjur Skjævesland.

AKTUELT NÅ