NRK Meny
Kommentar

Brennbar bensinbatalje

Dansen rundt bensinpumpen blir høstens oppvisning i kompromissvilje, symbolikk og politisk gjennomslag, med Venstre og Frp som tydelige motpoler.

bensin

Kampen om bensinprisen blir kanskje det mest interessante i norsk politikk denne høsten, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

De rødoransje tallene som lyser mot deg lenge før du kan svinge av til pølse- og bolle-utsalget som en gang i tiden solgte mest bensin. Hvor høyt tall skal lyse der i vintermørket når samarbeidspartiene er enige om statsbudsjettet for neste år?

Denne delkampen av budsjettforhandlingene knyttes det størst forventning til. Både hva som skjer i regjering og mellom samarbeidspartiene i stortingsforhandlingene.

Symbolikk og historikk gjør temaet brennbart. Forventninger og forpliktelser fungerer som bensin på bålet.

Konflikten er klar: Er det mulig å få ned klimagassutslippene fra norske veier uten å gjøre drivstoff dyrere?

Frp har sendt Høyre ut av regjeringskontorene på grunn av bensinprisen

Carl I. Hagen i Stortinget 1986

Carl I. Hagen fra Stortingets talerstol i dagene da skjebnen til Willochs regjering ble beseglet.

Foto: Laurvik, Henrik / Scanpix

For Fremskrittspartiet handler det om en over 40 år lang kamp for lavere skatter og avgifter. Hvor drivstoffavgiften, altså prisen på bensin og diesel, har vært blant de fremste eksemplene på en avgift folk flest legger merke til med jevne mellomrom. Da Carl I. Hagen felte regjeringen Willoch i 1986, var det nettopp fordi Frp som garantist for lavere bensinpris og andre skatter og avgifter, ikke kunne støtte en regjering som ville gi folket en økt bensinpris på 42 øre literen. I budsjettkampen for inneværende år unngikk Frp en økning i drivstoffavgiftene, men måtte svelge en flypassasjeravgift man -sett i ettertid- også har måttet tåle mye kjeft for.

For Venstre handler det om en kamp for å opprettholde prinsippet om at forurenser skal betale, også når forurensningen skjer på norsk asfalt. Skal partiet få gjennomslag for sitt ønskede grønne skatteskifte, er man avhengig av at bruken av fossile biler blir dyrere enn i dag, ikke bare at anskaffelsen av nye, miljøvennlige biler blir billigere. Et skifte, mener partiet, er en omfordeling fra miljøskadelig til miljøfremmende adferd, ikke kun en ensidig subsidiering av det siste. Venstre gjør alt for å få med seg Frp på at dette tross alt kan gi skattelette til Frp-velgere.

Like mye som Frp vil ha en lavere bensinpris for folk flest, blir det da en viktig del av premisset for Venstre at bensin og diesel blir dyrere.

Venstre vil veksle

Venstre vil samtidig at den økte drivstoffavgiften skal gis tilbake som en skatte- eller avgiftslette med den andre hånden. Dersom staten reduserer for eksempel årsavgiften eller innfører en klimaskattelette, kan man tjene på å la bilen stå.

cirkle
Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Sett at drivstoff blir 1.000 kroner dyrere for en gjennomsnittshusholdning, mens årsavgift eller skattetrykket reduseres med 1.000 kroner. Da kan du la bilen stå og tjene 1.000 kroner. Kjører du mye bil, vil du gå i minus. Innføres dette i en eller annen form, vil man selvsagt få både sosiale og/eller geografiske utslag. Har man dårlig råd, kan man ikke bare bytte til en mindre forurensende bil. Bor man i distriktene er det ikke nødvendigvis enkelt å redusere bilbruken dramatisk.

Det er derfor pumpeprisen, der den står lysende konkret som resultat av markedet, oljepris og politiske vedtak, er et så stort og målbart symbol for begge parter.
Høyre, Frp, KrF og Venstre har diskutert saken i flere måneder allerede.

Lang diskusjon, stor avstand

Helt siden før Grønn skattekommisjon la frem sine anbefalinger for regjeringen i desember i fjor, har drivstoffavgiftene vært gjenstand for debatt internt. Samme måned fikk Venstre med seg de andre samarbeidspartiene på en budsjettavtale som la til grunn at «avgifts- og skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene». Venstre selv mener dette ikke kan tolkes på andre måter enn at pumpeprisen må opp. Frp er ikke nødvendigvis enig i det.

Partilederintervjuene i Politisk Kvarter under Arendalsuka understreket poenget. Skei Grande mener å ha Jensens underskrift på at drivstoffprisene må øke. Jensen avviser det.

Både før og etter sommerferien har det pågått forhandlinger mellom de fire partiene på stortingsrepresentant- og nestleder-nivå. Flere modeller og løsninger har vært kastet opp, men ingen «ball» er så langt landet eller foretrukket. Resonnementet fra alle fire partiene, Venstre og Frp særlig, synes å være at dette må håndteres på høyest mulig nivå, så sent som mulig når ingenting lenger kan skyves på. Alle er best tjent med en prosess hvor det ser ut som de har tatt tiden til hjelp og ofret alt.

Alle fire partiene er best tjent med en prosess hvor det ser ut som de har tatt tiden til hjelp og ofret alt.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

De mest optimistiske har håpt det var mulig å lande noen prinsipper og skisser i full enighet før regjeringens budsjettkonferanse neste uke. Her spikres hovedlinjene for neste års statsbudsjett. Skulle en løsning være klart før eller når regjeringen presenterer statsbudsjettet i oktober, vil Venstre ha mindre mulighet til å presse regjeringen i offentligheten, og minne velgerne på hvem som står bak et skatteskifte.

Usikre på Frp

Venstre har for inneværende år foreslått å øke bensinprisen med 50 øre og dieselavgiften med 94 øre i sitt alternative budsjett. Da vil pumpeprisene bli like. All økning over 30 øre virker umulig for Frp, som også fastholder at bensin- og dieselprisene kan harmonere om man reduserer bensinprisen. Transportforskere betviler sterkt at så små økninger som i det hele tatt har en effekt på forbruksmønsteret.

De interne forhandlingene har så langt vært preget av at det har vært vanskelig å lese hvordan Frp selv definerer sitt eget forhandlingsrom. Partiets prøveballong i VG i sommer – der Per Sandberg hintet om økte bensinavgifter – ble ikke bare godt mottatt på grasrota. Nettopp fordi tallene på bensinpumpa betyr så mye. En eller annen gang denne høsten må Siv Jensen ta det lederansvaret det vil være å konkludere på vegne av partiet i møte med velgere og tillitsvalgte. Dette kommer uansett til å bli avgjort rundt partiledernes bord i tolvte time. Det kommer til å kreve mye av alle parter.

Trine Skei Grande har lagt forventningslista høyt, Siv Jensen må navigere i eget parti og Erna Solberg er avhengig av at samarbeidet står seg inn i valgåret.

Hvis Erna Solberg lurer på hvor mye som står på spill, kan hun bare ringe Kåre Willoch.