Forstår ikke hvorfor helseforskjellene øker

Siden starten av 2000-tallet har helseforskjellene mellom høyt utdannede og lavt utdannede menn i Norge minsket, men nå har plutselig trenden snudd. Det skjønner ikke forskerne noe av.

Skygger foreldre og barn med ballong.

Helseforskjeller basert på penger og utdanning så ut til å minske i Norge, men etter 2010 er ulikhetene mellom de med høyere utdanning og de med lavest utdanning økt litt igjen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Jeg vil si det er en stor forskjell, sier forsker Bjørn Heine Strand i Folkehelseinstituttet, når han ser på tallene.

Nordmenns forventede levealder øker, men de med høyest utdanning øker mer, og dermed øker også forskjellene. Det viser Folkehelseinstituttets nye rapport om sosiale helseforskjeller.

Kvinner og menn med lengst utdanning lever i snitt fem-seks år lengre enn de som har lavest utdanning.

AA3210

Bjørn Heine Strand i Folkehelseinstituttet er usikker på hva som kan gjøres med at forskjellene i levealder øker.

Foto: Bjørn Steinar Gundersen / NRK

De siste ti årene har myndighetene satset stort på folkehelse og å utjevne helseforskjellene blant folk. Det har kommet Stortingsmelding, flere strategier og i januar ble det utnevnt en egen folkehelseminister.

Likevel har forskjellene i forventet levealder mellom høyt og lavt utdannede kvinner økt kraftig. Når det gjelder menn har forskjellene gått fra å bli mindre til å bli større igjen.

– Det er litt overraskende. Vi hadde kanskje trodd at gapet mellom høyt og lavt utdannedes levealder ville bli mindre, som vi ser ellers i Europa, sier Strand.

Folkehelseinstituttet regner i denne sammenhengen høy utdannelse som gjennomført universitets- eller høgskolegrad, mens lav utdannelse som kun gjennomført grunnskole.

Laster Highcharts-innhold

Norge skiller seg ut fra resten av Europa

Utviklingen i Norge skiller seg altså ut fra resten av Europa. En stor del av dødsfallene i Norge gjennom 2000-tallet skyldes kols, hjerte- og karsykdommer, og lungekreft. Sykdommer som ofte har sammenheng med røyking.

Nå når røykingen er redusert kraftig, også blant de med lavere utdanning, trodde Folkehelseinstituttet de store levealdersforskjellene ville minke, men det gjør de ikke.

Ser man på tallene ser man også ulikheter mellom lavt utdannede og høyt utdannede på andre områder.

Terje Andreas Eikemo

Professor Terje Andreas Eikemo ved NTNU forsker på forskjeller i levealder.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK

– Det handler i det store og hele om dype sosiale årsaker som starter veldig tidlig og som hopes opp i løpet av livet. Det er neppe mulig å identifisere en klar årsak som man kan gjøre noe med umiddelbart, sier professor ved NTNU, Terje Andreas Eikemo.

Strand i Folkehelseinstituttet tror forskjellene i forventet levealder er mulig å gjøre noe med, men er usikker på hva som må til.

– Hvordan man skal gjøre det, det er tusenkronersspørsmålet. Det ser ikke som det er så mye som har funka hittil, så det er vanskelig å gjøre noe med i praksis, sier Strand.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger