Flere hundre ukrainere kan få beskjed om å reise hjem

– Vi må være sikre på at vi har et bærekraftig nivå på ankomstene til Norge, sier Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Da Russland angrep Ukraina vinteren 2022 innførte regjeringen raskt en ordning med kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina.

Den kollektive beskyttelsesordningen gir oppholdstillatelse uten en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet.

Siden har over 77.000 ukrainere søkt om kollektiv beskyttelse i Norge viser UDI sine oppdaterte tall.

Ukrainere som bodde i andre land da krigen brøt ut er ikke omfattet av ordningen, men har likevel fått bli i Norge fordi utreiseplikten for ukrainere har vært opphevet.

Nå gjeninnføres denne plikten for ukrainere. Samtidig starter UDI nå individuell behandling av disse asylsøknadene.

Det dreier seg om 800–1000 personer som i ytterste konsekvens kan få beskjed om å forlate Norge.

Verneplikt ikke grunnlag

Norske myndigheter har allerede tatt flere grep for å gjøre tilstrømningen av ukrainske flyktninger mer håndterlig.

– Det nye er at vi starter med individuell saksbehandling. Det gjør man ved å vurdere den enkeltes situasjon. Blant annet hvor man kommer fra, fortsetter Mehl.

Mange av de som nå får asylsøknadene sine behandlet er menn i stridsdyktig alder.

I en e-post til NRK skriver utlendingsmyndighetene:

Av ukrainere med ordinær asylsak til behandling i dag, er 370 (47 prosent) menn mellom 18 og 60 år.

Justisdepartementet opplyser i en e-post at risiko for å bli sendt ut i krigen mot Russland i utgangspunktet ikke gir grunnlag for opphold i Norge:

«Innkalling til verneplikt og tjenestegjøring i forbindelse med en krig er ikke forhold som i seg selv gir grunnlag for asyl i Norge. Dette må imidlertid vurderes konkret i den enkelte sak».

Trygge fylker

UDI har nå også gjort en ny vurdering av hvor utrygt det er å bo i Ukraina.

Tre regioner ansees nå som trygge, slik UDI vurderer det: Lviv, Volyn og Zakarpatska. Alle disse ligger helt vest i Ukraina.

UDI lister opp kriteriene de bruker i den nye asylpraksisen for Ukraina:

«Ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll, Russland eller opprørsgrupper ingen eller liten grad av kontroll og innflytelse. Lavt antall sikkerhetshendelser, lavt antall sivile tap.»

– Veldig optimistisk

– Den som tør å si at dette er trygge områder i Ukraina i mai 2024, det er i beste fall veldig optimistisk, sier generalsekretær Mads H. Almaas i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Almaas peker på at de trygge fylkene ligger nær grensen til Belarus, at Russland har kapasitet til å nå mål i hele Ukraina og utfallet av krigen er helt uforutsigbart.

Han mener den nye asylpraksisen innebærer en tydelig skille.

– Her sender jo Norge et signal om at den kollektive beskyttelsen som vi har vært stolte av siden krigsutbruddet i 2022, den er i spill. Her kan man risikere å bli sendt tilbake, fortsetter Almaas.

Vurderer flere innstrammingstiltak

Den kollektive beskyttelsesordningen for ukrainere har vært omdiskutert. I januar tok Høyre-leder Erna Solberg til orde for å stramme inn vernet, og viste til at det ikke var krigshandlinger i hele Ukraina.

– Hvilket system er det som kontrollerer hvem som er omfattet av kollektiv beskyttelse og ikke?

– For å få kollektiv beskyttelse må man fremsette en søknad hos politiet og utlendingsmyndighetene. Det er der det vurderes om man er omfatta, eller om søknaden må fremmes på ordinær måte. Sånn som alle andre asylsøkere fra andre land, sier Mehl.

Mehl varsler nå at de vurderer flere innstramminger.

– Det er 80.000 mennesker som har kommet hit og fått kollektiv beskyttelse. Det er viktig å hjelpe dem, men det er også en belastning på kommuner, det norske lokalsamfunnet som skal ta de imot og integrere de godt. Vi kan ikke utelukke at vi kommer til å stramme enda mer til, sier Mehl.

Mener innstramming virker

Forrige uke (20.–26. mai) søkte 311 om beskyttelse. Det er noe lavere enn samme uke tid i fjor. Da søkte 353 personer, og i tråd med en nedadgående tendens etter nyttår.

I en periode i fjor valgte godt over halvparten av alle ukrainere som reiste til Norden å reise til Norge.

Etter en lengre periode med høye ankomsttall, tok regjeringen flere grep før nyttår. Blant annet ble det presisert at Ukrainere som reiser til hjemlandet, kan miste oppholdstillatelsen.

I januar varslet regjeringen også at de planla innstramminger for gratis tannlege og støtte ved fødsel blant annet. Begrunnelsen var å få det norske tjeneste – og ytelsesnivået nærmere nivåene i andre nordiske land.

Justisminister Mehl og regjeringen er tydelig på at målet er at færre ukrainere skal komme til Norge.

– Vi så at Norge tok imot mange flere enn våre naboland i Norden. Derfor har vi strammet inn. Nå har andelen gått ned fra 60 prosent til cirka 35 prosent og vi vurderer fortsatt innstramminger, sier Mehl.