Strammer kraftig inn – juleferie i Ukraina kan gi oppholdsnekt

Krigen i Ukraina raser videre. Titusener av ukrainske flyktninger har funnet veien til Norge: Bare denne uken har Utlendingsdirektoratet mottatt 744 søknader om kollektiv beskyttelse.

Men nå strammer regjeringen grepet.

Gjennom adventstiden har justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) tatt en rekke grep, i håp om å bremse antall ankomster:

• 7. desember la hun fram nye krav til innkvartering, kutt i barnetrygd og kutt i tilgang til heimreiser.
• Det siste ble presisert i en instruks 12. desember: Ukrainere som reiser til hjemlandet, kan miste oppholdstillatelsen i Norge.
• 20. desember kom instruks om at ukrainere som også har statsborgerskap i et trygt land, ikke får midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.
• Og 21. desember foreslo Mehl å endre utlendingsloven. Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse kan måtte vente i opptil fem år før de kan få en tillatelse som danner grunnlag for permanent opphold i Norge. I dag er grensen tre år.

Bakgrunnen for Mehls grep er høye ankomsttall og spørsmål om Norge har for rause ordninger i forhold til nabolandene.

Hittil har det kommet 70 000 ukrainere til Norge.

Risiko å reise hjem

NRK har de siste dagene fortalt om ukrainere som forbereder seg på å feire jul i Norge.

Og det kan det være gode grunner til å gjøre, ifølge regjeringen. De har foreslått at oppholdstillatelsen her til lands skal henge i en tynn tråd for de som reiser hjem uten å ha en «legitim grunn».

I dag er regelen at utlendinger som har fått beskyttelse i Norge, kan miste oppholdstillatelsen sin dersom de reiser tilbake til landet de har flyktet fra.

Hittil har ukrainerne hatt unntak fra dette kravet, men det er det slutt på nå.

– Jeg ønsker nå å likebehandle ukrainere og andre nasjonaliteter når det gjelder konsekvensen av slike reiser, sier Mehl.

Hva som er en «legitim grunn» for å reise hjem, er det UDI som avgjør, ifølge statssekretær Even Eriksen (Ap) i Justisdepartementet.

– Men som hovedregel kan jeg nok påstå at feriereiser til et land du har søkt beskyttelse fra, i utgangspunktet ikke er legitimt, sier han til NRK.

På spørsmål om hvordan UDI vil følge opp instruksen, er svaret at etaten jobber med å få på plass rutiner og retningslinjer. UDI viser til denne beskjeden på sine hjemmesider:

– Du kan ikke lenger reise frem og tilbake mellom Ukraina og Norge hvis du har fått kollektiv beskyttelse, uten at det kan få konsekvenser for oppholdstillatelsen din, heter det.

– Det gjelder fra og med 12. desember 2023. Du kan reise tilbake til Ukraina dersom du har et legitimt formål med reisen, men det er svært få formål som vil godtas.

Økt midlertidighet

21. desember kom forslaget om å la ukrainerne vente i fem år på å få avklart om de får permanent opphold i Norge.

Tillatelser etter ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse gis for ett år av gangen og kan i dag forlenges i inntil tre år.

– Vil ikke økt midlertidighet gjør integreringen vanskeligere?

– Det kan du si, men nå er jo hele formålet bak en midlertidig kollektiv beskyttelse at den skal være midlertidig. Det er det vi har uttalt hele tiden, at i det øyeblikk krigen i Ukraina er ferdig og vunnet, er formålet at ukrainerne skal vende hjem, sier Eriksen.

Denne uken foreslo regjeringen dessuten at ukrainere som har statsborgerskap i et trygt land, ikke skal få midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.

– Vi den siste tiden sett at ukrainere med statsborgerskap i USA, Sverige, Ungarn eller Romania har søkt om beskyttelse i Norge. Regjeringen mener det er viktigere og mer riktig å prioritere beskyttelse for ukrainere som ikke har en slik trygg havn, sier Eriksen.

Lite motstand

De fleste endringene gjøres ved å endre forskrifter. Det betyr at regjeringen ikke trenger å gå veien via Stortinget for å endre kurs.

Men forslaget om å endre utlendingsloven, for å gi økt midlertidighet, skal til Stortinget. Forslaget er sendt på høring, med frist 15. februar.

På Stortinget vil det trolig være nok av partier som står klare til å gi Ap/Sp-regjeringen flertall.

– Forslagene er sendt på høring, og vi skal gå grundig inn i dette når forslaget kommer til Stortinget. Men vi er i utgangspunktet positive til dette, som også fremstår som en samordning med andre land, sier Mari Holm Lønseth (H) til NRK.

– Vi skal fortsatt stille opp for Ukraina, også med å ta imot flyktninger til Norge. Men mange kommuner er nå helt på bristepunktet og har mangel på kapasitet. Det vil være bra om det blir en likere fordeling mellom land i Norden.

Venstre er generelt skeptisk til regjeringens innstramminger og frykter de kan hemme integreringen.

Rødts Tobias Drevland Lund sier det kan være nødvendig å endre loven for å tilpasse seg en pågående krig. Men det er vanskelig å konkludere mens krigshandlingene pågår, mener han:

– Vi vil ikke konkludere på om dette er en endring vi støtter, før vi får mer informasjon om potensielle konsekvenser og ser fram til å lese høringsinnspillene som kommer inn.

Statssekretær Eriksen sier norske kommuner har gjort en stor jobb med å ta imot ukrainere:

– Men for at vi skal kunne gi et gått tilbud til dem som kommer hit, må innvandringspolitikken og antall ankomster være bærekraftig.