Per i dag her koronaviruset påvist hos over 600 personer i Norge. Det er gjennomført om lag 5000 tester av mistenkte tilfeller.
I en oppdatert risikovurdering knyttet til koronaepidemien i Norge, som ble publisert i dag, skriver FHI at man allerede antar at det skjer noe skjult spredning av smitte i samfunnet.
Med bakgrunn i dette forventer FHI at «epidemien snart begynner for alvor».
FHI skriver også man regner det for sikkert at man «før eller siden» får en covid-19-epidemi i Norge.
– Sannsynligvis starter den for alvor i løpet av våren eller sommeren. Helsekonsekvensene blir store, men vi er usikre på hvor store, skriver FHI i risikovurderingen.
– Vi vet for lite
I en tidlig risikovurdering, datert 25. februar, skrev FHI antallet nye koronatilfeller forventes å ligge på under 100 de første seks ukene. Drøye to uker etter at det første bekreftede tilfellet av koronasmitte ble påvist i Norge, er antallet smittede altså lang høyere.
Da VG på en pressekonferanse torsdag spurte FHI-direktør Stoltenberg om hvordan tallene ble slik, svarte Stoltenberg at man hadde estimert feil, og at det kommer til å bli estimert feil igjen i fremtiden, fordi man vet for lite.
Til NRK sier Stoltenberg at risikovurderingen, som altså ble offentliggjort i dag, i hovedsak ble utarbeidet til og med mandag denne uken.
Stoltenberg sier vurderingen dermed «ikke har rukket å ta opp i seg» den utviklingen man har sett de siste dagene. De siste tre dagene har det blitt bekreftet over 400 nye koronasmittede i Norge.
– Så vi har tatt forbehold i tidligere risikovurderinger, om at vi vet for lite, og at det er veldig vanskelig å si noe om fremtiden. Vi kan ikke lage prognoser, men skissere scenarioer. Jeg er usikker på om jeg ville skrevet disse tidsrammene i dag.
Stoltenberg sier FHI allerede er i gang med å lage nye risikoanalyser.
– Dette er ikke en prognose, det er et scenario. Det kunne ha vært laget mange andre scenarioer. I dette scenarioet har vi sagt at 2,2 millioner kan bli smittet.
– Umulig å fjerne viruset fra Norge
I det oppdaterte risikonotatet heter det at Norge nå er inne i fase to av fem når det gjelder spredning av epidemier.
Denne fasen kjennetegnes av «klynger med innenlands smitte», og tilfeller som ikke kan spores til utlandet eller kjente smittekilder i Norge.
– Vi håper og har indikasjoner på at smitten kan være i en tidlig fase. Den kan ha kommet lenger, og det kan dreie seg om mange mennesker som er smittet som vi ikke kjenner til, sier direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet.
FHI regner det derfor som umulig å fjerne viruset fra Norge.
Det handler om nå, er å forhindre at svært mange blir syke samtidig, blir det understreket i risikovurderingen.
– Uten tiltak vil en stor del av befolkningen rammes, og toppen av hovedbølgen vil etter disse modellberegningene nås etter noen måneder. Smitteverntiltak vil kunne bremse spredningen noe, avflate toppen og føre til at færre rammes, heter det i rapporten.
Kan vare til vinteren
Den neste fasen av epidemien kan komme raskt, spår FHI, og tror det bare vil gå dager eller få uker før hovedbølgen for alvor treffer noen deler av landet.
- FHI gjetter på at toppen av epidemien kan komme i mai, og vare fram til oktober.
- Fra august til desember gjetter FHI på at epidemien vil være på retur.
I notatet skriver FHI at man regner med at epidemien vil treffe hele landet, og nå en topp «i løpet av mange uker», for så å gå tilbake. Denne tilbakegangen ventes først «utpå høsten eller vinteren en gang».
Anbefaler egen covid-19-plan
FHI regner med at en stor del av befolkningen vil gjennomgå sykdommen. Helsetjenesten har allerede en plan for å håndtere en vanlig influensaepidemi.
FHI anbefaler nå at helsetjenesten planlegger etter et eget covid-19-planscenario. Det påpekes at dette ikke er en prognose, og at epidemien kan bli mildere eller verre.
Det er allerede kjent gjennom lekkasjer at FHI har planlagt for at 2,2 millioner mennesker kan bli smittet.
I den nye risikovurderingen heter det at norske helsemyndigheter har bedt helsetjenesten planlegge for et scenario der 733.000 mennesker blir syke av koronasmitte.
Dette scenarioet, som altså tar utgangspunkt i at 14 prosent av befolkningen blir syke, vil innebære at helsetjenesten «risikerer overbelastning».
Dette vil føre til at FHI antar at 22.000 personer trenger sykehusbehandling, og at 5.500 trenger intensivbehandling, i løpet av perioden epidemien varer.
På toppen av epidemien gjettes det på at 29.000 personer kan bli syke. 600 koronasmittede kan ha behov for intensivbehandling samtidig.
FHI har i tillegg utarbeidet et eget «verstefall-scenario». Her gjettes det på 1200 personer kan ha behov for intensivbehandling, samtidig.
Koronaviruset
Koronaviruset er et smittsomt lungevirus. Myndighetene har innført strenge tiltak for å stoppe spredningen.
Viruset smitter gjennom hoste og nysing, og sprer seg raskt. Man forventer en stor økning av antall smittede de nærmeste dagene og ukene.
Status i Norge
Dette kan du gjøre (og ikke)
Innlagte i Norge dag for dag
De økonomiske konsekvensene
Etter utbruddet av koronaviruset i Norge begynte Nav å publisere statistikk som gir løpende informasjon om konsekvensene av viruset.
Vi samler nøkkeltallene her for å vise hvordan koronaviruset rammer norske arbeidsplasser, og vil fortløpende komme med flere grafer som viser utviklingen for norsk økonomi og arbeidsliv.
Status i verden
Forbud og restriksjoner i Europa
Viktig informasjon
16.mars kom det nye råd for deg som er forkjølet Alle med symptomer på akutt luftveisinfeksjon skal holde seg hjemme, skriver Folkehelseinstituttet i nye, oppdaterte råd. Også de med lette symptomer som forkjølelse eller vondt i halsen bør holde seg hjemme i ett døgn etter at de blir symptomfri.
15.mars innførte regjeringen en ny forskrift som kan forby folk å være på hytta i en annen kommune enn der de bor. Det betyr at folk kan tvinges hjem med loven i hånd dersom det blir nødvendig.
I tillegg er det en lang rekke lokale bestemmelser og reiserestriksjoner.
For å stoppe spredning av Covid-19 og bidra til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester har Helsedirektoratet besluttet en rekke tiltak som gjelder fra torsdag 12. mars kl. 1800.
Følgende institusjoner stenges:
- Barnehager
- Barneskoler
- Ungdomsskoler
- Videregående skoler
- Universiteter og høyskoler
- Andre utdanningsinstitusjoner.
I tillegg blir en rekke arrangementer og virksomheter stengt:
- Kulturarrangementer
- Idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs
- Alle virksomheter i serveringsbransjen med unntak av serveringssteder der det foregår servering av mat, det vil si kantiner og spisesteder som kan legge til rette for at besøkende kan holde minst 1 meters avstand. Servering av mat skal ikke skje som buffet. Serveringsbransjen omfatter restaurant, bar, pub og uteliv.
- Treningssentre
- Virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, hulltaking(piercing) og liknende
- Svømmehaller, badeland og liknende
Helsepersonell som jobber med pasientbehandling forbys å reise til utlandet. Forbudet gjelder både tjenestereiser og privatreiser. Vedtaket gjelder fra 12.mars og foreløpig ut april 2020.
- Kollektivtransporttilbudet opprettholdes. Grunnen til dette er at folk med kritiske samfunnsfunksjoner skal komme seg til og fra jobb og kunne holde avstand til hverandre.
- Helsedirektoratet anmoder om å ikke besøke personer i institusjoner med sårbare grupper (eldre, psykiatri, fengsel etc).
Det anmodes til følgende om reiser:
- Det tilstrebes at innenlands transport skal gå mest mulig som normalt.
- Det oppfordres sterkt fra Helsedirektoratet til å unngå fritidsreiser
- Ikke gå på jobb eller skole, unngå reiser som ikke er strengt nødvendig (både innenlands og utenlands), unngå offentlig transport hvis du kan, unngå andre steder hvor du lett kommer nær andre, unngå nærkontakt med andre.
- Alle som kommer fra reiser utenom Sverige og Finland, skal i karantene, uavhengig om de har symptomer eller ikke. Tilbakevirkende kraft regnet fra 27. februar.
- Med virkning fra tirsdag vil også reiser til og fra Finland og Sverige bli rammet av karanteneregler.
Beredskapsutvalget anser at følgende 15 funksjoner er kritiske for samfunnet:
- Styring og kriseledelse
- Forsvar
- Lov og orden
- Helse og omsorg
- Redningstjeneste
- IKT-sikkerhet i sivil sektor
- Natur og miljø
- Forsyningssikkerhet
- Vann og avløp
- Finansielle tjenester
- Kraftforsyning
- Elektroniske kommunikasjonstjenester
- Transport
- Satellittbaserte tjenester
- Apotekene
Dette er symptomene
Har du spørsmål til helsemyndighetene?
Informasjonslinje om koronaviruset nås på telefonnummer: 815 55 015.
Folk som tror de kan være smittet, bes ringe fastlege eller legevakt på 116 117.
Det er viktig at folk som tror de kan være smittet, ikke møter opp hos legen, eller på legevakten, men blir hjemme og tar kontakt på telefon.
Oppdatert informasjon fra Folkehelseinstituttet finner du på denne lenken.
Dette bør du vite
Det første tilfellet av viruset i Norge ble bekreftet 26. februar.
Norske myndigheter har skaffet verktøy for å stille diagnose raskt, og har sendt ut retningslinjer til helseaktører over hele landet. Alle norske flyplasser og kommuneoverleger har også fått brev med instrukser.
Alle landets blodbanker har innført to ukers karantene for blodgivere som har reist til områder med pågående spredning av koronavirus.
For blodbanken i Oslo er det strengere, hvor alle som har vært i kontakt med noen som har vært i områder med pågående spredning av koronavirus, også får karantene.
Fra 14. mars 2020 fraråder Utenriksdepartementet nordmenn å reise til alle land med mindre det er helt nødvendig på grunn av den store spredningen av koronaviruset i disse områdene.
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ber alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har vært i områder med vedvarende spredning av koronavirus om å være hjemme fra jobb i 14 dager etter hjemkomst. Les mer om dette her.
Hva er et koronavirus?
Koronavirus SARS-CoV-2 (også omtalt som coronavirus eller 2019-ncov) er en virusfamilie som er oppkalt etter det de ser ut som under et mikroskop. De er runde og dekket med pigger som kan se ut som en krone.
Koronavirus kan føre til luftveisinfeksjoner. Noen kan være dødelige, andre mindre alvorlige.
Viruset er et såkalt RNA-virus. Det betyr at genmaterialet består av RNA i stedet for DNA, og gjør at viruset sprer seg raskt og mutasjoner forekommer hyppigere. 5. mars ble det kjent at koronaviruset har utviklet seg til to varianter. Den opprinnelige virustypen, kalt S-typen ser ut til å gi mild sykdom. Den andre versjonen, kalt L-typen er mer aggressiv og sprer seg raskere. Nå er det S-typen som øker i utbredelse etter at den hissige varianten har vært redusert siden januar.
Forskerne arbeider med å teste ut mulige vaksiner, men dette vil ta tid.
Hvor farlig er viruset?
Det varierer. Noen har fått milde symptomer, mens andre har blitt alvorlig syke og dødd.
Smittede kan få feber, hoste og pusteproblemer. I alvorlige tilfeller kan det utvikle seg til lungebetennelse, akutt lungesvikt og nyresvikt.
Antibiotika fungerer ikke på virus, og vanlig influensamedisin vil heller ikke fungere. Smittede som legges inn på sykehus får væsketilførsel og støtte til organer. Ellers må immunforsvaret gjøre jobben.
Antall smittede som dør holder seg lavt, ifølge Verdens helseorganisasjon. Mange av de omkomne var eldre eller hadde svak helse fra før av.
Hvor smittsomt er viruset?
Viruset smitter mellom mennesker via dråpesmitte, gjerne hosting og nysing. Det kan også sitte på overflater som dørhåndtak og gelendre.
Forskere regner med at det reelle tallet på smittede trolig er langt høyere enn det som er registrert.
Sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa, på tre måter:
- Gjennom luften ved at den syke nyser eller hoster slik at viruset pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn hos personer som står i nærheten.
- Ved direkte kontakt når den syke har fått viruset på hendene og overfører det ved kontakt med andre.
- Ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar eller gjenstander gjennom nys/host eller ved at den syke eller andre har hatt viruset på hendene, og andre kommer i kontakt med gjenstanden.
Hva gjøres for å stoppe det?
I Norge planlegger helsemyndighetene for at så mange som 25 prosent av befolkningen kan bli smittet. Tiltak som vurderes er å redusere bruken av offentlig transport, omdisponere helsepersonell og holde skoler og barnehager stengt. Folkehelseinstituttet informerer til befolkningen på denne siden.
Kinesiske myndigheter har isolert hele Wuhan og nabobyene. Det gjelder flere titalls millioner mennesker til sammen.
Wuhan har fått tilsendt nesten 1000 legeteam fra andre provinser i landet, og to nye sykehus ble bygget i rekordfart.
Mange kinesiske byer har innført restriksjoner på reising, og flere land har innført ekstra kontroller av reisende.
Forskere fra flere land arbeider med å lage en vaksine, men dette tar lang tid.
Hvor kommer viruset fra?
Viruset ble først oppdaget i byen Wuhan i Kina. Byen har 11 millioner innbyggere og ligger vest for Shanghai.
De første mistenkte smittetilfellene dukket opp i slutten av desember, og det første dødsfallet ble registrert 9. januar. De første tilfellene av korona-smitte mellom mennesker i Wuhan skjedde trolig allerede i midten av desember.
I likhet med lungevirusene Sars og Mers regner man med at viruset har smittet fra dyr. Det er foreløpig ikke sikkert hvilket dyr som er «synderen», men de mest sannsynlige smittekildene er slanger, flaggermus, grevlinger eller rotter.
Mange av de smittede jobbet eller oppholdt seg på sjømatmarkedet i Wuhan, der levende og nylig slaktede dyr er til salgs.
90 prosent av døde over 70 år
I notatet listes det også opp en rekke tiltak for å dempe spredningen av viruset, slik at helsetjenesten får bedre tid til å forberede seg på smittetoppen.
Ett av rådene er at alle som får symptomer som skyldes covid-19, uansett hvor man har vært, holder seg hjemme. Det presiseres at testing ikke er nødvendig.
Det er utarbeidet egne råd til personer i risikogruppen. For disse gjelder blant annet generelt råd om å unngå håndhilsing eller klemming, også med gjester.
I notatet heter det at FHI fortsatt er usikker på dødsrisikoen blant dem som blir smittet av koronaviruset, men at man «antar at den er godt under én prosent».
Dødsrisikoen for eldre over 70 år er imidlertid opptil 10 ganger høyere, og FHI anslår at 90 prosent av dødsfall i Norge vil være blant personer over 70 år. Det påpekes at en del at av disse vil dø i sykehjem eller i hjemmet, og ikke i sykehus.
Ikke alle dødsfallene vil bli klassifisert som covid-19-dødsfall. Med bakgrunn i dette regner FHI at dødeligheten blant de smittede blir godt under én prosent.