Torsdag sa helsedirektør Bjørn Guldvog at Helsedirektoratet, etter anmodning fra Folkehelseinstituttet, forbereder seg på et scenario der 25 prosent av Norges befolkning kan bli smittet av det nye koronaviruset.
– Vi har effektive og gode tiltak for å unngå at vi havner i den situasjonen, men vi må planlegge for den, sa Guldvog.
Elisabeth Longva, avdelingsdirektør for Samordning og beredskap i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Foto: Martin H. W. Zondag / NRKDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er tydelige på at en situasjon der 25 prosent av befolkningen i Norge er smittet, vil få store konsekvenser.
– Dersom et slikt scenario slår inn, vil det bli synlig i samfunnet. Det er noe vi må forberede oss på, sier Elisabeth Longva, avdelingsdirektør for samordning og beredskap i DSB.
- Les også: Alt du bør vite om det nye koronaviruset
– Ikke bekymret
Verdens helseorganisasjon har uttalt at man allerede vurderer om spredningen av det nye koronaviruset kan defineres som en pandemi, ifølge Fortune. En pandemi er det samme som en omfattende epidemi, altså økt hyppighet av en bestemt sykdom.
Longva i DSB påpeker at norske myndigheter er godt forberedt på en pandemi-lignende situasjon.
Hun forklarer at slike forberedelser gjøres uavhengig av om det er sannsynlig at en slik situasjon faktisk inntreffer.
Selv går hun ikke rundt og er redd.
– Det viktigste hver av oss kan gjøre nå er å lytte til helsemyndighetenes råd, så vi kan begrense smitte. Når sykdommen etter hvert begynner å materialisere seg rundt omkring i samfunnet er det også viktig at vi tar vare på hverandre, og er en god venn.
- Bakgrunn:
Bjørn Guldvog, helsedirektør i Helsedirektoratet, holdt torsdag pressekonferanse om tiltak mot spredning av det nye koronaviruset.
– En del i helsevesenet kan bli syke
Longva er tydelig på at en situasjon der 25 prosent av Norges befolkning er smittet, først og fremst vil være alvorlig for eldre og sårbare.
– Det innebære særlig at vi sjekker hvordan det går med enslige naboer, og spør om det er er noe vi kan bidra med, dersom de blir syke.
Longva forklarer at konsekvensene av at en firedel av Norges befolkning er smittet vil være store for helsevesenet og norsk næringsliv.
– Helsemyndighetene sier at en eventuell pandemi først og fremst vil påvirke helsetjenesten, fordi de vil bli presset på kapasitet. Det vil også være en del i helsevesenet som blir syke, og ikke kan gjennomføre arbeidsoppgavene sine, sier Longva.
Hun mener det er viktig at helseforetakene legger planer for at det kan komme flere pasienter, og at behovet for respirator-kapasitet kan øke. Helsedirektoratet sa torsdag at annen nødvendig sykehusbehandling kan bli utsatt, dersom situasjonen man planlegger for, faktisk inntreffer.
– Økonomien allerede påvirket
Når det gjelder norske bedrifter, oppfordrer DSB alle til å gå gjennom pandemiplanene sine.
Dette innebærer å vurdere om enkelte arbeidestakere kan overtas av andre, som pensjonister, i en periode, dersom sykefraværet blir høyt.
– Økonomien blir også påvirket, det ser vi allerede. Når vi planlegger for mange smittede, så vil det også ha betydning for arbeidskraften, påpeker Longva.
Hovedindeksen på Oslo Børs falt med over 11 prosent i løpet av uken. Det er det verste resultatet siden 2011. Det også meldt om at bedrifter har permittert ansatte, fordi man ikke får levert viktige deler fra Kina.
- Kommentar:
Oslo Børs hadde denne uken det verste resultatet siden 2011.
Foto: Anne Cecilie Remen / NRK«Worst case»-scenario
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har allerede gjort en analyse av hva et hypotetisk scenario, der 25 prosent av befolkningen er smittet av et influensavirus, vil bety for Norge.
Risikoanalysen er gjengitt i DSB-rapporten «Analyser av krisescenarioer 2019». Her er de viktigste konsekvensene av et slikt, mulig scenario, gjengitt slik:
- Mer enn 35.000 sykehusinnleggelser á 12 dager og 27.000 andre innleggelser i løpet av fire måneder: Ekstraordinære utgifter på mer enn 5 milliarder kroner.
- Dødsfall og sykefravær blant ansatte og ansattes barn, kan føre til at 700.000 arbeidstakere blir borte fra jobb i gjennomsnitt 10 dager: Sykefraværet vil medføre i overkant av 14 milliarder kroner i tapt arbeidsinnsats.
Longva påpeker at overførbarheten av rapporten til dagens situasjon er diskutabel, og forklarer at analysen er en «tenkt historie», der man tatt utgangspunkt i et annet virus enn det nye koronaviruset.
– Vi kan ikke overføre funnene fra en scenario-analyse, til en reell hendelse, eller den situasjonen vi står i nå. Men at det er noe å lære av den analysen, det er jeg sikker på, sier Longva.
I forrige uke ble et tog fra Italia stoppet på grensen til Østerrike, på grunn av mistanke om mulig koronasmitte.
Foto: Matthias Schrader / AP/NTB Scanpix– Tenkt gjennom på forhånd
Longva understreker at det er helsemyndighetene som må vurdere hvor sannsynlig det er at 25 prosent befolkningen faktisk blir smittet.
Longva sier hun har et behov for å understreke at et slikt scenario uansett er noe norske myndigheter er godt forberedt på, og at det finnes mange tiltak som kan iverksettes for å redusere konsekvensene av et større utbrudd.
– Det finnes en nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa som inneholder detaljerte tiltaks- og beredskapsplaner for departementer og virksomheter med beredskapsansvar.
Longva oppfordrer folk til å beholde roen, og advarer blant annet mot å hamstre matvarer.
– Dette er ikke en situasjon som plutselig bare oppstår, som ikke myndighetene har tenkt gjennom. Vi har tenkt gjennom det på mange ulike vis, og mange har planlagt for det lenge, sier Longva.
Koronaviruset
Koronaviruset er et smittsomt lungevirus. Myndighetene har innført strenge tiltak for å stoppe spredningen.
Viruset smitter gjennom hoste og nysing, og sprer seg raskt. Man forventer en stor økning av antall smittede de nærmeste dagene og ukene.
Status i Norge
Dette kan du gjøre (og ikke)
Innlagte i Norge dag for dag
De økonomiske konsekvensene
Etter utbruddet av koronaviruset i Norge begynte Nav å publisere statistikk som gir løpende informasjon om konsekvensene av viruset.
Vi samler nøkkeltallene her for å vise hvordan koronaviruset rammer norske arbeidsplasser, og vil fortløpende komme med flere grafer som viser utviklingen for norsk økonomi og arbeidsliv.
Status i verden
Forbud og restriksjoner i Europa
Viktig informasjon
16.mars kom det nye råd for deg som er forkjølet Alle med symptomer på akutt luftveisinfeksjon skal holde seg hjemme, skriver Folkehelseinstituttet i nye, oppdaterte råd. Også de med lette symptomer som forkjølelse eller vondt i halsen bør holde seg hjemme i ett døgn etter at de blir symptomfri.
15.mars innførte regjeringen en ny forskrift som kan forby folk å være på hytta i en annen kommune enn der de bor. Det betyr at folk kan tvinges hjem med loven i hånd dersom det blir nødvendig.
I tillegg er det en lang rekke lokale bestemmelser og reiserestriksjoner.
For å stoppe spredning av Covid-19 og bidra til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester har Helsedirektoratet besluttet en rekke tiltak som gjelder fra torsdag 12. mars kl. 1800.
Følgende institusjoner stenges:
- Barnehager
- Barneskoler
- Ungdomsskoler
- Videregående skoler
- Universiteter og høyskoler
- Andre utdanningsinstitusjoner.
I tillegg blir en rekke arrangementer og virksomheter stengt:
- Kulturarrangementer
- Idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs
- Alle virksomheter i serveringsbransjen med unntak av serveringssteder der det foregår servering av mat, det vil si kantiner og spisesteder som kan legge til rette for at besøkende kan holde minst 1 meters avstand. Servering av mat skal ikke skje som buffet. Serveringsbransjen omfatter restaurant, bar, pub og uteliv.
- Treningssentre
- Virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, hulltaking(piercing) og liknende
- Svømmehaller, badeland og liknende
Helsepersonell som jobber med pasientbehandling forbys å reise til utlandet. Forbudet gjelder både tjenestereiser og privatreiser. Vedtaket gjelder fra 12.mars og foreløpig ut april 2020.
- Kollektivtransporttilbudet opprettholdes. Grunnen til dette er at folk med kritiske samfunnsfunksjoner skal komme seg til og fra jobb og kunne holde avstand til hverandre.
- Helsedirektoratet anmoder om å ikke besøke personer i institusjoner med sårbare grupper (eldre, psykiatri, fengsel etc).
Det anmodes til følgende om reiser:
- Det tilstrebes at innenlands transport skal gå mest mulig som normalt.
- Det oppfordres sterkt fra Helsedirektoratet til å unngå fritidsreiser
- Ikke gå på jobb eller skole, unngå reiser som ikke er strengt nødvendig (både innenlands og utenlands), unngå offentlig transport hvis du kan, unngå andre steder hvor du lett kommer nær andre, unngå nærkontakt med andre.
- Alle som kommer fra reiser utenom Sverige og Finland, skal i karantene, uavhengig om de har symptomer eller ikke. Tilbakevirkende kraft regnet fra 27. februar.
- Med virkning fra tirsdag vil også reiser til og fra Finland og Sverige bli rammet av karanteneregler.
Beredskapsutvalget anser at følgende 15 funksjoner er kritiske for samfunnet:
- Styring og kriseledelse
- Forsvar
- Lov og orden
- Helse og omsorg
- Redningstjeneste
- IKT-sikkerhet i sivil sektor
- Natur og miljø
- Forsyningssikkerhet
- Vann og avløp
- Finansielle tjenester
- Kraftforsyning
- Elektroniske kommunikasjonstjenester
- Transport
- Satellittbaserte tjenester
- Apotekene
Dette er symptomene
Har du spørsmål til helsemyndighetene?
Informasjonslinje om koronaviruset nås på telefonnummer: 815 55 015.
Folk som tror de kan være smittet, bes ringe fastlege eller legevakt på 116 117.
Det er viktig at folk som tror de kan være smittet, ikke møter opp hos legen, eller på legevakten, men blir hjemme og tar kontakt på telefon.
Oppdatert informasjon fra Folkehelseinstituttet finner du på denne lenken.
Dette bør du vite
Det første tilfellet av viruset i Norge ble bekreftet 26. februar.
Norske myndigheter har skaffet verktøy for å stille diagnose raskt, og har sendt ut retningslinjer til helseaktører over hele landet. Alle norske flyplasser og kommuneoverleger har også fått brev med instrukser.
Alle landets blodbanker har innført to ukers karantene for blodgivere som har reist til områder med pågående spredning av koronavirus.
For blodbanken i Oslo er det strengere, hvor alle som har vært i kontakt med noen som har vært i områder med pågående spredning av koronavirus, også får karantene.
Fra 14. mars 2020 fraråder Utenriksdepartementet nordmenn å reise til alle land med mindre det er helt nødvendig på grunn av den store spredningen av koronaviruset i disse områdene.
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ber alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har vært i områder med vedvarende spredning av koronavirus om å være hjemme fra jobb i 14 dager etter hjemkomst. Les mer om dette her.
Hva er et koronavirus?
Koronavirus SARS-CoV-2 (også omtalt som coronavirus eller 2019-ncov) er en virusfamilie som er oppkalt etter det de ser ut som under et mikroskop. De er runde og dekket med pigger som kan se ut som en krone.
Koronavirus kan føre til luftveisinfeksjoner. Noen kan være dødelige, andre mindre alvorlige.
Viruset er et såkalt RNA-virus. Det betyr at genmaterialet består av RNA i stedet for DNA, og gjør at viruset sprer seg raskt og mutasjoner forekommer hyppigere. 5. mars ble det kjent at koronaviruset har utviklet seg til to varianter. Den opprinnelige virustypen, kalt S-typen ser ut til å gi mild sykdom. Den andre versjonen, kalt L-typen er mer aggressiv og sprer seg raskere. Nå er det S-typen som øker i utbredelse etter at den hissige varianten har vært redusert siden januar.
Forskerne arbeider med å teste ut mulige vaksiner, men dette vil ta tid.
Hvor farlig er viruset?
Det varierer. Noen har fått milde symptomer, mens andre har blitt alvorlig syke og dødd.
Smittede kan få feber, hoste og pusteproblemer. I alvorlige tilfeller kan det utvikle seg til lungebetennelse, akutt lungesvikt og nyresvikt.
Antibiotika fungerer ikke på virus, og vanlig influensamedisin vil heller ikke fungere. Smittede som legges inn på sykehus får væsketilførsel og støtte til organer. Ellers må immunforsvaret gjøre jobben.
Antall smittede som dør holder seg lavt, ifølge Verdens helseorganisasjon. Mange av de omkomne var eldre eller hadde svak helse fra før av.
Hvor smittsomt er viruset?
Viruset smitter mellom mennesker via dråpesmitte, gjerne hosting og nysing. Det kan også sitte på overflater som dørhåndtak og gelendre.
Forskere regner med at det reelle tallet på smittede trolig er langt høyere enn det som er registrert.
Sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa, på tre måter:
- Gjennom luften ved at den syke nyser eller hoster slik at viruset pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn hos personer som står i nærheten.
- Ved direkte kontakt når den syke har fått viruset på hendene og overfører det ved kontakt med andre.
- Ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar eller gjenstander gjennom nys/host eller ved at den syke eller andre har hatt viruset på hendene, og andre kommer i kontakt med gjenstanden.
Hva gjøres for å stoppe det?
I Norge planlegger helsemyndighetene for at så mange som 25 prosent av befolkningen kan bli smittet. Tiltak som vurderes er å redusere bruken av offentlig transport, omdisponere helsepersonell og holde skoler og barnehager stengt. Folkehelseinstituttet informerer til befolkningen på denne siden.
Kinesiske myndigheter har isolert hele Wuhan og nabobyene. Det gjelder flere titalls millioner mennesker til sammen.
Wuhan har fått tilsendt nesten 1000 legeteam fra andre provinser i landet, og to nye sykehus ble bygget i rekordfart.
Mange kinesiske byer har innført restriksjoner på reising, og flere land har innført ekstra kontroller av reisende.
Forskere fra flere land arbeider med å lage en vaksine, men dette tar lang tid.
Hvor kommer viruset fra?
Viruset ble først oppdaget i byen Wuhan i Kina. Byen har 11 millioner innbyggere og ligger vest for Shanghai.
De første mistenkte smittetilfellene dukket opp i slutten av desember, og det første dødsfallet ble registrert 9. januar. De første tilfellene av korona-smitte mellom mennesker i Wuhan skjedde trolig allerede i midten av desember.
I likhet med lungevirusene Sars og Mers regner man med at viruset har smittet fra dyr. Det er foreløpig ikke sikkert hvilket dyr som er «synderen», men de mest sannsynlige smittekildene er slanger, flaggermus, grevlinger eller rotter.
Mange av de smittede jobbet eller oppholdt seg på sjømatmarkedet i Wuhan, der levende og nylig slaktede dyr er til salgs.