NRK Meny
Normal

Fatema (11) returnert til Afghanistan: – Få oss hjem til Norge!

Fatema Rahimi og familien ble tvangsreturnert til Afghanistan. Nå er eksplosjoner utenfor hjemmet en del av hverdagen – i en by der de ikke kjenner noen.

Fatema Rahimi

TVANGSRETURNERT: Fatema (11) og familien bodde fire år og fire måneder på Ål i Buskerud. I fjor ble det lengeværende asylbarnet returnert til Kabul sammen med familien. Nå ber Fatema om hjelp til å komme tilbake. Video: Sverre Hjelleset.

Sammen med foreldrene Mohammad Hassan Rahimi og Masooma Rahimi ble Fatema (11) og hennes to søsken Nasir Ahmad (8) og Mohammad Amin (15) tvangsutsendt til Kabul i Afghanistan 20. januar 2014. Da hadde familien bodd nesten fire og et halvt år i Ål i Hallingdal.

Denne uken ble avslaget på asylsøknaden prøvd for retten. Familiens forsvarer Jostein Løken sier at Fatema deltok på rettsmøtet i Oslo tingrett via en videoforbindelse. Ifølge Løken beskrev det utsendte, lengeværende asylbarnet en «uutholdelig og farlig bosituasjon i Kabul», og kom med en desperat bønn om hjelp.

– Vi har det helt forferdelig her, og er livredde. Få oss hjem, skrek Fatema. Hun var oppsvulmet i ansiktet, og det var helt forferdelig å se og høre henne. De fleste i salen ble gråtkvalt, sier Løken til NRK.

Onsdag ble det også kjent at Afghanistan truer med å stenge grensen dersom Norge ikke bremser den økende tvangsreturneringen til landet.

Fredag kom Justisdepartementet med en ny instruks som sier at barnefamilier bare skal henvises til internflukt i Afghanistan dersom de har nettverk og ressurser til å etablere seg i området.

Rahimi-familien i Kabul

ASYLBARNA: Dette bildet er fra en av de få gangene de lengeværende asylbarna Fatema (11), Nasir Ahmad (8) og Mohammad Amin (15) er utenfor hjemmet i Kabul. 15-åringen befinner seg nå i et lukket flyktningmottak i Hellas etter et mislykket rømningsforsøk.

Foto: Sverre Hjelleset / Privat

– Jeg vil bare til Norge

«Støttegruppen for familien Rahimi» i Buskerud-kommunen Ål fikk Sverre Hjelleset fra Kirkens Bymisjon til å besøke og dokumentere familiens boforhold i krigsherjede Kabul. Flere ganger har Hjelleset besøkt familien som lever i skjul, og gitt dem penger fra støttegruppa.

Fatema Rahimi

VIL HJEM: Fatema lurer på når hun kan komme hjem igjen.

Foto: Privat

Ifølge ham og støttegruppen bor familien i et 15 kvadratmeters garasjelignende hjem. Uten vann og toalett, og med sporadisk strøm. Barna sier de savner vennene i Norge, er livredde for Taliban-angrep og nekter å gå på skolen. De har ett eneste ønske, og det er å få komme tilbake til Norge.

– Det er helt sykt, og jeg vil bare til Norge. Jeg kan bare ikke være her. Jeg vet ikke hvorfor jeg ble sendt hit, og jeg har i hvert fall ikke gjort noe for å havne her, sier Fatema i opptaket fra Hjelleset.

– Noen må hjelpe oss. Vi har ikke hus og mat. Vi har ingenting her, sier hennes åtte år gamle lillebror, Nasir Ahmad, som bare snakker norsk.

Familien Rahimi i Kabul

KUMMERLIGE BOFORHOLD: Familien bor i et 15 kvadratmeters garasjelignende hjem. Uten vann og toalett, og med sporadisk strøm.

Foto: Sverre Hjelleset / Privat

En time til å pakke

Rahimi-familien kom til Norge i 2009, og bodde på asylmottak på Torpo i Ål i over fire år, men fikk etter hvert avslag på asylsøknaden om opphold på humanitært grunnlag. Avslaget fra Utlendingsdirektoratet (UDI) ble i 2011 anket til Utlendingsnemnda (UNE), som også avslo klagen.

Familien kommer fra den krigsherjede provinsen Uruzgan i Afghanistan. Det var for farlig å sende dem dit, men UNE begrunnet vedtaket med at returforholdene var gode nok i Kabul – selv om familien verken har familie, venner eller nettverk der. UNE mener også at de lengeværende asylbarnas tilknytning til Norge ikke var sterke nok.

Klokken 05 om morgenen 19. januar 2014 ble familien vekket av utlendingspolitiet i sitt hjem på det mottaket på Torpo. Dagen etter ble de sendt ut av landet.

– Farlig sted

Løken mener at avslaget på asylsøknaden er ugyldig. Løken prosederte denne uken på at UNE og staten har basert seg på gale opplysninger i vurderingen av søknaden, og at både avslaget og tvangsreturen bryter med FNs høykommissær for flyktninger.

– Ifølge FNs høykommissær for flyktninger og UDI var ikke returforholdene gode nok, men UNE mente det motsatte. Det er helt hjerterått å se situasjonen til familien. De går nesten ikke ut av hjemmet. De hører stadige eksplosjoner og skudd som blir avfyrt utenfor hjemmet. Nye rapporter viser samtidig at sikkerhetssituasjonen er forverret i Kabul, sier advokaten.

Afghansk UD karakteriserer landet som et farlig sted å være, med store økonomiske problemer, og mangel på husrom, arbeidsplasser og skoletilbud.

Advokat Jostein Løken

DOMMEN ER VENTET OM TO UKER: Advokat Jostein Løken håper at dommen som er ventet om to uker, sørger til slutt for å bringe Rahimi-familien tilbake til Norge.

Foto: Frode Meskau / NRK

Alpinentusiaster

Et av medlemmene i støttegruppen hjemme i Ål er Espen Karlsen.

– Det er vanvittig å sende ut en familie som har vært så lenge i Norge, sier Karlsen til NRK.

Han beskriver en godt integrert familie, med mange venner i lokalsamfunnet, og aktive barn i alpingruppa. Fatema kjører slalåm, spiller fotball og gitar, synger i kor og var politimester Bastian i Kardemommeby,

– Fatema gikk i samme klasse som min datter. De er fremdeles gode venninner, og snakket sammen på telefon senest på søndag. Fatema lurer selvsagt på når hun kan komme hjem igjen. Bosituasjonen deres er uegnet for en familie. De har det rett og slett ikke bra, sier Karlsen.

Han tror neppe at familien hadde overlevd i Kabul uten hjelp fra frivillige. Folk har bidratt med penger, klær og også skolebøker.

– Barna har jo ikke mulighet til å gå på skole der nede. Ikke kan foreldrene jobbe. Hele situasjonen er forferdelig for dem. De opplever å være i reell livsfare, og de er livredde for å gå ut, sier han.

Nasir Ahmad Rahimi

BER OM HJELP: Nasir Ahmad (9) sier at de har ingenting i Kabul, og ber om hjelp til å komme tilbake til Norge. Video: Sverre Hjelleset.

«Trygt og tilgjengelig»

Seksjonssjef i UNE, Ingunn Halle, skriver fredag i en e-post til NRK at saken står for retten, og at de derfor ikke har noen kommentarer til kritikken fra Rahimi-familiens forsvarer.

– Det er Justisdepartementet som vurderer alle forhold knyttet til returavtalen. Dersom UNE mente det var fare for familien, ville familien ha fått bli i Norge, skriver Halle.

Ifølge Løken bestred UNE og staten at vedtaket og beslutningene lider av mangler som kan medføre ugyldighet. UNE mener at reglene i utlendingsloven er fulgt, og at saken er i tråd med gjeldende praksis.

I UNEs vedtak ble det konkludert med at Rahimi-familien ble vernet mot retur til deres hjemsted i provinsen Uruzgan. Det skyldes den generelle sikkerhetssituasjonen der. Derfor ble familien henvist til internflukt til Kabul, da dette ble ansett som et «trygt, tilgjengelig og ikke urimelig alternativ».

Praksis i UNE er at barn i skolepliktig alder med mer enn ett års skolegang og minst fire og et halvt års oppholdstid i utgangspunktet anses å ha tilknytning til landet, noe som kan danne grunnlag for oppholdstillatelse. Rahimi-barna hadde oppholdt seg i Norge i fire år og fire måneder da de ble sendt ut av landet.

Far og sønn

GODT INTEGRERTE: Karlsen beskriver en godt integrert familie, med mange venner i lokalsamfunnet, og aktive barn i alpingruppa. Her er far og den yngste sønnen på skitur i Ål.

Asylbarn har blitt sendt ut i rekordfart

Justisminister Anders Anundsen (Frp) sa før jul at «det åpnet seg returmulighet» til blant annet Afghanistan, da han forklarte hvorfor rekordmange lengeværende asylbarn ble sendt ut av landet i 2014. Uttalelsen kom en måned etter at afghanske myndigheter i en skriftlig hemmeligstemplet protest advarte mot tvangsreturene.

Regjeringen lovet i fjor høst at de lengeværende asylbarna skulle skjermes fra uttransportering. Men beskjeden nådde aldri politiet og asylbarn har blitt sendt ut i rekordfart så langt i år, har Bergens Tidende avdekket.

Anundsen har fra Stortingets talerstol beklaget formaliteter knyttet til regjeringens oppfølging av asylavtalen mellom regjeringen og Venstre og KrF. Avtalen slår fast at hensynet til barns beste skal tillegges større vekt enn før. Den 6. februar må Anundsen møte til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om asylbarnsaken.

Anders Anundsen

HOLDT UNNA BREV: Protesten fra afghanske myndigheter mot tvangsreturene av asylbarn ble sendt allerede i november i fjor. Justisminister Anders Anundsen har ikke opplyst om brevet til kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, som gransker asylbarnsaken.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger