Fant sjelden skapning på stranden: – Skulle tro det kom fra Mars

– Jeg trodde først det var plast eller søppel. Det var blått med hvite skar. Da det beveget på seg skjønte jeg at det var levende, forteller Siw Tronsvang (54) til NRK.

Sammen med en venninne, hadde Tronsvang gått tur på Einarsneset i Farsund fredag denne uken.

Her kom de plutselig over et merkelig syn langs stranden.

– Det var som to hvite trekanter som hang sammen, så var de også blå utenpå og inni. Vi turte ikke ta på det i tilfelle det var giftig. Skulle tro det kom fra Mars, sier Tronsvang.

• Se spekkhoggernes lek med forskerne: – Ikke noe vi ser til vanlig

Kjent for å være en sjelden gjest

Totalt hadde det langt rundt tolv lignende «trekanter» langs strandkanten.

Noe av det Tronsvang spesielt la merke til, var at alle hadde en hale med en slags «skumkule» på enden.

– I denne hang det alt fra fjær til trebiter og tang, forteller hun.

En som vet hvilket vesen det er snakk om, er marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond Fredrik Myhre.

– Dette er kjent for å være en sjelden gjest som kan dukke opp her hos oss innimellom, sier han.

Arten de to venninnene hadde kommet over, er en bøyerur. Dette er en av mange forskjellige rurarter og denne finnes nesten over hele verden.

Men i Norge er den ikke like ofte å finne.

– Det er likevel ikke veldig overraskende at den er her fra tid til annen. Dette er en art som liker å flytte på seg og som driver rundt med havstrømmene og vind. Dermed kan den også komme drivende her til oss på norske strender, sier Myhre.

Skumkulen Tronsvang hadde sett, forklarer han er et flytelement ruren lager selv, nettopp for å kunne flytte på seg.

– De er avhengige av å kunne holde seg fast i noe for å komme seg rundt i havet. Ved å lage en skumlignende kule har de noe å bo på mens de reiser, forklarer Myhre.

• Denne maneten er dårlig nytt for torsken
• Politiet måtte redde mann fra selskapssykt ekorn

Ikke nødvendigvis en god nyhet

Men marinbiologen påpeker også hvordan dette føyer seg inn i rekken av mer sjeldne, fremmede arter som stadig dukker opp oftere og oftere.

Dette gjelder ikke bare bøyerur, men også arter som månefisk, sverdfisk, gullflankedelfin og den beryktede stillehavsøstersen, eksemplifiserer Myhre.

– Dette er arter som ikke vanligvis har vært gjester i norske farvann, men som nå blir vanligere. En av hovedgrunnene til dette er nok fordi havet stadig blir varmere på grunn av klimaendringene, sier han, og legger til at flere arter flytter seg til nye havområder på grunn av dette.

Myhre drar også frem norske, klassiske arter, som torsk og makrell, som eksempler.

Makrell er nå blitt vanlig å finne på noen tider av året selv så langt nord som på Svalbard. Torsken flytter seg også lenger nord og øst enn tidligere. Dette tror forskerne er på grunn av endret mattilgang og økte temperaturer i havet.

– Det er tydelig at det er flere ting i havet som er i endring. Mye tror forskerne skyldes menneskeskapte klimagassutslipp som er i full gang med å endre klimaet på planeten vår, sier Myhre.

– Så bøyerur langs stranden er ikke en positiv nyhet?

– Nå er det sånn at sjeldne arter vil dukke opp fra tid til annen. Enkelttilfellene er ikke nødvendigvis negativ, men det er summen av mange slike historier som utgjør en negativ nyhet, forteller han.

Selv om det blir spekulasjoner, sier Myhre også at bøyeruren potensielt kan ta plassen til andre arter, på samme måte som stillehavsøstersen har begynt å gjøre.

– Får man hyppigere tilfeller av denne arten vil den kunne trenge plassen til andre. Den kan også ha med seg sykdommer som er truende for norske rur, men det er ikke noe som tilsier at det vil skje med det første, sier Myhre.

• Varsler «økt sannsynlighet» for ekstreme temperaturer frem til 2022