Denne maneten er dårlig nytt for torsken

Varmere vann gjør at nye og uvelkomne arter har beveget seg inn i Trondheimsfjorden.

Kronemanet

Kronemaneten har tatt over torskens plass på toppen av næringskjeden, sier forsker.

Foto: Sintef-Janus prosjektet / NTNU

En eksplosjon av maneter kalt Periphylla periphylla er et voksende problem i Trondheimsfjorden, skriver nettstedet gemini.no.

Manentene blir ellers kalt for kronemaneter, og de er svært effektive rovdyr, ifølge professor emeritus i biologi ved NTNU, Jarle Mork.

– Maneter som disse har eksistert i 500 millioner år. De har noen triks i ermet, sier Mork til gemini.

Den blir av Mork beskrevet som en «opportunistisk art», og tilpasser seg de varme forholdene i Trondheimsfjorden langt bedre enn torsken.

Kronemaneter spiser raudåte og annen torskemat. Men som effektive rovdyr spiser de også torskelarver annen småfisk. Mat som normalt ville gått til torsken. De slimete skapningene som kan leve i 30 år eller mer, fyller fiskernes garn i Trondheimsfjorden, skriver gemini.

Kritisk for fangsten

Siden kronemanetens inntog i Trondheimsfjorden i år 2000, har fangsten av torsk gått ned med hele 60 prosent. Manetene, i tillegg til andre faktorer som at sild, hyssing og sei har blitt en større del av den fangsten, og prisfallet på torsk, har gjort det vanskelig å leve av torskefangst, melder gemini.

Kronemanet

Fiskere kan risikere at garnene blir fylt opp av kronemaneter i stedet for torsk og annen fisk.

Foto: Sintef/Janus-prosjektet / NTNU

Det har blitt langt færre torskefiskere i Trondheimsfjorden siden manetens inntog, og de må i større grad basere seg på ekstrainntekter i form av blåskjelloppdrett, og fiske etter krabbe og kreps.

Potensiell katastrofe

Trondheimsfjorden har alltid hatt flere maneter, men ingen av de kan sammenlignes med kronemaneten. De lever i svært lang tid, reproduserer til alle tider på året og liker samme type mat som torsk og andre fiskearter spiser. Det gjør de til en potensiell katastrofe, skriver gemini.

Verrabotn skal være hardest rammet av manetene. Mork sier til gemini at Verrabotn nærmest fungerer som en felle for manetene. Siden 2008 har biologer anslått at det kan være så mye som i overkant av 20.000 tonn med kronemaneter innerst i fjorden.