Stillehavsøstersen er utvilsomt en delikatesse, og på verdensbasis er den dobbelt så stor som laks som oppdrettsprodukt. Men når den får yngle fritt i sjøen, kan den gjøre stor skade.
– Den opptrer som et glasskår. Den foretrekker grunne viker, altså de samme stedene som småbarnsfamilier gjør. Hvis du tråkker på den, vil den skjære seg inn i kjøttet, og knekke av inne i såret. Så dette er ikke noe for små barneføtter, sier forsker Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttet.
- LES OGSÅ: Knivskarp østers truer strandlivet
- LES OGSÅ: Stillehavsøstersen sprer seg til svaberg
Stillehavsøstersen har allerede fått et godt fotfeste langs Skagerrak-kysten. På grunn av Rogalands strategiske plassering, der sør blir til vest som så bli til nord, blir fylket en del av kartleggingen som starter til høsten. Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland samarbeider med Havforskningsinstituttet.
Er her allerede
– Rogaland er starten av Vestlandskysten, og vi ser for oss larver fra stillehavsøsters herfra vil drive nordover til Trøndelag og Nordland. Derfor er det viktig å ha oversikt over bestandene i Rogaland, sier Bodvin.
Tidligere undersøkelser viser at Hafrsfjord ved Stavanger er en god yngleplass for de sylkvasse skjellene.
– Hafrsfjord er en det vi kaller et «reproduction refugee», det vil si et innelukket område som har høy vanntemperatur sommerstid, og dermed er et ideelt gyteområde for stillehavsøsters. Det er også påvist en større bestand i Karmsundet, og enkeltskjell er funnet i Boknafjorden, sier Bodvin.
Havforskeren ser altså begrensningene for friluftsaktiviteter som den største negative påvirkningen av stillehavsøsters. For det er ennå ikke dokumentert gjennom forskning om denne arten av østers ødelegger for andre naturlige arter. Fylkesmannen i Rogaland mener det er viktig å få oversikt og mer kunnskap om utbredelsen av stillehavsøsters.
Svartelistet
– Dette er en fremmed art som er svartelistet. Den har potensial til å ødelegge det norske marine økosystemet. Dette er en såkalt «ingeniørart» som kan endre levemiljøet til sin fordel, og fortrenge blåskjell og den norske flatøstersen, som er utrydningstruet. Så her må vi passe på, sier marinbiolog Marte Kjelby hos Fylkesmannen i Rogaland.
Assisterende fylkesmiljøvernsjef Erik Cockbain hos Fylkesmannen understreker behovet.
– Vi ser at stillehavsøstersen er kommet for å bli. Men vi må sikte oss inn på de viktigste bestandene med hensyn til spredning, og prøve å ta ut dem. Så får vi komme tilbake til prosjekter som plukkedugnader, som de har hatt i Agder-fylkene, sier Cockbain.
- LES OGSÅ: Dugnad skal hindre østers-invasjon
- LES OGSÅ: Plukket 5000 stillehavsøsters på to dager
Delikatesse
Plukking er eneste kjente metode for å holde bestandene nede. Maskinell plukking er et alternativ, men da er faren stor for at annet liv på havbunnen også blir skadet. Men havforsker Torjan Bodvin mener stillehavsøstersen må utnyttes som matressurs.
– Stillehavsøstersen er en fantastisk matvare. Ved å høste den og bruke den som mat kan vi være med på å begrense utbredelsen. En kommersiell utnyttelse, som vi har med kongekrabben, vil være et tiltak for å begrense utbredelsen. Med en gang skjellene får en verdi, så vil det alltid være noen som er interessert i å plukke de, tror Bodvin.
- LES OGSÅ: – Ikke spis stillehavsøsters ukritisk
- LES OGSÅ: Nå skal de lage saus av «problembarnet»