Hopp til innhold

Knallhard kritikk av Oslo-politiet etter Jensen-saken: – Grunnleggende svikt i ledelsen

Utvalget som har evaluert Oslo-politiet slår fast at ledelsen mislyktes med å undersøke bekymringsmeldinger om den korrupsjonsdømte politimannen Eirik Jensen.

Eirik Jensen

DØMT: Den tidligere polititoppen Eirik Jensen er dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til grov narkotikakriminalitet. Han har hele tiden hevdet at han er uskyldig.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

Eirik Jensen (63) har påbegynt soningen av dommen på 21 års fengsel, etter at Høyesterett i fjor avslo å behandle Jensens anke.

Granskningsrapport om Eirik Jensen-saken

Utvalgsleder Ingeborg Moen Borgerud feller en knusende dom over Oslo-politiets håndtering av varsler mot Eirik Jensen.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Det siste halvåret har høyesterettsadvokat Ingeborg Moen Borgerud evaluert Oslo-politiets håndtering av saken, og om varsler mot Jensen ble fulgt opp.

– Både innen politiet og utenfor var det mange som stilte spørsmålet: Hvordan kunne dette skje, og hvordan kunne det pågå så lenge? sier Borgerud.

Hun sier utvalget er tydelig på at bekymringer om regelbrudd Jensen skulle ha begått ikke ble undersøkt. Utvalgslederen sier varslene dermed ble oversett, og i praksis godtatt.

– Vi konkluderer ganske klart med at når man ikke klarte å undersøke de bekymringsmeldingene som fremkom, så sviktet man som lederskap.

– Den grunnleggende svikten besto i at bekymringsmeldinger over et langt tidsrom ikke ble forsvarlig håndtert av ansvarlig ledelse i Oslo politidistrikt, sier Borgerud.

PRESSEKONFERANSE: Politidirektør Benedicte Bjørnland mottok onsdag rapporten fra Jensen-utvalget. Se pressekonferansen i starten av sendingen.

Konkrete varsler

Moen Borgerud sier utvalget har innhentet skriftlig materiale, i tillegg til at det er gjennomført samtaler med politiledere og politiansatte. Det er også hentet inn innspill fra forskere og fagpersoner, i tillegg til møter med andre nøkkelpersoner, som tidligere riksadvokat Tor- Aksel Busch.

Utvalget står samlet i sine konklusjoner, sier Borgerud.

Utvalget har hovedsakelig sett på tiden fra 1993 og frem til pågripelsen av Jensen i 2014.

Borgerud sier flere har fortalt om bekymringsmeldinger i perioden 1993 til 2004. Disse er imidlertid for lite konkrete til å inngå i rapporten.

I perioden 2004 til 2013 er det avdekket fra flere bekymringsmeldinger, dels fra ansatte i politiet. Borgerud sier man har konsentrert seg om varsler fra personer med fagansvar, det vil si informantveiledere og hovedveiledere.

Borgerud forteller om konkrete bekymringsmeldinger fra 2005, 2006 og 2009. Hun peker på flere hendelser som ble for dårlig fulgt opp.

  • Fagansvarlige som arbeidet med informantbehandling meldte bekymringer til Jensens nærmeste leder, om at Jensen ikke fulgte informantregelverket og at det var umulig å kontrollere virksomheten hans.
  • Ledelsen i Kripos, som har nasjonalt fagansvar for kilde- og informantbehandling, formidlet flere ganger til visepolitimesteren i Oslo politidistrikt at Jensen ikke fulgte informantinstruksen.
  • Jensen ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker to ganger før 2013. Begge anmeldelsene ble henlagt. Påtalevedtakene inneholdt imidlertid opplysninger som det hadde vært naturlig at Oslo politidistrikt som arbeidsgiver fulgte opp.
Hemmelig møte mellom Eirik Jensen og Gjermund Cappelen

En kriminell person har fortalt at et møte mellom Eirik Jensen og Gjermund Cappelen på Ekeberg i Oslo 10. september 2013 ble en «snakkis» i kriminelle miljøer.

Foto: Privat / NRK

– Ulike fortellinger

Borgerud sier det ikke er blitt brukt navn i rapporten, fordi det fokuset har vært overordnet ledelse. På spørsmål om politimestre i Oslo politidistrikt har vært kjent med bekymringsmeldinger om Jensen, svarer hun slik.

– Vi vet ikke. Her er det ulike fortellinger, for å si det slik. Vi kan ikke dokumentere at opplysninger om dette har kommet opp på politimesternivå, sier Borgerud.

Utvalgsleder Borgerud sier Jensens regelbrudd i praksis ble godtatt internt i Oslo-politiet, og at flere «lukket øynene».

– Hvis man får høre at en person bryter noe så viktig som informantregelverket, og så lar være å følge opp dette, har det som konsekvens at det «de facto» blir godkjent. Slik vil det oppleves av dem som har meldt fra, uten at noe skjer, sier Borgerud.

– Overrasket

Anstein Gjengedal var politimester i Oslo politidistrikt i 2000–2012. Han sier han er overrasket over funnene

Anstein Gjengedal, tidligere politimester i Oslo politidistrikt

Anstein Gjengedal var Oslo-politimester fra 200 til 2012.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Jeg har aldri fått informasjon om at det var bekymringer av slik det nå fremkommer.

Gjengedal sier han tar til etterretning at ledelsen i Oslo-politiet ikke har fulgt opp «så bra som vi burde».

– Totalt sett har det ikke vært god nok behandlet i Oslo politidistrikt, og jeg som leder hadde ansvaret for at det skulle bli fulgt opp, sier Gjengedal.

– Ble gitt tillit av mange

Utvalget har nå gitt 11 anbefalinger til Politidirektoratet om hvordan rapporten kan følges opp. Dette er knyttet til lederskap og lederansvar, informantbehandling, kunnskap, læring og forskning.

Utvalget kan ikke gi ett entydig svar på hvorfor ledelsen i Oslo-politiet sviktet.

Samtidig pekes det på at ledelsen la vekt på indikatorer som at Jensen «leverte», gjorde «godt politiarbeid» og «fikk resultater».

– Særlig i forbindelse med bekjempelse av gjengkrim frontet Jensen i stor grad politiets arbeid utad. I medier, overfor toppledere i politi- og påtalemyndighet, og overfor politikere. Han ble gitt tillit av mange. Flere gikk god for ham, sier Borgerud.

– Dette kan være en del av bildet og en del av forklaringene på hvorfor ledelsen ikke gjorde det som forventes, legger utvalgslederen til.

– Risikoerkjennelsen for korrupsjon var for dårlig

Nåværende Oslo-politimester Beate Gangås var til stede på onsdagens pressekonferanse. Gangås, som ble politimester i Oslo i 2019, sier rapporten avdekker alvorlige brudd på regelverket for informantbehandling, og «en organisasjon som ikke reagerte i tide».

Politimester Beate Gangås under presentasjonen av rapporten om Oslo-politiets håndtering av Jensen-saken

Beate Gangås, politimester i Oslo politidistrikt.

Foto: Torstein Bøe / NTB

– Risikoerkjennelsen for korrupsjon var for dårlig, bekymringsmeldingene ble ikke håndtert slik de burde, og det er alvorlig, sier Gangås.

Hun sier Oslo-politiet de siste årene har forbedret varslingsrutinene, og at man skal fortsette arbeidet med lederutvikling og interne rutiner fremover. Hun peker på at rapporten beskriver det som en svikt at medarbeidere har fortalt om kritikkveridge forhold uten at det er tatt tak i av ledere.

– Vi skal hele tiden jobbe for en ytringskultur som gjør at folk tør å stå frem med sine bekymringer, og et system som gjør at vi kan følge det opp på en god måte, sier Gangås.

– Alvorlig

Politidirektør Benedicte Bjørnland fikk overlevert rapporten onsdag. Hun sier politikorrupsjon angriper tilliten til rettsstaten. En politikorrupsjon-sak er én for mye, sier Bjørnland til NRK.

Politidirektør Benedicte Bjørnland

Politidirektør Benedicte Bjørnland mottar utvalgets rapport klokken 12 i dag.

Foto: Heiko Junge

– Rapporten ble mottatt med stort alvor. Selv om utvalget sier at sannsynligheten for korrupsjon er liten, er risikoen reell, sier Bjørnland.

Hun mener politiet har en jobb å gjøre når det gjelder å erkjenne at det finnes en risiko for at norsk politi kan være korrupte.

– Selv om dette ligger tilbake i tid, er det alvorlig. Ledere i norsk politi må ha kunnskap om risikofaktorer knyttet til korrupsjon, og en god verktøykasse for å identifisere det.

Flere varsler

Jensen har nektet straffskyld. Han byttet advokat, til Sigurd Klomsæt, i mars i år. I mai ble det kjent at Jensen klager inn Norge for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Samtidig jobbes det med en begjæring til gjenopptakelseskommisjonen. Klomsæt opplyser at denne skal leveres 1. juli i år (se faktaboks over).

Den siste dommen fra Borgarting lagmannsrett rettes det også krass kritikk mot ledelsen i Oslo-politiet.

Varsler mot Jensen har vært et tema i rettssakene mot den tidligere polititoppen:

  • Eks-spaner Rolf Meyer i Asker og Bærum politidistrikt har fortalt om en episode fra 2000. Jensen skal da ha bedt om å overta en mann pågrepet for narkotika som informant. Mannen sa han hadde opplysninger om at Gjermund Cappelen var en storimportør av hasj.
  • Politiet i Asker og Bærum begynte å spane på Cappelen, og så at han møtte Jensen. Noen timer senere ringte Cappelen og spurte hvorfor han ble spanet på, ifølge Meyer.
  • Meyer forklarte i retten at politiet i Asker og Bærum mente det var Jensen som hadde blåst dem. Meyer sier han meldte mistanken videre til kriminalsjefen. Likevel kan ikke tidligere kriminalsjefer eller politimestre huske at saken ble brakt videre.

Et annet varsel er fra 2003.

  • Einar Aas, som da var kriminalsjef i Asker og Bærum, har fortalt at han fikk tips om «en møkkete politimann». Aas sier han tok dette videre til daværende politimester i Asker og Bærum, Torodd Veiding. Veiding har forklart at han ikke husker et slikt varsel.

I 2010 ble et varsel om at Gjermund Cappelen ble beskyttet av en politimann lagt bort av Kripos.

  • Jensens navn ble ikke nevnt, og tipset ble ikke fulgt opp fordi det ikke inneholdt konkrete opplysninger.

I 2011 skal et lignende tips ha blitt overlevert Spesialenheten for politisaker.

Politiets egen spaningsvideo fra det siste møtet mellom Jensen og Cappelen

Politiets egen spaningsvideo fra det siste møtet mellom Jensen og Cappelen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger