Eirik Jensen klager Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Klagen til EMD ble levert i posten onsdag, opplyser Jensens forsvarer Sigurd Klomsæt til Nettavisen.

NRK har også vært kjent med at Eirik Jensens forsvarer Sigurd Klomsæt har jobbet med en klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Tidligere i dag postet en av Eirik Jensens støttespillere også et innlegg om at klagen var levert i støttegruppa til Jensen på Facebook. Gruppa, som er lukket, har over 20.000 medlemmer.

Klagen blir i all hovedsak møtt med oppmuntring og heiarop i kommentarfeltet.

Jensen har anført brudd på artikkel 6 og 6.3 som omhandler retten til rettferdig rettergang, skriver Nettavisen.

– Det er gjort flere grove krenkelser av menneskerettserklæringen. Det gjelder artikkel 6.1, som gjelder kravet til rettferdig rettergang. Det gjelder også 6.2, som gjelder uskyldspresumpsjonen, og artikkel 8, som gjelder familieliv, sier Klomsæt til NRK.

– Hva er det retten har gjort feil?

– Domstolene i Norge har en overordnet plikt til å sørge for sakens opplysning. Det har de krenket. Det er også gjort feil og fravær av sakens interesse fra politiet i forbindelse med etterforskningen. Det har kommet til telefonopplysninger i etterkant som ikke var kjent da saken gitt. Man har bevisst forsøkt å skjule opplysninger, tordner Klomsæt.

Jobber for gjenopptakelse

Klomsæt overtok stafettpinnen som Jensens forsvarer fra John Christian Elden i mars. Den profilerte advokaten sier til NRK at det jobbes langs flere spor for at Jensen skal slippe ut av fengsel.

Klomsæt sier han er med i en gruppe Jensen-støttespillere som nå skal begynne å jobbe med en begjæring til Gjenopptakelseskommisjonen.

– Vi har satt en frist på oss til juli med det arbeidet. Der er vi veldig trygge på at vi skal nå frem, sier Klomsæt.

Den nye forsvareren mener også at programvaren politiet har brukt for å hente ut mobiltelefoner i saken, kalt Cellebrite, ikke er pålitelig.

– Det er helt sentralt. Det er allerede satt i gang et arbeid der, for å undersøke hva som er korrekt når det gjelder teledata.

Guro Glærum Kleppe, nestleder i Spesialenheten og aktor i saken mot Jensen, sier til NRK at hun ikke ønsker å kommentere saken.

• Les også: Signal-grunnlegger hacket analyseverktøy brukt av norsk politi

Knusende dommer

Jensen ble dømt til 21 års fengsel i Borgarting lagmannsrett i juni i fjor, for grov korrupsjon og brudd på grove narkotikaforbrytelser. Dommen ble opprettholdt i Høyesterett, og er dermed rettskraftig.

Jensen ble pågrepet etter at dommen i lagmannsretten var lest opp. I etterkant har han sittet fengslet i Kongsvinger fengsel, ifølge Nettavisen.

Begge de to dommene som er avsagt i saken har blitt omtalt som «knusende». Både tingretten og lagmannsretten har konkludert med at Jensen manglet troverdighet.

Høyesteretts ankeutvalg har ikke behandlet bevisene i saken, men konkluderte med at lagmannsrettens behandling av saken var grundig.

Gjentar tidligere anklager

Den tidligere polititoppen nekter straffskyld, og hevder han er uskyldig dømt.

– Jeg mener det er flere mangler ved etterforskningen. Måten Spesialenheten har etterforsket saken på er under enhver kritikk. Jeg har jobbet med dette i 26 år og vet hva jeg snakker om, sier Jensen til Nettavisen.

Jensen hevder videre at retten har fått presentert et bilde som ikke stemmer. Han anklager også Spesialenheten for å ha basert seg på anklagene fra Gjermund Cappelen. Dette er anklager Jensen har kommet med flere ganger tidligere i løpet av de til sammen tre rettsrundene i den omfattende saken.

Liten sjanse

NRK har forsøkt å få en kommentar fra Eirik Jensens forsvarer Sigurd Klomsæt, foreløpig uten hell.

Klomsæt erkjenner at nåløyet for å få klagen behandlet er trangt.

– Cirka 10 prosent av sakene som bringes inn for EMD får en realitetsbehandling. Jeg har hatt tre saker til behandling der i min tid, og fått gjennomslag for to. Vi vurderer sjansene for å være gode, mye på grunn av arbeidet til Mads Andenæs.

Jusprofessor Mads Andenæs har bistått i arbeidet med EMD-klagen. Andenæs sier til Nettavisen at man ikke kommer med noe annet enn det Høyesterett har behandlet tidligere.

Andenæs erkjenner overfor Nettavisen at sjansen for at klagen ikke slippes inn til full behandling er høy. Samtidig mener han det statistisk er mer enn 50 prosent sjanse for å vinne frem, dersom den behandles.