NRK Meny
Normal

EU etterlyser klimatall fra Norge

Det vekker internasjonal oppsikt at Norge ikke har regnet ut effekten av klimatiltakene vi rapporterer inn til FN. Også opposisjonen etterlyser svar i budsjettforhandlingene.

Erna Solberg og Vidar Helgsen sitter ved siden av hverandre og snakker

ETTERLYSER SVAR: EU ber Norge gi «ytterligere informasjon om virkningene av sin politikk» i forkant av FNs klimatoppmøte. Her er klimaminister Vidar Helgesen i samtale med statsminister Erna Solberg under havkonferansen i Stavanger i sommer.

Foto: Johansen, Carina / NTB Scanpix

Neste uke starter FNs klimatoppmøte i Marrakech. Der må alle land, også Norge, svare for hvilke klimatiltak vi har gjennomført – og hvilken effekt de har.

Men i norske rapporter til FNs klimaorganisasjon (UNFCCC) står feltet for «estimerte virkninger av klimatiltak» stort sett tomt.

Naturvernforbundet: – Haster å få svar

Det får en rekke land til å reagere.

I skriftlige spørsmål til Norge i forkant av toppmøtet, påpeker EU at anslag på klimakutt bare er gitt for fire av de 20 innrapporterte punktene.

Samtidig ber de Norge gi «ytterligere informasjon om virkningene av sin politikk».

Også Frankrike og Brasil spør hvorfor Norge ikke har tallfestet effekten av klimapolitikken vi fører.

Et betydelig antall avbøtende tiltak ble oppført. Gratulerer med det. Men bare et fåtall estimerte virkninger ble anslått. Vennligst informer om grunnene for det.

Spørsmål fra Brasil / Session SBI45 (2016), UNFCCC

Mens Norge bare har regnet ut effekten av fire tiltak, har land som Frankrike anslag på klimakutt for 18 av de 28 klimatiltakene de har informert FN om. De anslår for eksempel å kutte nærmere tre millioner tonn CO₂ i året ved å stimulere til bruk av fornybar strøm.

Men Norge er ikke alene. En god del andre land har like mangelfull rapportering.

Anders Haug Larsen, rådgiver i Norges naturvernforbund, mener likevel at det er ekstra kritikkverdig at et rikt land som Norge ikke tydeliggjør effekten av klimapolitikken.

– Det er den eneste måten vi kan vite om vi er på vei til å unngå farlige klimaendringer. Det bør komme på bordet så fort som mulig, særlig i forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettet som starter onsdag, sier han.

Grande: – Nekter å tro det ikke er mulig

Der blir nettopp klimapolitikken den store konfliktsaken. Venstre står beinhardt på kravet om et omfattende grønt skatteskifte, og viser til at regjeringen har lovet en skatte- og avgiftsomlegging i 2017 som gir betydelig kutt i klimautslippene.

Problemene står i kø.

For det første er ikke samarbeidspartiene enige om hva som skal til for at et kutt skal være «betydelig». For det andre har ikke regjeringen klart å gi oppdaterte tall på hva de forventer av utslippskutt framover, tross en klar bestilling fra Stortinget.

Dermed vet verken regjeringen eller støttepartiene effekten av klimatiltakene de siste årene. Hvilken klimaeffekt tiltak som drøftes i budsjettforhandlingene faktisk vil gi, er også ukjent.

– Jeg mener at vi må ha noen objektive kriterier å måle oss mot i jobben som skal gjøres. Det å ha klare tall er viktig for å lykkes. Dette må vi klare å fikse nå. Jeg nekter å tro at det ikke skal gå, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NRK.

Trine Skei Grande sjekker klokka, i bakgrunnen står Terje Brevik og drikker kaffe

DÅRLIG TID: Venstre-leder Trine Skei Grande sjekker klokka under fremleggelsen av partiets alternative statsbudsjett. Hun mener det haster å få på plass en modell som viser effekten av klimatiltak.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Da KrF la fram sitt alternative budsjett mandag brukte finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen ordet «berlinmur» for å beskrive hvordan det er har vært å be regjeringen om oppdaterte klimatall. Nå vil både KrF og Venstre bruke budsjettforhandlingene til å presse regjeringen.

– De har sagt at dette skal komme i perspektivmeldingen, og det er altfor lenge å vente, sier Grande.

Helgesen: – Vanskelig å være nøyaktig

Men overfor NRK gjentar klimaminister Vidar Helgesen (H) at de må vente til neste år.

Som forklaring på hvorfor regjeringen ikke har regnet på effekten av klimapolitikken, svarer han dette:

– Generelt er det vanskelig å si nøyaktig hvor store utstlippskutt forskjellige tiltak gir. For eksempel gir vi støtte til miljøteknologi gjennom Enova og Innovasjon Norge, og det er ikke lett beregne hva dette betyr konkret for utslippene. Det avhenger av hva pengene brukes til, hvor effektive ordningene er og hvilke ringvirkninger de kan ha. I noen sektorer går utviklingen mye raskere enn modellene viser, for eksempel for miljøvennlige biler. Planting av skog får effekt først om flere tiår. Alt dette krever grundige analyser, og vi kommer altså med oppdatering neste år.

Dette holder ikke, mener forskningsleder Steffen Kallbekken ved CICERO. Han etterlyser en modell som gjør det mulig å beregne klimaeffekten av helheten.

– Det er ikke så vanskelig, den type beregninger er gjort før. De fleste elementene finnes. Det hadde ikke vært vanskelig å ha dette klart for hvert statsbudsjett. Det skyldes nok heller mangel på interesse. Faglig sett er det fullt mulig, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger