– Det holder ikke. Vi skal snart behandle budsjettet for neste år. Alle ser at dette blir en viktig sak, og da kan vi ikke famle i blinde, sier finanspolitisk talsperson Hans Olav Syversen i KrF.
Om en måneds tid møter han finanspolitikerne i Høyre, Frp og Venstre til forhandlinger. Målet er å sikre flertall for budsjettet.
Akkurat nå henger det flertallet i en tynn tråd.
Tallforvirring
var det særlig ett tall opposisjonen hang seg opp i: 2,1.
Det er prosenttallet på forventet utlippskutt i 2030 i nasjonalbudsjettet.
Både Venstre-leder Trine Skei Grande
Regjeringen var raskt ute med brannslukking. Beskjeden var at dette tallet stammer fra 2014, og at det dermed ikke kan tas til inntekt for at regjeringen ikke gjør nok.
Først i perspektivmeldingen 2017 leverer regjeringen ferske tall som viser hva de forventer av utslippskutt framover, og dermed også effekten av klimatiltakene de siste årene.
– Innfrir ikke løftet
Men da Stortinget behandlet energimeldingen i juni gjorde de det klart at tallene måtte være på plass nå:
Klimaminister Vidar Helgesen (H) sier til NRK at de fortsatt venter på det faglige grunnlaget fra Miljødirektoratet.
GAMLE TALL: Reduksjonen på 2,1 er en gammel framskrivning. Vi kommer med oppdaterte tall i perspektivmeldingen, sier Helgesen.
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix– De har ikke vært klare i tide. Det er ikke av vrang vilje, sier han til NRK.
– Men Stortinget har jo bedt om det?
– De ber om utslippsbanen og utslippsmål på sektornivå. Men når det ikke er mulig å gi det i dette budsjettet, så blir det vanskelig å gjøre noe annet en å synliggjøre potensialet i de ulike sektorene.
Den forklaringen holder ikke for samarbeidspartiene.
– Dette føyer seg inn i rekken av ting de lover og ikke innfrir, sier Venstres Terje Breivik.
– Jeg synes det er dumt. Det gir Stortinget et mye trangere rom for å finne ut hvilke tiltak som gir hvilken effekt, sier Syversen.
KrF-politikeren krever:
- Oppdaterte framskrivninger for utslippskutt 2030.
- Anslag for totalt utslippskutt av de samlede klimatiltakene i budsjettforslaget.
- Anslag på hva andre klimatiltak kan gi av kutt.
– Fingeren i lufta
Hvis ikke tror Syversen det blir «veldig problematisk» å lande en klimaenighet i budsjettforhandlingene.
– Da blir det litt som å stikke fingeren i lufta og tenke på et tall. Vi må ha en faktabasert utgave av dette budsjettet som til syvende og sist oppfyller det avtalen går ut på, nemlig betydelige kutt.
Tallet er omdiskutert, og forsker ved transportøkonomisk institutt Lasse Fridstrøm sier til NRK at pakken «bare vil gi minimale utslag i klimagassutslippene».
Under pressekonferansen torsdag advarte Siv Jensen mot å se seg blind på det grønne skiftet.
– Det er ikke sånn at man svarer på utslippskuttene kun ved skatte- og avgiftsomlegging. Vi tar en lang rekke virkemidler i bruk, sa hun til NRK og ramset opp:
- 2,3 milliarder kroner til Enova, en økning på om lag 90 millioner kroner.
- Etableringen av investeringsselskapet «Fornybar AS».
- 260 millioner kroner til kjøp av FN-godkjente klimakvoter.
- Klima- og skogsatsingen videreføres på 2,8 milliarder kroner.
- 71,5 millioner til å styrke forskingsinnsatsen på klima.
- Styrket satsning på gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk.
- Økt omsetningskrav for biodrivstoff til sju prosent.
- 642 millioner kroner til teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad.
- Endringer i engangsavgiften slik av lavutslippsbiler blir billigere.
Men hvor store utslippskutt Jensens skryteliste fører til, har ikke regjeringen tall på. Dessuten sier budsjettavtalen at nettopp avgifts- og skatteomleggingen skal gi betydelige reduksjoner i klimautslippene.
Syversen vil ikke tallfeste noe nå.
– Per nå vet vi ikke hvilke kutt som gir hvilken effekt. Vi må få en meny med tiltak som i sum gir betydelige kutt. Du vil få et svar når vi fremmer vårt alternative budsjett.
