Dette er striden om Acer

Lille speil på veggen der, hvem er redd for Acer i landet her? Eller vet du ikke helt hva Acer er? Her er åtte spørsmål og svar som kanskje gjør deg klokere.

Demonstrasjon i Mo i Rana

Spørsmålet om Norge skal knyttes til EUs energibyrå Acer har skapt debatt og demonstrasjoner.

Foto: Andreas Trygstad / NRK

Hva er denne «energimarkedspakka» og Acer som alle snakker om?

EUs «energimarkedspakker» er sett med lover og regler som skal gjelde energimarkedene i EU. Disse er aktuelle for Norge gjennom EØS-avtalen. Vi er som kjent en del av energimarkedet i EU gjennom rørledninger for gass og kabler for strøm. Den første «pakken» kom i 1996, den andre kom i 2003 og den tredje ble vedtatt i 2009. Acer er en del av den tredje pakken.

I 2009? Og vi snakker om det først NÅ?

Godt spørsmål! Én ting er å vedta lover og regler på EU-nivå. En annen ting er å innføre dem fra land til land. Det skal høres, utredes og diskuteres – og for Norges del må det avgjøres om reglene er EØS-relevante. Ting tar tid. Grunnen til at vi snakker om disse tingene nå, er at Stortinget denne måneden skal ta stilling til om Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke – og dermed Acer.

Men hva er Acer?

Som en del av den tredje «pakken» skal hvert EU/EØS-land opprette en uavhengig reguleringsmyndighet for energi (RME). Disse skal passe på at reglene for energimarkedene følges. At hvert lands RME er uavhengig, betyr at nasjonalstatenes myndigheter ikke kan instruere RME-en i ulike saker. I stedet skal RME-ene koordineres av et EU-byrå med det ganske lange navnet Agency for the Cooperation of Energy Regulators. Dette forkortes gjerne til Acer.

Hva skal Acer holde på med?

Meningen med Acer er å sørge for at reguleringen av energimarkedene blir likere fra land til land: Ta det beste fra det som virker og overføre til land der ting ikke fungerer så godt. Det kan handle om prissoner, forbrukerrettigheter, konkurranseregler og så videre. Tanken er at dersom de nasjonale markedene fungerer bedre både hver for seg og sammen, vil energiressursene utnyttes bedre og vi får mindre sløsing.

Kraftmagasinet ved Hunderfossen

Arbeiderpartiets landsstyre har sagt ja til norsk Acer-tilknytning på betingelse av fortsatt norsk kontroll over vannkraftressursene.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Så hvorfor er mange så kritiske til Acer?

Mye handler om frykten for hva overnasjonal styring kan føre til. Acer skal som nevnt koordinere disse RME-ene som nasjonale myndigheter ikke har makt over. Dermed vil Norge i praksis ha gitt fra seg noe av selvråderetten til Acer (og dermed EU). Dette er i seg selv prinsipielt problematisk, mener kritikere. I tillegg er det slik at dersom to eller flere lands reguleringsmyndigheter (RME-er) ikke blir enige om en sak, kan Acer gå inn og bestemme hva som skal skje. Det er ihvertfall overnasjonal styring, påpeker motstanderne av at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke.

Kan Acer gi høyere strømpriser?

Noen kritikere frykter at Acer i ytterste konsekvens skal kunne pålegge Norge å bygge flere utenlandskabler og at det igjen skal kunne drive kraftprisene opp (gitt at prisene er høyere «ute» enn hjemme). Høyere kraftpriser er negativt for kraftkrevende industri og kan føre til tap av arbeidsplasser. Derfor ser man en del motstand mot Acer fra fagforeninger som organiserer dem som jobber i industrien. De frykter rett og slett for jobbene sine.

Men er denne frykten velbegrunnet?

Flere eksperter fra akademia mener dette er å overdrive Acers betydning. De trekker fram at beslutninger om nye kraftutbygginger, ledninger og utenlandskabler fortsatt vil ligge under nasjonale myndigheter. I den forbindelse er det verdt å nevne at den kraftkrevende industrien selv ikke er spesielt bekymret for at Acer skal gi høyere strømpriser (og man skulle tro at de fulgte med, ettersom dette går direkte på deres fortjeneste).

Så da er alt greit?

Ikke nødvendigvis. Én ting er hva EU og Acer kan bestemme i dag, en annen ting er hvilke regler og hvilken makt som blir gitt Acer i framtida. Flere «pakker» med lover og regler er på vei, og enda flere vil komme. Vi risikerer at de neste «pakkene» ikke vil fungere spesielt godt for oss. Til det vil noen svare at Norge kan si ja til et sett med regler i dag og så trekke seg ut senere hvis ting endrer seg. Andre vil hevde at det i praksis er lettere å tre inn i et EU-samarbeid enn ut.

SISTE NYTT

Siste meldinger