Dette er de mest utsatte kvikkleireområdene i Norge: – Har vært et tema i familien

Over 110.000 nordmenn bor på kvikkleire. NRK har med data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kartlagt hvilke bebodde områder i Norge som er mest utsatt for kvikkleireskred.

Einar Stendal i Sarpsborg bor i ett av Norges mest utsatte kvikkleireområdene i Norge

Einar Stendal i Sarpsborg bor i et av Norges mest utsatte kvikkleireområdene i Norge. Skredet i Gjerdrum har fått ham til å tenke.

Foto: Rune Fredriksen / NRK

– Det engasjerer. Jeg er ikke så lettskremt, men dette er viktige saker. Konsekvensene blir store dersom det kommer et skred. Det har vært et tema i familien den siste uka, sier Einar Stendal til NRK.

Han bor på Alvim i Sarpsborg – et av områdene der risikoen for skred er størst i hele Norge.

Faregraden for kvikkleireskred defineres av NVE i form av et tall mellom 0 og 51.

Det blir beregnet ut fra hvor mye kvikkleire man finner i bakken, tidligere skredaktivitet, erosjon, hvordan terrenget ser ut, og inngrep som er gjort i området.

Et område kan maksimalt få 51 poeng. Faregraden vurderes som høy dersom et område har en score på over 26. Middels faregrad ligger mellom 18 til 25 poeng og lav faregrad er fra 0 til 17 poeng.

Med utgangspunkt i data fra NVE har NRK laget en oversikt over bebodde områder som har den høyeste faren for kvikkleireskred i Norge:

Kart over kjeldmoen

Området Kjeldmoen rett nord for Bardufoss i Troms og Finnmark, har en skredfaregradscore på 38. De hvite feltene viser nærliggende kvikkleireområder. (Grafikk: Anja Oppen og Annichen Woll-Eide)

Storaunet

Området Storaunet-Skei ved Haltdalen i Trøndelag, har en skredfaregradscore på 38.

Alvim

Området Williamsborg på Alvim i Sarpsborg har en skredfaregradscore på 38.

Katterud

Området Katterud rett nord for Årnes, har en skredfaregradscore på 37. De hvite feltene viser nærliggende kvikkleireområder.

Stokke kart

Området ved Helgerød rett før Stokke i Vestfold har en skredfaregradscore på 37. De hvite feltene viser nærliggende kvikkleireområder. De hvite feltene viser nærliggende kvikkleireområder.

Porsgrunn

Området Austad i Porsgrunn har en skredfaregradscore på 36. De hvite feltene viser nærliggende kvikkleireområder.

Overhalla

Området Svaliaunet ved Overhalla i Trøndelag har en skredfaregradscore på 36. De hvite feltene viser nærliggende kvikkleireområder.

Overhalla

Området Stor-Amdal som ligger i samme område som Svaliaunet i Overhalla har en skredfaregradscore på 36. De hvite feltene viser nærliggende kvikkleireområder.

Drammen

Området Nøsted Bruk i Drammen har en skredfaregradscore på 36.

Aspmoen

Området Aspmoen som ligger på samme sted som området med høyest faregrad i Norge, rett nord for Bardufoss. Aspmoen har en skredfaregradscore på 36. De hvite feltene viser nærliggende kvikkleireområder.

Høyest fare i landet

Området Williamsborg på Alvim i Sarpsborg har en faregradsscore på 38 – det høyeste i Norge sammen med Storaunet-Skei i Indre Fosen kommune i Trøndelag, og Kjeldmoen i Målselv kommune i Troms og Finnmark.

Kvikkleireskredet i Gjerdrum har fått Stendal og familien til å tenke mer på den skjøre grunnen de bor på.

– Vi er ikke der at vi tenker på flytting, men vi snakker litt om skredfaren uten at vi er redde. Vi ser i mediene og følger med. Det er trist når det skjer sånne ting, og det er til ettertanke, sier Stendal.

Alvim ble utredet av Bane Nor i forbindelse med jernbaneutbygging i 2015.

Etter at det ble avdekket ustabile og usikre grunnforhold ble beboerne i området pålagt å søke Sarpsborg kommune før alle inngrep på egen eiendom. Dette inkluderer blant annet graving, drenering og nybygg.

– Litt muntert så sier vi at det er nesten sånn at man bare kan luke litt i bedene der nede. Det er det eneste man kan gjøre uten å spørre om lov fra kommunen. Det er en veldig streng aktsomhetsnorm. Det gjelder alle aktørene – fra veiutbyggere til innbyggerne selv, sier Sigmund Vister, direktør for samfunn i Sarpsborg kommune.

Hans Sigmund Vister, Direktør område samfunn, Sarpsborg kommune.

Sigmund Vister, direktør samfunn i Sarpsborg kommune sier det er en veldig streng aktsomhetsnorm på Alvim.

Foto: Rune Fredriksen / NRK

Han mener at kommunen nå har god oversikt over forholdene i området.

– Egentlig er dette et område som nå er tryggere enn noen gang fordi oppmerksomheten og aktsomheten er tydelig og klar, sier Vister.

2300 kvikkleire-soner

Å ha kvikkleire under huset behøver ikke å være et problem, men det er kvikkleire mange steder i landet.

Det er i dag registrert 2300 kvikkleire-soner, ifølge NVE, og det er bebyggelse på de fleste av disse. Tallet på soner er stadig økende etter hvert som kartleggingen skrider frem. Det er mange som kan bli berørt.

Her kan du søke med adressen din for å se om du bor på et kvikkleireområde:

Bor du på kvikkleire? Her kan du sjekke

Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tas det utgangspunkt i områder som ligger under marin grense (høyeste nivå etter siste istid) når det skal kartlegges kvikkleirelommer.

– Det gjøres boringer for å komme ned i de lagene som man kan forvente at de kan være ustabil leire. Så gjør vi undersøkelser ut fra det for å finne kvikkleirelommer, sier skred- og vassdragsdirektør Brigt Olav Samdal i NVE.

NVE: – Trygt å bo på kvikkleire

Han sier at folk som bor i områder med kvikkleire ikke behøver å være bekymret.

– Så lenge kvikkleira får ligge i ro er det trygt. Det vi ser er at ved inngrep og menneskelig aktivitet må man vite hva man driver med. Da er det viktig å ha dialog med kommunen og geoteknisk kompetanse for å vurdere hvilke tiltak som skal gjøres, men generelt er det trygt å bo på kvikkleire i Norge, sier han.

Brigt Olav Samdal

Brigt Olav Samdal er skred- og vassdragsdirektør i NVE. Han sier det er trygt å bo på kvikkleire så lenge den får ligge i ro.

Foto: Arne Søiland / NVE

Ifølge Samdal i NVE er det ikke slik at klima og klimaendringer fører til stor økning i faren for kvikkleireskred.

– Prosesser i elver som kan bryte ned i et kvikkleireområde er en naturlig prosess som kan skje over veldig mange år. På generell basis kan det være greit å følge med på erosjonen i vassdrag dersom en får mye løsmasse som flytter seg i løskantene, sier han.

Føler seg trygge

I Alta kommune er det mye kvikkleire. Ved Kråkneset gikk det i fjor sommer et stort skred som var 650 meter bredt og 40 meter høyt. Ingen personer eller dyr ble skadd, men åtte bygninger gikk med i skredet.

Én person er evakuert og brakt i sikkerhet etter jordskredet ved Kråkneset i Alta kommune onsdag ettermiddag. På grunn av stor skredfare har politiet fremdeles ikke kommet inn i området. Foto: Anders Bjordal/NVE

Én person ble evakuert og brakt i sikkerhet etter jordskredet ved Kråkneset i Alta kommune. Foto: Anders Bjordal/NVE

Noen få kilometer nordvest langs Altafjorden ligger Talvik. Også dette området har fått høy faregrad for kvikkleireskred av NVE, og ligger på 15.plass på lista over de mest utsatte områdene.

Talvik i Finnmark et av de utsatte områdene med høy faregrad.

Talvik i Finnmark et av de utsatte områdene med høy faregrad.

Foto: Kristian Sønvisen Bye / NRKFoto: Kristian Sønvisen Bye / NRK

Til tross for at rasene på Kråkneset og i Gjerdrum er friskt i minne, føler Harald Mikkelsen seg fortsatt trygg i Talvik.

– En stor del av området er sikret med fysiske inngrep hvor det ble satt ned kalkperler som en vegg på det mest kritiske området. Så får andre som føler andre ting stå for det, men jeg føler meg ikke utrygg for å hverken bo her eller at noen skal sette i gang med nye byggefelt, sier Mikkelsen.

Han har forståelse for at andre i bygda føler noe annet enn det han selv gjør.

– Særlig at dem som føler seg utrygg vil nok søke mer informasjon nå, sier han.

Harald Mikkelsen i Talvik i Finnmark

Harald Mikkelsen i Talvik i Finnmark er ikke bekymret for at det skal komme skred. – En stor del av området er sikret, sier han.

Foto: Kristian Sønvisen Bye / NRK

Også sambygding Alf Bjørn føler seg trygg så lenge nødvendige forholdsregler blir fulgt.

– Vi har kvikkleireproblematikk og den må vi leve med. Men vi må sørge for at vi følger de rådene som ekspertene gir. Da vil det være sikkert, sier han

Anders Bjordal, senioringeniør for NVE i region Nord, sier til NRK at det heller ikke er grunn til bekymring blant dem som bor i Talvik.

Så lenge folk og de som gjør tiltak her følger de reglene som gjelder, skal det være trygt å bo på kvikkleire. Det er kommunen som gir byggetillatelse. Alta kommune er veldig streng og flinke på dette. De gir ikke byggetillatelse om de ikke er sikker på at tiltaket som skal gjøres er helt trygt, sier han.

Ikke så langt herfra gikk det et kvikkleireras på Kråkenes for kort tid siden. Forstår du at folk som bor på kvikkleire blir bekymret?

– Ja, det forstår jeg. Det er voldsomme bilder som er i mediene fra Gjerdrum og det som vistes fra Kråkenes for et halvt år siden. Det viser hva konsekvensen er hvis det går et ras.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger