Hopp til innhold

Ekspertene delt om at Santos får prisen alene

Mens noen Colombia-eksperter stusser over at Colombias president Juan Manuel Santos tildeles fredsprisen alene, mener andre det ville vært for kontroversielt å dele den med FARC-geriljaen.

Santos

FREDSPRISVINNER: Colombias president Juan Manuel Santos får Nobels fredspris.

Foto: CESAR CARRION / Afp

– Jeg er overrasket over at FARC-geriljaen er utelatt. For å inngå en avtale, må man som kjent være minst to parter, sier NUPI-forsker Sverre Lodgaard til NRK.

Tidligere fredspriser har ofte blitt delt mellom partene i konflikter. Knut Andreas Lid i Caritas Norge tror komiteen kan ha gjort lurt i å gi den til presidenten alene i år.

– Å gi den til presidenten alene vil skape mindre kontrovers i Colombia. Det er ikke sikkert at en fredspris til FARC ville blitt tatt godt imot, sier Lid til NRK.

«Nøkkelen til fred»

Richard Skretteberg i Flyktninghjelpen

FREDSNØKKEL: Richard Skretteberg sier Santos gikk bort fra sin forgjengers konfronterende retorikk.

Foto: Svein Olsson / NRK

Da Santos tok over makten i Colombia i 2010, varslet han straks en mindre konfronterende linje enn sin forgjenger Álvaro Uribe.

– Santos sa raskt «Jeg har nøkkelen til fred i min lomme». Den nøkkelen har han vist at han kan bruke, sier Richard Skretteberg i Flyktninghjelpen til NRK.

Han har jobbet med Colombia siden 1980-tallet, og besøkt landet en rekke ganger.

– Det er all grunn til å gi honnør til FARC, men de oppfattes fremdeles som veldig kontroversielle, ikke minst internt i Colombia. De står fortsatt på den amerikanske terrorlisten. Reaksjonene i Colombia ville nok vært mer negative hvis de også hadde fått prisen, mener Skretteberg.

Omstridt president

NRKs utenriksjournalist Inger Marit Kolstadbråten, som nylig var i Colombia, sier Santos er en omstridt president. Hun tror colombianerne vil være delt i synet på at han mottar prisen alene.

Lodgaard

SKEPTISK: NUPI-forsker Sverre Lodgaard er overrasket over at prisen ikke er delt med FARC-geriljaen.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– Begge parter har strukket seg langt i denne fredsprosessen for å få til en avtale. Da de startet på Hurdal i Oslo for fire år siden, sto de langt fra hverandre. Forhandlerne sier det har vært en lang og komplisert prosess, sier hun.

Selv om NUPI-forsker Lodgaard deler skepsisen, sier han det kan være flere grunner til at Nobelkomiteen har valgt å utelate FARC.

– Når man gir den til Santos alene, så ansvarliggjør man ham som representant for hele landet. Dessuten har geriljaen mye brutalitet på sin samvittighet. Det kan også ha holdt komiteen tilbake, sier Lodgaard.

Kan bidra til fred

Benedicte Bull

POSITIV: Statsviter Benedicte Bull tror fredsprisen kan gi fredsprosessen større oppmerksomhet blant folket i Colombia.

Foto: NRK

Statsviter Benedicte Bull minner om at over 60 prosent lot være å delta i folkeavstemningen om fredsavtalen som var fremforhandlet med FARC.

– Prosessen ble sett på som noe som skjedde langt borte og som ikke angikk folk flest. Det er en slags mistillit til det politiske etablissementet. Denne fredsprisen kan bidra til å gi prosessen videre større oppmerksomhet, sier hun til NRK.

Lid og Skretteberg sier også at fredsprisen kan bidra til å gi fredsavtalen en ny sjanse.

– Avtalen ble riktignok nedstemt, men jeg oppfatter ikke at man sa nei til fred. Man sa nei til enkeltpunkter i avtalen. Det er en vanskelig situasjon, men jeg tror og håper at colombianerne opplever dette som positivt, sier Skretteberg.

AKTUELT NÅ