Forskere ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har systematisk sett på hvordan Børge Brende løste sine oppgaver som utenriksminister (H) i perioden han satt fra 2013 til 2017
I tidsskriftet Internasjonal Politikk skriver de at Brende har fremstått som uklar, fraværende og vært for mye på reise.
– Personlige relasjoner
De peker blant annet på at han ikke forsøkte å utvide Norges utenrikspolitiske handlingsrom, slik en av forgjengeren til Brende, Jonas Gahr Støre (Ap), gjorde i nordområdene.
– Børge Brende har i mye større grad fremstått som en snevrere, mer reaktiv «diplomatiminister» som har fokusert på konkrete politiske og personlige relasjoner, skriver forskerne Halvard Leira og Nina Græger i artikkelen.
Redaktør Niels Nagelhus Schia mener Brende var mer opptatt av detaljstyring i departementet enn å ta grep i en verden som var preget av saker som Syria krigen, Storbritannia som meldte seg ut av EU og Russland som annekterte Krim-halvøya.
Les også:
Brende svarer på kritikken
På sin Facebook-side svarer Børge Brende mandag kveld på kritikken og mener forskerne ikke har sett på helheten i hans arbeid, og derfor ikke gir et riktig bilde av hans periode som utenriksminister.
Brende ramser opp en rekke saker som har vært viktige, som blant annet det fastlåste forholdet til Kina, stoppe asylstrømmen fra Russland, gjennomføringen av atomavtalen med Iran og håndteringen av French-saken.
Han viser også til at det ble et godt og nært samarbeid både med USA og EU i hans tid, og at dette er viktige punkter som er utelatt i artiklene om han, skriver Børge Brende på sin Facebook-konto.
Les også:
Les også:
