– Børge Brende har vært en svært svak utenriksminister

– Brende har gitt mange uttalelser til pressen, vært til stede i det offentlige ordskifte. Det er profilering av politikken og ham selv, ikke utforming av utenrikspolitikk, sier seniorforsker Iver B. Neumann til NRK.

Han feller en hard dom over Børge Brendes fire år som utenriksminister.

Han mener det er to måter en norsk utenriksminister kan gjøre en god jobb, enten ved gjennombrudd i en stor sak eller å bygge en organisasjon som kan drive en mer effektiv utenrikspolitikk. Brende har ikke lykkes med noe av dette, mener forskeren.

– Han har vært en svært svak utenriksminister, sier Neumann, som nylig rangerte alle norske utenriksministre etter andre verdenskrig.

Kina-politikken vil huskes

Særlig er han kritisk til normaliseringen av forholdet til Kina, som er den enkeltsaken han vil huskes for.

– Vanskelig å kalle det en suksess, gitt prisen var at Norge måtte anerkjenne det politiske system i Kina. Det er et brudd med 70 år med en norsk utenrikspolitisk linje der man jobbet for å holde avstand til autoritære regimer. Dette er en farlig presedens, sier Neumann.

Utenriksjournalist i Morgenbladet Tove Gravdal har et litt annet syn på den saken.

– Han har fullført oppdraget han ble satt til å utføre. Det var å reparere forholdet til Kina. Det viktigste han skulle og det har han gjort, sier hun. Men hun mener samtidig at det har kostet Høyre siden de holdt en høy profil på menneskerettigheter i opposisjon.

Kina-kjennere, som Henning Kristoffersen har vært mer positive til normaliseringen av forholdet til Kina, som her i en artikkel i Aftenposten.

Også direktør ved NUPI, Ulf Sverdrup, mener avtalen var viktig.

– Akkurat som Støre huskes for delelinjeavtalen med Russland, er det Kina som er

Brendes store sak. Det var viktig for Norge at det ble en normalisering, sier Sverdrup som også understreker at Brende har vært minister i en krevende periode med både internasjonale kriser og systemendringer.

Store kontraster

Gravdal mener også at det har vært en stor kontrast i måten han framstod utad på og måten han ble oppfattet internt i departementet.

– Han er medievennlig og en likandes kar. Men internt i Utenriksdepartementet er det godt kjent for oss som følger utenrikspolitikk at han har vært ganske upopulær. Han ble oppfattet som veldig kontrollerte og detaljstyrende. Det gjorde det vanskelig for mange å få gjort det de skulle, sier hun.

Hun kritiserer også Brende for manglende strategisk langtidsvisjoner om norsk utenrikspolitikk og sier at han reiste mye, men var mest opptatt av nettverksbygging.

Ros fra Røde Kors

– Han har sørget for at Norge har vært raskt ute med støtte i humanitære katastrofer, både når det gjelder krig og konflikt og naturkatastrofer. Den tilstedeværelsen og raske responsen når det gjelder humanitære behov, det er noe vi i Røde Kors har verdsatt stort, sier Sven Mollekleiv, avtroppende president i organisasjonen.

Mollekleiv var med på å ansette Brende da han fikk lederjobben i Røde Kors i 2009. Han mener den bakgrunnen var positiv fordi han visste hvem som er i standt til å formidle nødhjelp raskt.

– Du nevner at han har vært til stede over hele verden. Noen mener at han har spredd seg vel mye?

– For oss har det vært positivt, fordi det betød at han kunne respondere raskt på akutte nødhjelpssituasjoner. Jeg vil overlate til politikere å kommentere hans tilstedeværelse overfor naboer og i Barentsregionen, sier Mollekleiv.