– Dette er en ren annektering

I en tale til den russiske nasjonalforsamlingen i dag ba Russlands president Vladimir Putin forsamlingen om å vedta at Krim blir russisk territorium.

Etter talen skrev Putin og myndighetene på Krim under på avtalen om at halvøya slutter seg til Russland. Det skjer etter at befolkningen på halvøya, hvor et flertall er russiskspråklige, i en folkeavstemning søndag sa ja til at regionen blir russisk.

– Det er ingen tvil om at Russland nå annekterer Krim. Dette er ikke et forhandlingsutspill overfor ukrainske myndigheter, eller lignende. Det er en ren annektering, sier seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NRK.

Nå skal avtalen sendes til den russiske forfatningsdomstolen for juridisk godkjenning, før den russiske nasjonalforsamlingen til slutt må godkjenne den. Bukkvoll tror prosessen kan ta bare noen få dager.

• LES OGSÅ: – Vi retter opp historiske feilgrep

Kan gå raskt

– Jeg kan ikke se noen som kan stanse dette nå. Dokumentene er undertegnet og prosessen går nok lynraskt, sier FFI-forskeren.

Han påpeker at mange praktiske spørsmål riktignok må løses, om blant annet eiendom og infrastruktur.

• Følg situasjonen fortløpende i NRKs nyhetssenter

Ukraina nekter å oppgi Krim, men ifølge NUPI-forsker Jakub Godzimirski er det «helt urealistisk å tenke seg at Krim blir ukrainsk igjen.»

– Innlemmelsen av Krim-halvøya i Russland er et faktum. Den eneste muligheten Ukraina har til å få Krim tilbake, er ved bruk av militær makt, sier Godzimirski til NRK.

Bukkvoll ved FFI mener ukrainerne ikke er sterke nok militært til å gripe inn.

Også NRKs Russland-korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld tror annekteringen går raskt.

– Spørsmål er hvor raskt byråkratiet, en helt ny samfunnsadministrasjon, kommer på plass, mener NRK-korrespondenten.

• BAKGRUNN: Derfor er Krim så viktig

Flere provinser

Putin sa i talen at Russland ikke har noe ønske om en ytterligere oppsplitting av Ukraina, etter at Krim nå blir russisk. Et flertall av innbyggerne i det tre sørøstlige regionene i Ukraina har russisk som førstespråk.

– Ikke tro på dem som forsøker å skremme dere med Russland og som roper at andre regioner vil følge etter Krim, sa Putin.

– Vi ønsker ingen deling av Ukraina, vil trenger ikke dette, la han til.

• LES OGSÅ: Putin godkjente Krim-avtale

– Jeg tror Putin bare når jeg ser hva han gjør. Det han sier, er at Russland skal forsvare russere i Ukraina. Men jeg tror presidenten innser at det blir betydelig vanskeligere for ham hvis han skulle prøve seg på de tre sørøstlige regionene. enn det har vært for ham på Krim, sier Steinfeld.

– Han sier tydelig i talen at det holder med Krim, og at han ikke har tenkt å gå inn militært i andre deler av Ukraina, påpeker FFI-forsker Bukkvoll.

Forskeren mener dette kan være en slags russisk aksept for at landet «mister» Ukraina, hvis en velger å tolke Putin i beste mening.

(Saken fortsetter under videoen)

«Nå er det nok»

Bukkvoll synes Putin hadde et svært tydelig budskapet i talen sin,

– Det virker som om russerne har en god følelse av at «nå slår vi tilbake og gjør noe ordentlig». De tar tilbake det som tilhører Russland, forklarer Bukkvoll.

Han trekker frem den tilsynelatende euforiske stemningen blant de russiske parlamentarikerne som var til stede. Parlamentarikerne skal ha klappet 33 ganger i løpet av talen.

– Gjennom hele talen fremstiller Putin det som at Russland har blitt utnyttet i hele perioden siden Sovjetunionens oppløsning. Beskjeden er at det nå er nok, nå slår Russland tilbake, og at grensen trekkes ved Krim, sier FFI-forskeren.

– Lyver bevisst

Bukkvoll påpeker at det var pynting på sannheten, eller direkte løgn, i deler av talen.

Putin fortsatte blant annet å fremstille de nye ukrainske myndighetene i krasse ordelag, og brukte ord som nasjonalister, nynazister, «russlandofober» og antisemitter.

– Jeg tror Putin bevisst lyver, uten at det plager ham. Russland trenger en dekkhistorie for å forklare det de gjør nå, forklarer FFI-forskeren.

– Fremdeles er nasjonalistene i Kiev i et absolutt mindretall. Den ukrainske befolkningen stemmer ikke nasjonalistisk, det vil aldri bli en nasjonalistisk regjering i Kiev, mener han.

Bukkvoll viser til at det høyreekstremistiske partiet Svoboda ifølge den siste meningsmålingen ikke engang ville vært inne i nasjonalforsamlingen i Ukraina.

– Putin hetser de ukrainske myndighetene og kaller dem terrorister. Dette var en uforsonlig tale, det var ingenting som bar bud om noen snarlig forsoning mellom Russland og Ukraina, sier Steinfeld.

• BAKGRUNN: Ukraina og det historiske hatet

(Saken fortsetter under bildet)

Mulig Kina-frieri

Putin takket Kina for støtten om Ukraina, noe Bukkvoll mener ikke stemmer.

– Kina har på ingen måte støttet Russland om Ukraina. For meg fremsto dette derfor som et svært tydelig frieri til Kina, noe som er naturlig. Putin vet konsekvensene av det som nå skjer, og da er det naturlig å bygge andre allianser enn i Vesten, forklarer Bukkvoll.

Steinfeld mener uttalelsen om Kina var relativt uvesentlig.

– Derimot er det viktig at han ba tyskerne huske den russiske støtten til gjenforeningen mellom Vest- og Øst-Tyskland, sier NRK-journalisten.

Langvarige ødeleggelser

Ifølge Steinfeld tror enkelte i Russland nå at Krim-situasjonen kan få langvarig ødeleggende virkninger for det russiske samfunnet:

– Den uavhengige avisen Novaja Gazeta skriver i dag «at den stormende jubelen etter at Krim i helgen sluttet seg til Russland vil være kortvarig og at de negative konsekvensene av Kremls skritt, som har ført til en splittelse i det russiske samfunnet hvor de som er uenige med makthavernes politikk når det gjelder Krim anklages for forræderi, vil være både langvarig og ødeleggende», forteller Steinfeld.

Meningene om Putins innblanding i krisen i Ukraina, og ikke minst hva som nå skjer med Krim, er svært delte i Russland.

– Det er interessant at antikrigsdemonstrasjonen i Moskva i helgen var den største folkelige markeringen siden 2012. Men det var den liberale middelklassen i Moskva som demonstrerte, sier FFI-forsker Bukkvoll.

Flere frykter for at mediefriheten og ytringsfriheten allerede har fått dårligere kår.

– Det strammer seg til overfor russiske medier nå, påpeker Bukkvoll.

Ett eksempel er at eieren av den ledende uavhengige russiske nettavisen Lenta.ru for få dager siden sparket sjefredaktøren på bakgrunn av Ukraina-dekningen. I stedet ansatte eieren en tidligere redaktør for en myndighetsvennlig nettavis. I et åpent brev skrev over 60 av avisens journalister at sparkingen var et resultat av direkte press på nettstedets redaksjonelle linje og ansatte.