Bråk om strømpolitikken: Kan gi regjeringskrise, mener LO-topp 

For både Eggum og regjeringspartiet Senterpartiet mener Norge og Stortinget må si nei til den såkalte fjerde energimarkedspakken fra EU.

– Vi sier nei med høy stemme. Og vi kommer til å bruke de mulighetene vi har og de virkemidlene vi kan for å hindre at Stortinget skal gjøre det, sier Eggum om en eventuell godkjenning av energipakken.

Han er leder av Fellesforbundet, som er LOs største i privat sektor, og sitter dessuten i Arbeiderpartiets mektige sentralstyre.

– Vi har et tett samarbeid med viktige aktører i Senterpartiet for nettopp å si: nei, vi mener dette er ikke noe Norge burde beslutte å legge inn i norske lovverk, sier Eggum.

– Om det så betyr at Senterpartiet ikke kan være med i regjeringen, så er vi beredt på det, konstaterer han.

For 30 år siden signerte Norge og EU EØS-avtalen, selve bunnplanken forholdet til EU. I dag er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Brussel for å markere avtalen.

Akkurat nå er det kombinasjonen av historisk dyr strøm i Norge og EUs nye regler i kraftpolitikken som skaper bråk.

Sier nei

Den omtalte pakken er for lengst vedtatt av EU. Nå ligger den i Olje- og energidepartementet i påvente av et norsk vedtak i Stortinget.

Men et slikt vedtak har latt og lar vente på seg. For Senterpartiet har sagt et klart og tydelig nei til at avtalen skal inn i norsk lovverk.

– Sp er enig med Eggum i sak, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad til NRK.

– Vi har klargjort at vi ikke kommer til å være med på å gjennomføre fjerde energimarkedspakke, fordi det vil bety at Norge blir fullt ut integrert i EUs kraftmarked. Det ønsker vi ikke.

– Kan dette ende med regjeringskrise?

– Nei, Sp har ingen planer om å gå ut av regjering, sier Arnstad.

Heller ikke statsminister Støre ser noen grunn til at saken skal bli satt på spissen og ende med regjeringskrise.

– Nei, det er ikke mitt inntrykk at noen har interesse av det. Men jeg har respekt for at energispørsmål fører til stort engasjement, sier han til NRK.

– Jeg vil understreke at Norge skal være tydelig på at vi har råderett over våre energiresurser. Vi bestemmer hva som bygges ut. Vi bestemmer om det kommer utenlandskabler.

Feiring

Støre var som 32 år gammel spesialrådgiver ved Statsministerens kontor med på å forhandle fram EØS-avtalen for 30 år siden. I dag tas han imot i EU-hovedstaden når avtalen skal feires.

– Det mest interessante var å se hvordan Norge på de aller, aller fleste områder var veldig godt tilpasset det som var Europa, sier Støre når han ser tilbake på avtalens tilblivelse.

«Handlingsrommet» – altså hva Norge kan bestemme selv og ikke – er kjernen i EØS-debatten.

For Norge har en mulighet til å delta i utformingen av nytt regelverk og til å gjennomføre EU-direktivene på den måten vi selv ser som mest hensiktsmessig. Det sier professor Lise Rye ved NTNU i Trondheim.

– Men toget for å påvirke denne rene energipakken, eller den fjerde energimarkedspakken, har for lengst gått. Den ble jo vedtatt av EU for flere år tilbake, sier hun til NRK.

Den tredje energimarkedspakken skapte stor strid da den ble innført for noen år siden, også internt i Arbeiderpartiet. I den lå nyskapningen Acer, EUs energibyrå.

Rye viser til at det ble gjort noen tilpasninger når pakken ble innført.

– Men det store bildet her er jo at vi er en del av et felleseuropeisk marked, konstaterer hun.

– Hovedprinsippet er som det alltid har vært. Altså at markedet skal være ensartet. Da må de samme reglene gjelde for alle deltakerne. Og da kan man ikke velge å vrake, sier professoren.

Sterke reaksjoner

Pakken som nå ligger på bordet, inneholder nye krav til fornybar energi og energisparing. Den betyr også at EUs energibyrå får en større rolle og mer myndighet.

Nylig skapte det voldsomme reaksjoner da EU-kommissær Kadri Simson ga beskjed om at Norge ikke kan vente med å vedta den omstridte pakken uten at det får konsekvenser.

Og med kraftdebatten som bakteppe, stiller Eggum spørsmål om det finnes et handlingsrom for Norge innenfor EØS-avtalen.

– Det var i hvert fall ikke dette jeg hørte da Gro Harlem Brundtland sa at vi kan legge ned veto mot alt vi vil. Det har vist seg ikke å være mulig, sier han.

– Vi har ingen vetorett, slår Rye fast, og fortsetter:

– Men EØS-avtalen sier noen ting om hva som skjer hvis EFTA-landene og EU ikke blir enige om å ta ny EU-lovgivning inn i EØS-avtalen. Dette omtales gjerne som reservasjonsretten. Den har så langt aldri blitt benyttet, og derfor har vi ingen tidligere erfaring å hente kunnskap fra.

– Har blitt mye viktigere

EØS-avtalen har fremfor alt gitt Norge adgang til det kjøpesterke europeiske markedet, til tross for at vi ikke er EU-medlem. Norske bedrifter har dermed siden 1994 fritt kunnet selge sine varer og tjenester til flere hundre millioner europeere.

Trass problemer i strømpolitikken støtter Eggum EØS-avtalen.

– Det å si opp EØS-avtalen uten å ha et alternativ, det er ikke noe som jeg vil gamble med norske arbeidsplasser på, sier Eggum.

– Men samtidig er vi kommet i en situasjon hvor vi har vært skolemester i å legge oss på rygg for det EU ønsker, mener han.

Rye sier EU er noe helt annet i dag enn for 30 år siden. Det skyldes at EU har utviklet mer felles politikk på områder som berører Norge, og at verden ser annerledes ut enn i 1994.

– EU er, enten vi liker det eller ikke, veldig mye viktigere for Norge i dag enn det EU var i 1994, sier hun.

Og når EØS fyller 30, har Støre denne beskjeden til de som helst vil bli kvitt hele avtalen:

– Denne avtalen tjener Norge og norske arbeidsplasser godt. At det nå er 30 år, kan vi gange med 365. Det er antall dager vi har hatt like rettigheter.