– Vi ønsker at Norge skal bli medlem av EU, sier Melby til NRK.
Midt på Luxembourg-plassen i Brussel, med utsikt til EU-parlamentet, kommer Venstre-lederen med et budskap som kan antenne Europa-debatten på borgerlig side foran stortingsvalget neste år.
For mens Fremskrittspartiet sier det er uaktuelt å sitte i en regjering som har som mål å melde Norge inn i EU, er det nettopp dette Venstre vil.
– Dette er det viktigste utenrikspolitiske spørsmålet i Norge. I en verden der vi ser at autoritære krefter trekkes sammen, der flere nasjoner tyr til proteksjonisme, så må vi søke allianser der vi kan, sier Melby.
Det gamle nei-partiet Venstre endret selv sitt standpunkt på landsmøtet i 2020, trass i advarsler fra partiveteraner som husket tilbake til den opprivende partisplittelsen i 1972.
Nå er Venstre, MDG og Høyre alene om å være uttalte ja-partier på Stortinget. Arbeiderpartiet fjernet i 2017 den gamle formuleringen i partiprogrammet om at «EU-medlemskap vil være en fordel Norge».
Ny avstemning
Venstre-lederen sier det er «uansvarlig» ikke å løfte EU-debatten nå. Hun viser til at Europa har forandret seg dramatisk på de 30 årene som er gått siden forrige gang nordmenn stemte over EU-spørsmålet.
– Så Venstre vil melde Norge inn i EU neste stortingsperiode?
– Vi vil jo selvsagt være nødt til å ha en prosess der vi både får utredet argumenter for og mot et EU-medlemskap. Det er også naturlig at vi har en folkeavstemning, slik at folket får sagt sin mening.
– Men vårt mål er at Norge skal søke om EU-medlemskap, og det bør en ny regjering legge et grunnlag for, sier Melby.
UTENFOR: Venstre-lederen besøkte partikongressen til den liberale partigrupperingen Alde i Brussel. Som norsk fikk hun delta på møtet, men ikke stemme over partiprogrammet foran EU-valget i juni.
Foto: Roy Kenneth Sydnes Jacobsen / NRK– Kan en folkeavstemning bli gjennomført allerede i neste periode?
– Det hadde vært fint hvis det var mulig, men det er klart at det er viktig at vi gjennomfører en grundig prosess først.
– Hvorfor vil du ha en utredning når du allerede har bestemt deg?
– Hvis vi skal gå inn i forhandlinger om en EU-avtale, så vil det være mange spørsmål vi er nødt til å se på. Hva skal være forutsetningene for et sånt medlemskap? Skal vi gå inn i alle deler av EU, eller skal det være enkelte ting vi reserverer oss mot? Alt dette må vi utrede, sier Melby.
Blankt nei fra Frp
Høyre slo fast på landsmøtet i fjor at partiet bør ta en ledende rolle i en ny norsk EU-debatt. Og i det ferske programforslaget til Unge Høyre som ble lagt fram i går, vil flertallet «starte forhandlinger med EU om norsk medlemskap, med mål om full innlemmelse i unionen innen 2030.»
Men da Høyres landsmøte skjerpet formuleringene om EU i fjor, skjedde det til tross for klare advarsler fra partileder Erna Solberg.
– Vi er for EU-medlemskap i Høyre, men spørsmålet er timingen, sa Solberg den gang.
Hun mente det var «bortkastet energi» å bruke tid på en debatt om en ny medlemssøknad når bare 30 prosent av velgerne er for. Samme budskap kom fra KrF-leder Olaug Bollestad:
– Det er ikke noe rop hos folk flest etter en ny EU-debatt nå, sa hun.
SIER NEI: Fremskrittspartiet sier blankt nei til å sitte i en regjering som åpner for norsk EU-medlemskap.
Foto: William Jobling / NRKMen tydeligst er motstanden hos Fremskrittspartiet – som i likhet med Sp, SV og Rødt sier nei til EU. For Frp er det uaktuelt å delta i en regjering som jobber for medlemskap.
– Vi kan ikke sitte i en regjering som prioriterer det som en viktig politisk sak. Og i hvert fall ikke så lenge alle målinger viser at folk ikke ønsker et EU-medlemskap, sier Frp-nestleder Hans Andreas Limi til NRK.
– Opp til velgerne
Frps skarpe motstand er Guri Melby forberedt på. Hun sier det er opp til velgerne å avgjøre styrkeforholdet mellom partiene ved et eventuelt borgerlig flertall.
– Vi ønsker å søke makt, vi ønsker å sitte i en regjering. Og jeg kan love at en regjering, der Venstre sitter, skal løfte EU-spørsmålet.
– Men EU-debatten er jo død fordi det finnes partier på begge sider av gjerdet, som sier nei til EU. Er ikke dette bare et slag i lufta?
BRUSSEL: På drosjetur i Brussel, byen Venstre-lederen mener norske velgere bør ha et mye tettere forhold til enn i dag.
Foto: Roy Kenneth Sydnes Jacobsen / NRK– Litt av grunnen til at vi har den situasjonen, er at mange står fast i gamle standpunkt uten å ta diskusjonen på ny. Jeg vil oppfordre flere av partiene til å bruke programprosessene nå til å se på standpunktene sine på nytt. Slik for eksempel SV gjorde med NATO-standpunktet, da de innså at det var utdatert.
– Nordmenn har sagt nei til EU i 1972 og i 1994. Hva er det som får deg til å tro at det ikke blir nei en gang til?
– Ja, de som hadde stemmerett i 1972 og 1994 sa nei. Jeg hadde ikke stemmerett da. Og det er ganske mange som lever i Norge i dag som ikke hadde stemmerett i 1994. Det er et demokratisk problem at vi har flere generasjoner voksne som ikke har fått sagt sin mening.
