EU legger press på Norge – mener Norge må ta inn nye Acer-regler nå

EUs energikommissær Kadri Simson ble torsdag tatt med på rundtur i Telemark av Støre-regjeringen for en nærmere titt på norsk vannkraft.

Hun fortalte hvordan EU prøver å fase ut kull og gass av energimiksen for å få ned utslippene. Mer sol- og vindkraft må på plass, og vannkraften skal sikre pålitelig kraft hvis været svikter.

– Det største «batteriet» vi har i Europa akkurat nå er norske vannreserver, sier Simson til NRK.

– Man må bli ferdig

Hun skryter av Norge som en «en god partner» for EU. Utover 2000-tallet har Norge blitt tettere koblet på energimarkedet i EU.

Norge er blitt EUs største leverandør av gass. Utenlandskabler er blitt bygget til Nederland, Danmark og Tyskland for å handle mer kraft. Dette har løftet strømprisene i Norge nærmere resten av Europas prisnivå.

Å handle energi i et indre EU-marked krever også felles regler, understreker Simson. I 2018 godkjente Stortinget en omstridt samling av regler, kalt EU tredje energimarkedspakke. Den omtales gjerne som «Acer», som er EUs energibyrå.

Men allerede samme år var EU klar til å fornye reglene med en større og mer komplisert utgave, kalt fjerde energimarkedspakke.

Støre-regjeringen har ikke sagt noe om når Norge må slutte seg til den fjerde pakken, og Senterpartiet er klart imot. Simson gjør det klart at Norge ikke kan bruke mer tid i tenkeboksen og må få prosessen over i «et hurtigspor».

– Hvor lenge kan Norge vente med å gjennomføre pakken?

– Å være en del av EUs indre marked, og for å sikre at det fordelaktige samarbeidet vil vare, vil det være noen skritt Norge må ta. Det betyr at lovgivningen må være i samsvar med norske regler, og man må bli ferdig, slik man ble enige om i 2018, sier hun og viser til da Acer-samarbeidet med Norge startet.

Kritiserer treghet

– Når?

– Det riktige svaret på det er «akkurat nå». Det har vært en betydelig forsinkelse, og det kan gi noen konsekvenser, sier hun, og understreker at hun ikke er i tvil om at norske politikere vil unngå den byrden for Norge.

Hun peker på at kraftprodusenter kan oppleve barrierer om ikke reglene blir likere.

– Tilgangen til EUs indre marked forutsetter at lovgivningen er i samsvar med våre regler, sier Simson.

Støre-regjeringen samarbeider for tiden med EU om å innføre reglene, men klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) vil ikke si noe om Norge kommer til å oppdatere regelverket.

- Jeg opplever at det jobbes godt med regelverket som kommer fra EU. Så skal vi alltid vurdere det på en grundig og skikkelig måte hvordan det er i tråd med norske interesser, sier han til NRK.

Flere kabler

– Vil det også være et behov for flere kraftkabler mellom Norge og EU?

– Vi er godt sammenkoblet, men vi må få mest mulig ut av kapasiteten vi har. Og i framtiden vil det selvfølgelig bli mange flere kabler, sier EU-kommisæren, og fortsetter:

– I slutten av dette tiåret, så vil vi ha nye vindparker til havs og selvfølgelig må det sjøkabler til for å koble de til.

– Så for det grønne skiftet er det viktig med flere kabler mellom Norge og EU?

– Nettopp. Fordi disse kablene tillater oss å transportere kraft akkurat der hvor det trengs til akkurat det tidspunktet det trengs, sier hun.

Simson mener norske forbrukere også vil tjene på å få inn fornybar kraft som EU bygger ut i storstilt tempo. Det er også Statkrafts Norden-sjef Birgitte Ringstad Vartdal enig i.

– Det vi ser i Europa nå er en storstilt utbygging av vind og sol. Det kommer også til bety at Norge vil importere mer kraft enn vi gjør i dag, sier hun til NRK.