Benjamin Hermansens mor: – Man må slutte å si at de ikke er farlige

– Man må slutte å si at de ikke er farlige. Jeg har sagt i snart 20 år at de er det, og føler på sett og vis at jeg ikke har blitt hørt. Man tenker alltid at «det er en mor som sier dette», men de var farlige for Benjamin og de er farlige for alle andre også.

Ordene tilhører Marit Hermansen. Den 26. januar 2001 mistet hun sin 15 år gamle sønn, Benjamin Hermansen.

Han ble knivstukket og drept på Holmlia i Oslo. Tre personer med tilknytninger til det høyreekstreme miljøet i Norge ble dømt for drapet, som har blitt betegnet som det første rasistisk motiverte drapet i her til lands.

Nesten 17 år etter drapet på sønnen advarer Marit Hermansen mot ikke å ta høyreekstreme krefter på alvor.

• Les også: Gir NRK de høyreekstreme en talerstol?

Kamp- og knivtrening

NRK Brennpunkt har i to år fulgt den høyreekstreme organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen (NMR) for å forstå hvem de er og hva de ønsker å oppnå.

I dokumentaren «Rasekrigerne» går det frem at organisasjonen vil stoppe det de kaller masseinnvandringen til Norden, og kaste ut dem som ikke er av «den nordiske rase». De vil ha et nytt, nasjonalsosialistisk Norden, inspirert av Adolf Hitlers «tredje rike».

I dokumentaren ser man blant annet hvordan medlemmer driver med kamp- og knivtrening. En av øvelsene går ut på å påføre motstanderen et dødelig knivstikk.

Ukjent antall medlemmer

Ingen av de sentrale aktørene i Den nordiske motstandsbevegelsen i Sverige, Finland og Norge ønsker å si noe om hvor mange medlemmer de har. Svenske Simon Lindberg, lederen for organisasjonen, sier til NRK at «kvaliteten på medlemmene er viktigere enn antall medlemmer».

I sommer demonstrerte medlemmer av motstandsbevegelsen i Kristiansand. Ifølge politiet deltok et sted mellom 60 og 70 personer i demonstrasjonen, men ingen vet med sikkerhet hvor mange medlemmer organisasjonen har i Norge.

Forsker Jacob Aasland Ravndal ved Senter for ekstremismeforskning sier at én av grunnene til å underkommunisere antall medlemmer, kan være ønsket om å virke sterkere enn de er.

– De ønsker trolig å gi inntrykk av at de er flere enn de er og kanskje også skape mystikk rundt seg selv, sier han til NRK.

• NRK kartla identiteten til 30 norske aktivister og nære støttespillere – inkludert hele ledelsen i organisasjonen: 17 av disse er dømt i alt 24 ganger i norske domstoler de siste ti årene.

Dedikerte medlemmer

Ravndal forteller at motstandsbevegelsen først fikk fotfeste i Norge i 2011 med lederen Haakon Forwald.

Mens ytre høyre-bevegelsen på 90-tallet var preget av en lederløs motstandskamp i små fragmenterte grupper, har miljøet i både Norge og Sverige blitt en stram hierarkisk gruppe sentrert rundt Den nordiske motstandsbevegelsen.

Ifølge Ravndal har gruppen aldri hatt som mål å vokse fort. Målet har vært å skaffe seg medlemmer som er 100 prosent dedikerte.

– Sammenlignet med 90-tallet, er medlemmene nå eldre. Før var det ungdomsopprør og skinheads. Nå ser vi at det er mer voksne personer. Det er dominert av menn, men det er en god del damer med, sier han til NRK.

– Sliter med rekrutteringen

Ifølge forskeren har miljøet på ytre høyre vært lite i Norge. Han mener den norske avdelingen har hatt større utfordringer med rekrutteringen og vært mindre aktive enn avdelingene i nabolandene.

Han tror ikke forholdene ligger til rette for at medlemsmassen til motstandsbevegelsen vil øke nevneverdig i Norge.

– Den ideologiske plattformen de har valgt å satse på, og som de fremmer, har et begrenset potensial i Norge, sier Ravndal.

• Les også: Vil kjempe til døden for et nytt Norden
• Les også: Nazister driver våpentrening i Norge

Oppfordrer til mobilisering

Marit Hermansen sier til NRK at hun er skremt av det som kommer fram i Brennpunkt-dokumentaren. Lite har forandret seg siden sønnen Benjamin ble drept, ifølge henne.

Hermansen mener samfunnet må mobilisere og stå opp mot miljøet og holdningene som dokumenteres i «Rasekrigerne».

– Eksperter har i 20 år sagt at dette er et marginalt miljø, men dette viser grunnleggende holdninger som mange mennesker har. De er farlige for enkeltmennesker og de er farlige for samfunnet.

• Les også: PST overvåker Benjamin-drapsmann
• Les også: – Bedre organisert og har mer ressurser enn tidligere naziorganisasjoner