Ti år etter terrorangrepene 22. juli tok AUF til orde for en ny kommisjon, som skal kartlegge tankegodset som lå til grunn for massedrapene og hvordan samfunnet sviktet i forkant.
Det fikk de gjennomslag for på Arbeiderpartiets landsmøte i april.
I en kronikk i Stavanger Aftenblad torsdag skriver BI-professor Ole Gjems-Onstad at kommisjonens arbeid «kan innebære å utnytte tragedien 22. juli 2011 til å mistenkeliggjøre dem som har andre politiske synspunkter.»
Han mener Ap vil ha monopol på anstendighet og mistenkeliggjør de som ikke er enige med dem:
Ole Gjems-Onstad er professor ved Institutt for rettsvitenskap på BI.
Foto: Johan B. Sættem– Jeg sitter med inntrykket av at man vil bruke 22. juli til å drive en politisk kamp, der man mistenkeliggjør folk som har helt legitime politiske synspunkter til å stå for noe som har støttet Utøya-morderen. Det er en grusom anklage å rette mot annerledestenkende.
– Skal ikke Ap få lov til å peke på hva de mener er tankegodset som førte til terrorangrepet?
– De må passe seg så de ikke bruker det partipolitisk. Jeg synes det er en stygg måte å debattere politikk på. Det fører ingensteds hen å bruke en slik tragedie til å mistenkeliggjøre, og jeg er redd for at det er det en slik kommisjon kan føre til, sier han.
Vil ta debatten
Ap-leder Jonas Gahr Støre avviser at de prøver å bruke angrepene for ti år siden politisk. De siste ti årene har høyreekstreme utført to angrep i Norge, 22. juli-angrepet og angrepet mot en moske i Bærum i 2018.
– Da må vi diskutere hva vi kan gjøre for å hindre at det skjer igjen, sier Støre.
Ap-leder Jonas Gahr Støre mener vi bør snakke mer om 22. juli og høyreekstremisme i Norge.
Foto: Torstein Bøe / NTB– Poenget er at vi har snakket for lite om 22. juli og det som rammet oss. Dette var mennesker som ble skutt og drept, og vi er opptatt av hvordan vi kan hindre at dette kan skje igjen.
- Les:
- Les:
Han mener argumentasjonen som kommer fram i kronikken er velkjent, og at dette er et forsøk på å få AUF til å tie.
– Dette er velkjente toner fra det vi ser på nettet hver dag. Det er toner vi kanskje litt for ofte har latt passere, men vi må konfrontere det. Og når det kommer en professor fra en høyere utdanningsinstitusjon med fullt navn, skal han få høre at dette er gale tanker og at vi tenker å argumentere imot.
Hersketeknikk
Tidligere har Arbeiderpartiet og AUF blitt beskyldt for spille offer og å dra «22. juli-kortet» når de har prøvd å ta debatten rundt høyreekstremisme. AUF-leder Astrid Hoem sidestiller Gjems-Onstads kronikk med dette, og mener det er et forsøk på å stilne AUF.
AUF-leder Astrid Hoem er lei av at ungdomspartiet blir beskyldt for å dra «22. juli-kortet» hver gang de vil debattere høyreekstremisme.
– Vi har hørt det flere ganger når vi har prøvd å ta opp disse tingene de siste ti årene. Dette er en form for hersketeknikk som brukes for å få oss til å ikke snakke like mye om det.
- Les:
Hoem sier hun ble provosert og lei seg da hun leste kronikken til Gjems-Onstad. I løpet av dagen har den blitt delt og kommentert på sosiale medier, og skapt noe av den debatten AUF-lederen etterlyser.
– Jeg ser at det er mange som har svart på innlegget på sosiale medier, og som sier de tar avstand. Jeg er glad for at det er så mange som svarer når de ser slike holdninger.
- Høyr «Åpen bok» om 22. julibøkene:
Hvordan er det mulig å skrive om terroren i regjeringskvartalet og på Utøya? Nå, ti år etter angrepet, kommer bøkene fra innsiden. Det er beretninger fra overlevende og fra AUF'ere som har levd videre med en følelse av at det aldri ble tatt noe ordentlig oppgjør med høyre-ekstremismen.
