Ina Rangønes Libak (29) sto og tok oppvasken og ante fred og ingen fare da hun plutselig hørte skudd bli avfyrt på AUF-leieren 22. juli for snart åtte år siden. Hun løp ut i gangen med de andre.
Så kom skuddene. Først i armene, så i kjeven og deretter i brystet.
– Da jeg kjente skuddet i brystet, så tenkte jeg; «dette overlever jeg ikke».
Men overlevde gjorde hun, takke være noen andre AUF-ere som fikk stanset blødningene og båret henne til båten.
Men utfallet kunne ha blitt svært annerledes. Like før Libak og vennene hennes ble fraktet til land fikk de nemlig øye på terroristen på nytt da han plutselig befant seg like ved der ungdommene gjemte seg.
De så ham, men han så ikke dem.
AUF-leder Ina Libak overlevde terrorangrepet på Utøya der 77 mennesker ble drept.
Foto: AUF– Hvordan har terrorangrepet endret deg?
– På mange måter er det et før og et etter 22. juli for meg. Jeg synes det var viktig å være med i AUF før 22. juli, men etterpå ble det livsviktig. Engasjementet fikk et nytt alvor over seg. Jeg tar ikke lenger for gitt det demokratiet vi har. Jeg har blitt forsøkt drept for det jeg tror på og kjente veldig mange fantastiske mennesker som elsket å leve, som ikke er her lenger. Så jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som lever, sier AUF-lederen.
– Må ta til motmæle
Til sammen 77 personer mistet livet under terrorangrepet i 2011. Mange av de var venner av 29-åringen som hun tilbrakte mye av tiden sin sammen med.
– Det er klart at det er vondt å tenke på det som skjedde. Det er en dag hvor vi tenker ekstra mye på de vi mistet og hvordan det ville vært om de fortsatt var en del av AUF. 22. juli er også en dag som berører hele Norge. Ikke bare fordi de fleste kjente eller viste om noen som ble drept, men også fordi det var demokratiet vårt og Arbeiderpartiet som ble angrepet.
Blomsterhavet som stadig vokste utenfor Oslo domkirke dagene etter angrepet.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix– Jeg håper 22. juli forblir en dag hvor vi alle kan reflektere rundt hvordan vi sammen kan skape positive endringer og sørge for at løftet vi ga hverandre om at noe sånt aldri skal skjer igjen, opprettholdes. Mange mistet muligheten til å bruke stemmen sin den dagen, så jeg håper folk tenker på hvordan de kan bruke stemmen sin til å skape en bedre fremtid. Ord kan skape hat, men kan også bygge broer og vise kjærlighet. Og det er et valg vi alle kan ta, sier Libak som vil tilbringe dagen på 22. juli-senteret og på Utøya.
– Hva mener du er den største trusselen mot fellesskapet vårt i dag?
– Splittelse og polarisering blant mennesker som får lov til å gro frem. Det er jeg redd for i og med at vi ser det skjer flere steder nå, med flere ekstreme angrep rundt om i verden. Motgiften er å ta opp kampen for fellesskapet og ta til motmæle mot det som blir sagt. Og det opplever jeg som viktigere nå enn på veldig lenge, sier Libak.
Se reportasjen i Lørdagsrevyen i toppen av artikkelen!
