AUF vil ha ny 22. juli-kommisjon

Ti år etter 22. juli-terroren krever AUF en ny Gjørv-kommisjon. Ungdomsorganisasjonen vil kartlegge tankegodset som lå til grunn for massedrapene.

Utøya, rett før påske 2021. Foto: William Jobling

Utøya, AUFs sommerparadis i Tyrifjorden. Det var her massakren skjedde for snart ti år siden. Foto: William Jobling

– Vi har ikke tatt noe politisk oppgjør med det som skjedde 22. juli. Det mangler et oppgjør med verdisynet, konspirasjonsteoriene og det politiske hatet bak terrorangrepet, sier AUF-leder Astrid Hoem til NRK.

AUF-leder Astrid Hoem på vei til Utøya, i mars 2021. Foto: William Jobling

AUF-leder Astrid Hoem vil ha et tydelig oppgjør med tankegodset som lå bak terroren 22. juli.

Vi møter henne om bord i MS «Thorbjørn», på den første turen til Utøya etter at isen har gått.

Det var denne båten som fraktet terroristen i land den mørke julidagen i 2011. Dagen da 69 liv ble revet bort, da 33 ble alvorlig såret og et hundretall ungdommer og deres familier påført traumer for resten av livet.

– Vi har tatt et oppgjør med beredskapen og manglende sperringer, og vi har tatt det rettslige oppgjøret. Men vi har ikke diskutert ideologien og hvordan disse holdningene oppstår, hevder AUF-lederen.

Ny kommisjon

32 av de drepte på Utøya hadde ennå ikke fylt 18 år. Selv var Astrid Hoem 16 og på sin andre sommerleir for AUF.

Hun overlevde massakren, men mener Ap og AUF har hatt berøringsangst med 22. juli. Den vil hun nå legge til side ved å opprette en ny regjeringsoppnevnt kommisjon. En kommisjon som ser på helt andre forhold enn hva Gjørv-kommisjonen i sin tid gjorde.

– Ti år etter 22. juli ser vi at de ytterliggående, høyreekstreme kreftene er mer organiserte, og vi har sett et nytt terrorangrep, mot moskeen i Bærum. Disse kreftene lever, og i stor grad er det snakk om hvite menn som vokser opp i våre fellesskap og bor i våre nabolag, som radikaliseres, sier Hoem og fortsetter:

– Debatten har flyttet seg. Det som ikke var greit å si i 2011, er plutselig mer greit å si i det offentlige ordskiftet i dag. Det er færre som sier ifra når det går for langt.

Etterlyser statsministeren

AUF savner en tydeligere stemme fra hele det politiske spekteret, men først og fremst fra Høyre og statsminister Erna Solberg.

– Hvis det bare er Ap og AUF som snakker om ideologien og tankegodset bak 22. juli, så er jeg redd vi ikke får tatt et ordentlig oppgjør.

– Jeg forventer at vi har en statsminister som sier ifra, veldig tydelig, når folk nører oppunder hat. Og som ikke bare sier «jeg ville ikke brukt akkurat de ordene», men som sier dette er ikke greit – vi tar avstand fra det.

Astrid Hoem, AUF. Foto William Jobling

AUF-lederen savner tydeligere tale fra statsminister Erna Solberg (H).

– Jeg savner at man fra hele samfunnet tydeligere slår fast hvem dette var et angrep på og hvilke verdier det var et angrep på. Jeg savner et Høyre som enda tydeligere er med å ta et oppgjør med ytterliggående krefter, fortsetter AUF-lederen.

Hoem mener en ny 22. juli-kommisjon må gi svar på en rekke tunge og grunnleggende spørsmål. Det kanskje viktigste: Hvor sviktet samfunnet før terroren rammet?

– Hvordan kan man egentlig vokse opp i Norge og få så radikale holdninger at man mener man har rett til å ta livet av barn? Hva er det som ikke fungerer i klasserommet, i barnevernet eller i fritidsaktiviteter – når noen havner utenfor felleskapet? Er det på nettet at denne radikaliseringen skjer?

Åpen for forslaget

Statsminister Erna Solberg sier til NRK at regjeringen har satt i gang flere tiltak mot høyreekstremisme. Samtidig understreker hun at «dette er en kamp som aldri tar slutt».

– Derfor er jeg åpen for å vurdere alle forslag som kan bekjempe høyreekstremisme, og jeg inviterer AUF til å konkretisere sitt forslag, sier hun.

Ni-Ârsmarkering for terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011

Statsminister Erna Solberg sammen med Ap-leder Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Jens Stoltenberg under niårsmarkeringen for terroren på Utøya i fjor.

Foto: Berit Roald / NTB

Solberg sier hun har forståelse for at AUF mener at oppgjøret etter 22. juli er blitt mangelfullt.

– Stoltenbergs linje ved å behandle terrorangrepet som et angrep på hele nasjonen, inkluderte alle i sorgen. Men jeg kan forstå at man i ettertid mener oppgjøret med terroristens politiske ideer ble ufullstendig, sier hun.

Statsministeren viser til at det er etablert radikaliseringskontakter i alle politidistrikter og at en egen gruppe er etablert for å styrke politiets forebyggende arbeid.

Samtidig peker hun på at PSTs største bekymring i denne sammenheng er en strømning som kalles «aksellerasjonisme» – og som vil framskynde det de mener er en uungåelig konflikt mellom etniske grupper.

– Mange akselerasjonister tilhører ikke organiserte grupper, men radikaliseres på nett og de radikaliseres ofte raskt. Derfor vil regjeringen styrke PSTs hjemmelsgrunnlag for å følge opp informasjon i åpne kilder, sier Solberg.

Støtte fra Støre

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier initiativet fra AUF er viktig, men vil ikke uten videre slå fast at en ny kommisjon er veien å gå.

– Jeg vil berømme AUF for deres utrettelige arbeid for at vi skal forstå og lære av 22.juli-terroren. Om det er en kommisjon som er det beste for å få den kunnskapen og debatten vi trenger, eller om det er andre tiltak som er riktig, må vi se på, men det er åpenbart at vi må gjøre mer for at vi ikke skal oppleve høyreekstrem terrorisme igjen, sier han.

Jonas Gahr Støre i Arendal

Ap-leder Jonas Gahr Støre er positiv til AUFs initiativ, men sier ikke et klart ja nå til forslaget om en ny 22. juli-kommisjon.

Foto: Mads Nielsen / NRK

Støre sier han er enig i at det er et behov for å lære mer om hvordan høyreekstremisme kan forebygges.

– Gjørv-kommisjonen unnlot å gå inn i spørsmål knyttet til gjerningsmannens motiv og samfunnets tiltak mot radikalisering. Det var en forståelig avgrensning da, men det preget den offentlige debatten etterpå, som handlet mest om politihelikoptre, beredskapsentre og ressurser som ikke fant hverandre, sier han.

Kritisk

Bård Larsen, historiker og ansatt i den liberale tenketanken Civita, er kritisk til deler av oppgjøret som AUF etterlyser, og som Ap-leder Jonas Gahr Støre også har tatt til orde for.

Han mener det er for lite konkret formulert, og spør om Ap og AUF egentlig ønker å diskutere høyrepopulisme framfor høyreekstremisme.

– Kanskje vil Ap og AUF aldri få den rettferdigheten de ønsker. Terroren som rammet dem var så umenneskelig at det nesten er umulig å få til en åpen og ærlig debatt, skrev Larsen i en kronikk i Vårt Land nylig.

Kronikken var et svar på et innlegg som Støre skrev i samme avis, der Ap-lederen slo fast at det med tiden er blitt viktigere å snakke om motivene bak 22. juli-angrepet.

– Dette kan han ha rett i. Men Støre og mange andre som skriver om dette, er litt for tilbakeholdne med å konkretisere. Hva bør skje? Hvem er adressatene, helt konkret, og hvorfor ikke være tydeligere om det? Og hvis vi mangler en debatt, hvorfor ikke ta debatten fremfor å skrive artikler om at vi må starte debatten? spør Larsen i innlegget.

Avventende

Overfor NRK sier Larsen at han positiv, men avventende til forslaget om en ny 22. juli-kommisjon.

– Det er viktig med grundige dypdykk i det høyreekstreme. Det er ganske klart at dette er et voksende problem. Men dette må skje på en forskningsbasert måte, og ikke som del av ideologisk agenda, sier han.

Larsen er langt på vei enig med Hoem i AUF om at Erna Solberg og Høyre tildels har veket unna den offentlige debatten på dette området.

– Jeg mener det er grunn til å si at Solberg og regjeringen kunne ha vært mer kritisk og markert en tydeligere avstand til den populistiske fløyen i Frp, men 22. juli er ingen naturlig eller rettferdig inngang til et slikt oppgjør, sier han.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger