Som ventet unngikk Anundsen mistillitsforslaget fra de opposisjon i Stortinget tirsdag. Forslaget fikk 72 stemmer, mens 97 stemte nei.
Men opposisjonen klarte likevel å bli enige om en sterk kritikk av statsråden gjennom et såkalt daddelvedtak – den sterkeste kritikk Stortinget kan uttrykke uten å gripe til mistillit. Forslaget ble vedtatt med 92 mot 77 stemmer.
- Les også:
Vedtaket baserte seg på et forslag fra Venstre og slår fast følgende:
«Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen ikke har gitt dekkende informasjon til Stortinget og ikke sørget for at den varslede politikkendring ble fulgt, i saken om utsendelse av lengeværende asylbarn.»
– Alltid vært tilgjengelig
Etter at mistillitsforslaget mot ham falt, møtte han pressen i Stortingets vandrehall.
– Jeg har lært veldig mye. Blant annet om hvordan man skal opptre utad, men også mye om informasjonsdeling, sier han til NRK.
Han sier videre at saken har ført til en del rutineendringer departementet, som han mener har vært viktige.
– Endringene har vært riktige fordi vi i vår egen forvaltning har avdekket rutiner som burde ha vært bedre.
Burde du ha vært mer tilgjengelig for pressen?
– Det har jeg alltid vært, men jeg har vært veldig tilbakeholden med å delta i debatter om asylbarnsaken fordi det har vært en kontrollsak. Det er også en av de lærdommene jeg har fått.
Ville kaste Anundsen
Kontrollkomiteens leder, Arbeiderpartiets Martin Kolberg, legger ikke skjul på at han er skuffet over at Anundsen blir sittende som justisminister.
– Dersom vi hadde fått viljen vår, hadde han måttet gå. Det var vår opprinnelig mening, fordi han så tydelig har gitt både gal og villedende informasjon til Stortinget, sier han til NRK.
Ap-politikeren mener samtidig at kritikken stortingsflertallet i dag stilte seg bak er så alvorlig at statsminister Erna Solberg bør vurdere om Anundsen skal fortsette som justisminister.
– Etter kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid, så er det etablert et flertall i Stortinget som sier at det er grunnlag for sterk kritikk av statsråden. På det grunnlaget er det parlamentarisk sedvane og skikk at statsministeren vurderer tilliten til statsråden, og at statsråden selv vurderer sin posisjon, sier Kolberg.
