Aktor: – Kristin identifiserte selv drapsmannen

Kristin Juel Johannessen (12) ble funnet drept ved 23.15-tiden torsdag 5. august 1999.

– Faktum er brutalt, men det er forholdsvis enkelt, sier aktor Alf Martin Evensen i sin prosedyre.

– Kristin Juel Johannessen syklet fra hjemmet sitt på Skaret i Larvik rett før klokken 18.30 torsdag 5. august 1999. Hun syklet nedover riksvei 304 for å møte sin venninne og bade et kveldsbad. Så langt kom aldri Kristin.

Rettsmedisinerne har konkludert med at Kristin Juel Johannessen døde av kvelning, mest sannsynlig utført med bare hendene.

– Det kaller rettsmedisinerne kverking, sier aktor Evensen.

På tiltalebenken sitter Henning Hotvedt (39). Politiet fikk sitt gjennombrudd da rettsmedisinere i fjor fant Hotvedts DNA, i form av hudceller, på Kristins negler.

– Hvordan havnet hans hudceller under Kristins negler?, spør aktor Alf Martin Evensen.

– For de fleste av oss inntrer overlevelsesinnstinktet når vi blir forsøkt kvalt. Vi forsøker da å fjerne det som holder på å kvele oss, nemlig tiltaltes hender. Det er på den måten Kristin Juel Johannessen fikk tiltaltes hudceller på sine negler. Dermed var det hun som identifiserte drapsmannen for oss, sier han.

– Må ha skjønt at hun døde

Rettsmedisineren som obduserte tolvåringen, har forklart at det med trykk mot halsen tar 1-2 minutter før vedkommende mister bevisstheten.

– Så tar det i teorien ytterligere 1-2 minutter før vedkommende dør. Dette forteller oss at den som tok livet av Kristin, gjorde dette med vilje. Han har holdt et kraftig press mot jentungens hals over flere minutter. Han har sett at hun mistet bevisstheten og deretter holdt grepet i ytterligere noe tid, sier Evensen.

Han henvender seg til juryen.

– Dere skal huske at det ikke er noe krav om at dere skal finne bevis for at gjerningsmannen har hatt et ønske om at Kristin skulle dø. Det er tilstrekkelig at han ved sin handling vurderer det som overveiende sannsynlig eller sikkert at hun kommer til å dø. En gjerningsmann som holder et slikt grep på Kristin som jeg beskrev, må åpenbart skjønne at det er overveiende sannsynlig at hun dør, sier Evensen.

Mener de har tatt rett mann

På tiltalebenken sitter Henning Hotvedt (39) og ser ned mens han innimellom tar notater.

Han er for andre gang tiltalt for å ha drept Kristin Juel Johannessen, etter tidligere å ha blitt først dømt og deretter frikjent for drapet.

Hotvedt har hele tiden benektet å ha noe med drapet å gjøre. Han har sagt at han aldri har møtt Kristin, og at han ikke var ved åstedet på drapsdagen.

Påtalemyndigheten mener på sin side at det er rett mann som sitter på tiltalebenken.

– Når vi tar ut tiltale mot en mann, så er det fordi vi mener det er rett mann. Det er ikke blitt svekket i løpet av denne rettssaken, for å si det sånn, sier aktor Evensen.

• Politiet skulle sjekke Kristin-tiltaltes data – da var den demontert

Påtalemyndighetens viktigste bevis er tiltaltes DNA som ble funnet på neglene på Kristins venstre hånd.

Både kriminalteknikere og rettsmedisinere har forklart at fingrene på Kristins venstre hånd var bøyd inn mot håndflaten, hånden er blitt beskrevet som lett knytt.

Tiltaltes forsvarer Brynjar Meling har varslet at han i sin prosedyre kommer til å stille spørsmål ved oppbevaringen og håndteringen av neglene, som ble sikret under obduksjonen av Kristin dagen etter drapet for 17 år siden.

Årsaken er spørsmålet om DNA-et kan ha smittet over på neglene fra for eksempel klær eller gjenstander som har tilhørt tiltalte, som politiet har beslaglagt.

Aktor Evensen argumenterer for at han er overbevist om at tiltaltes hudceller havnet på Kristins negler gjennom direkte kontakt.

Han tar for seg alternativene før, under og etter drapet:

• Før drapet: Aktor sier det er utelukket at hudcellene kan ha smittet over på Kristins negler før forbrytelsen: – Henning Hotvedt har forklart at han kjørte med mopeden sin på riksvei 304 to måneder før drapet, og han tisset og spyttet langs veien. De kildene til DNA har forvitret lenge før 5. august. I tillegg ville det være rene lottoen om Kristin skulle ha stoppet langs veien og satt fingrene sine akkurat der tiltalte hadde spyttet to måneder før, sier Evensen.
• Under drapet: – Kan en annen gjerningsmann ha fått med seg Hotvedts hudceller og avsatt dem på Kristins negler da han drepte henne? Det mente Bente Mevåg ved Folkehelseinstituttet var utelukket. For det første var det for lenge siden Hotvedt hadde vært i kontakt med andre mennesker til at noen andre skulle kunne bringe med seg hans hudceller og avsette dem på Kristin, og for det andre ville man forvente å finne også denne andre gjerningsmannens hudceller på Kristin. Man fant bare Kristin og tiltaltes DNA, sier Evensen.
• Etter drapet: – Mevåg har utelukket muligheten for at tiltaltes DNA kan ha smittet over på Kristins negler mens de var oppbevart på Folkehelseinstituttet, for man undersøkte aldri ting som tilhørte Kristin samtidig med ting som tilhørte tiltalte. Mevåg sa også at det var en umulighet at DNA-et skulle ha blitt smittet over på neglene mens de ble oppbevart hos politiet, fordi neglene lå oppbevart i så mange lag emballasje.

– Tiltalte var psykisk nedbrutt

Aktor Evensen tegner også et bilde av Hotvedt sommeren 1999:

• Tiltalte hadde våren/forsommeren 1999 et brudd i et samboerforhold. – Dette bruddet tok tiltalte tungt, sier aktor og viser til tiltaltes egen forklaring, samt vitners forklaringer, blant annet vitnemålet til den tidligere samboeren. Tiltalte har selv forklart at han led av kjærlighetssorg og slet psykisk etter samlivsbruddet.
• Tiltalte mistet jobben og inntekten sin. – Han mistrivdes sterkt i jobben, så sterkt at etter endt sommerferie, gadd han ikke å stille på jobb. Det ender med at han bare slutter, sier aktor Evensen. Tiltalte har selv forklart at han ble sykmeldt etter samboerbruddet, og at han sluttet å møte opp på jobb etter det.
• – Tiltalte hadde den aktuelle sommeren utrolig dårlig økonomi, og det irriterte ham. Vi har dokumentert en kontoutskrift sommeren 1999 som viste en saldo på 43 kroner. Hans kamerat har vitnet og fortalt at det som irriterte Henning, var dårlig økonomi, og at hans eks-samboer forlot ham da de var på båttur i Farris i dagene før drapet, sier Evensen.
• – Hotvedt var sommeren 1999 psykisk sliten og nedkjørt. Han oppsøkte legevakt og ble henvist til lege, og overfor disse fortalte han at han var redd for at det holdt på å tippe over for ham, sier Evensen. Tiltalte ble etter at han oppsøkte lege, henvist til Furubakken psykiatriske, og han har selv fortalt at han fikk lykkepiller. – Han hadde en urolig og psykisk sliten sommer 1999. Han var åpenbart psykisk nedbrutt, men husk at han var strafferettslig tilregnelig, sier Evensen.

– Torpederer fullstendig tiltaltes forklaring

Evensen understreker særlig forklaringen til vitnet som observerte den såkalte «Lågendalsmannen» på drapsdagen.

Kvinnen som syklet hjem etter jobb fra klokken 17 til 18-tiden på drapsdagen, ble passert av en mann på moped til sammen ni ganger, og hun har beskrevet situasjonen som ekkel.

Mopedisten passerte henne flere ganger på mopeden, for deretter å snu eller stoppe etter passeringen og gå til fots mot henne igjen.

Kvinnen la merke til fargen på mopeden, som hun har beskrevet som gul og blå/lilla. Påtalemyndigheten har i retten lagt frem bilder av tiltaltes crossmoped, som hadde gult sete og blå/lilla ramme.

Kvinnen har også forklart at den første bokstaven i registreringsnummeret var L. Aktoratet har vist at registreringsnummeret på tiltates moped begynte på L.

Vitnet har forklart at hun spesielt merket seg øynene og ansiktsuttrykket til føreren av mopeden.

– Jeg syntes han var skummel. Han hadde bustete hår og så litt irritert ut. Jeg la også merke til at han gikk med venstre hånd knyttet. Om han hadde en kniv i hånden, vet jeg ikke vet ikke. Men jeg ble skikkelig redd og skjønte at det var noe muffens, sa kvinnen da hun vitnet i lagmannsretten.

Kvinnen beskrev også at den mistenkelig mannen hadde hatt en gul og rød sekk. Tiltalte har selv fortalt at han hadde en slik sekk.

Hennes beskrivelse legges til grunn og blir til fantomtegningen av «Lågendalsmannen». Hun har også pekt ut Hotvedt i to fotokonfrontasjoner.

– Jeg synes dere kan legge til grunn at Henning Hotvedt er «Lågendalsmannen», sier aktor til juryen.

– Hvis ikke, hvor sannsynlig er det at en annen svært lik mann, med de samme klærne, samme ryggsekk og samme crossmoped var i samme område til samme tid? Ikke veldig sannsynlig, sier Evensen.

Han mener dette ødelegger tiltaltes egen forklaring.

– Vitnets observasjoner torpederer fullstendig tiltaltes forklaring og svekker hans troverdighet. For han sier jo at han ikke har vært nord for Kvelde, og han har ikke kjørt riksvei 304 den dagen. Så hvis dere finner vitnets forklaring troverdig, svekker det tiltaltes troverdighet, sier Evensen.