Politiet skulle sjekke Kristin-tiltaltes data – da var den demontert

Krimforfatter og tidligere politietterforsker Jørn Lier Horst sitter i vitneboksen rett foran tiltalebenken, hvor 39-årige Henning Hotvedt sitter tiltalt for drapet på tolvåringen.

Kristin Juel Johannessen ble funnet kvalt og drept 5. august 1999.

20 dager etter drapet, den 25. august 1999, reiste Jørn Lier Horst og en politikollega til Sverige for å avhøre Hotvedt.

– Så åpenbar likhet med «Lågendalsmannen»

Hotvedt hadde vært i Larvik-området på drapsdagen, men hadde dratt til foreldrenes gård i Sverige etterpå.

– Det som slo oss med en gang vi så ham, var likheten med «Lågendalsmannen». Vi så en åpenbar likhet, sier Horst i Borgarting lagmannsrett i dag.

«Lågendalsmannen» var fantomtegning av en mistenkelig mann som et vitne hadde sett og reagert på i området hvor Kristin ble drept, på drapsdagen.

Sa han brukte datamaskinen på drapsdagen

Da Horst og kollegaen dro til Sverige for å snakke med Hotvedt 25. august 1999, var hensikten å kartlegge hans bevegelser på drapsdagen.

– En av de tingene vi ble interessert i da, var at han forklarte at han hadde kommet hjem ved 15-tiden den aktuelle dagen, og at han da hadde satt seg ved datamaskinen med en gang, sier Horst.

– Det ville ha gitt oss noen holdepunkter i form av elektroniske spor, for å kunne verifisere hans forklaring. Han mente riktignok at klokken på datamaskinen ikke var riktig, og han mente at det han hadde gjort på datamaskinen, ikke kunne spores på den, sier Horst.

På tidspunktet Horst og kollegaen møtte Hotvedt i Sverige, var en annen mann siktet i drapssaken. Politiet kunne derfor ikke beslaglegge datamaskinen hans, ettersom det da ville ha utløst en siktelse mot ham.

Da Hotvedt var inne til avhør 7. september 1999, avtalte ifølge Horst politiet med ham at de skulle komme hjem til ham for å undersøke datamaskinen hans med tanke på elektroniske spor som kunne bidra til å kartlegge hans bevegelser.

– Datamaskinen lå demontert på en benk

Dagen etter dro Horst og en kollega hjem til Hotvedt.

– Da lå datamaskinen demontert på en benk. Hotvedt forklarte at han hadde slettet alt innhold, fordi han skulle levere den til service og ikke ville at servicefolkene skulle se innholdet på datamaskinen hans, sier Horst.

– Hotvedt forklarte at han kvelden i forveien hadde formatert datamaskinen, sier han.

Han understreker at det skjedde til tross for at tiltalte i avhøret dagen før hadde underskrevet på et samtykke til at politiet skulle undersøke datamaskinen hans.

Ifølge Horst hadde Hotvedt sagt at han skulle levere maskinen til service hos Komplett AS.

Når politiet i etterkant tok kontakt med Komplett, kunne de ikke finne Hotvedts navn i sine registre, opplyser Horst.

– Hvorfor var det viktig å få sjekket hans data?, spør aktor Alf Martin Evensen.

– Det var for å få støtte til hans forklaring om at han var hjemme i 15-tiden på drapsdagen, sier Horst.

– Han slettet det han påsto var hans alibi

Horst sier at episoden med datamaskinen var med på å gjøre at han ble sikker på at Hotvedt var Kristins drapsmann.

– Vendepunktet for meg var da vi var hjemme hos Hotvedt, og han hadde slettet det som kunne være alibiet hans. Det var tankevekkende. Jeg opplevde det slik at han slettet bevis, og at han slettet det som han påberopte seg å være hans alibi, sier Horst.

– Jeg var sikker på at Hotvedt var drapsmannen og har stått ved den konklusjonen hele tiden siden, sier Horst.

– Hotvedt sa at det var mangler ved pc'en

Hotvedt selv nekter for at han bevisst slettet data for å hindre politiet å få sjekket det.

– Jeg har ikke gjort en avtale dagen før, for så å forte meg å slette data, sier Hotvedt.

– Jeg sa at de kunne komme og se på maskinen, men den hadde en feil på harddisken som gjorde at den noen ganger ikke fungerte, sier han.

Hotvedt hevder selv han leverte inn datamaskinen til reparasjon.

Hans forsvarer Brynjar Meling finner frem samtykket Hotvedt underskrev, hvor han ga politiet tillatelse til å komme og undersøke pc'en hans.

– Han gjorde politiet allerede i avhøret i forkant oppmerksom på at det var mangler ved datamaskinen hans, sier Meling og viser til samtykket:

«Han svarer at harddisken er tatt ut, fordi det er noe galt med den, den fungerer bare når den er kald. Han er usikker på om politiet vil finne spor på den, men har ikke noe imot at politiet ser på den,» leser Meling.

Mener politiet har sviktet

Hotvedt ble i desember 2001 funnet skyldig i drapet på Kristin og dømt til tolv års fengsel.

Han anket til Agder lagmannsrett. Før ankesaken kom opp, frafalt statsadvokaten tiltalen mot ham. Årsaken var at et tysk laboratorium konkluderte med at et av påtalemyndighetens sterkeste bevis den gangen, et hårstrå som ble funnet ved åstedet, stammet fra en kvinne, ikke fra Hotvedt.

I februar 2003 ble han derfor frikjent i lagmannsretten og ble i etterkant tilkjent en oppreisning fra Staten på en halv million kroner.

En ny og forbedret analyseteteknikk gjorde at politiet fant Hotvedts DNA under Kristins negler. I juli 2015 ble han derfor igjen pågrepet, 16 år etter drapet.

– Hva tenker du om at han er tiltalt igjen?

– Etterlengtet er kanskje det mest beskrivende ordet, sier Horst.

Etter at Hotvedt ble frifunnet av lagmannsretten av lagmannsretten, ville ikke Jørn Lier Horst delta i noen ny etterforskning av Kristin-saken.

– Vi var sikre på at vi hadde den riktige gjerningsmannen. Derfor var jeg ikke i stand til å etterforske en annen gjerningsmann, sier Horst.

Han ga seg som etterforsker først i 2013, for å jobbe som krimforfatter.

– For meg er det en personlig sak som har ligget der uløst. Tanken om at det går en barnemorder løs, gjør saken spesiell for meg. I søvnløse netter har jeg gått gjennom saken på nytt og på nytt i hodet og tenkt på om det var noe vi kunne ha gjort annerledes, eller om det var noe vi ikke hadde sett eller oppdaget, sier Horst til NRK.

– Er det noe du har tenkt dere skulle ha gjort annerledes?

– Vi var flinke til å finne observasjoner av tiltalte på vei inn mot åstedet, men etterpå er det ingen som har sett ham, så vi var ikke flinke nok til å tenke alternative veier ut fra åstedet. Det er et hull i etterforskningen, sier Horst.

Horst forteller at han tok kontakt med Kristins far, Roar Juel Johannessen, etter at saken først ble henlagt.

– Jeg følte politiet hadde sviktet når vi ikke nådde frem med en domfellelse, sier Horst.

Han har også tidligere uttalt at han har hatt dårlig samvittighet for saken.

– Jeg kjente særlig på det da Kristins lillebror fylte tolv år og hadde dårlig samvittighet for at han ble eldre enn søsteren. Det sier litt om hvor vond saken er for de etterlatte.