Regjeringen varsler nye dagligvaretiltak

– Vi vil oppfordre alle aktører til å utvise sitt samfunnsansvar og dempe inflasjonen så mye som mulig, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Nå varsler han nye tiltak for dagligvarebransjen.

– Det ene er at vi kommer til å gjennomføre en marginstudie for å se hvor marginene i denne verdikjeden blir av, sier Vestre.

Han ønsker mer kunnskap om hvordan prisdannelsen faktisk skjer og hvor marginene blir av.

– Det andre tiltaket vi legger frem i dag er at vi kommer til å be Konkurransetilsynet om å se nærmere på det som foregår som heter prissignalisering. Det er urovekkende at aktører i markedet gjennom mediene varsler om prisøkninger og endringer, før de faktisk skjer.

Det er en verdikjede vi vet er preget av for lite konkurranse, sier Vestre.

– Det tredje tiltaket er at vi også vil gjennomføre en utredning på hvordan prisdannelsen i dagligvaremarkedet skjer.

Vestre kommer samtidig med en klar oppfordring til aktørene:

– Ikke øk prisene med 50 øre mer enn det som er nødvendig, for det går utover lommeboka til folk i hele landet.

Vestre og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) har i formiddag hatt møter med matgigantene for å få svar på hvorfor prisene stiger så raskt.

Største prishopp siden 1987

Prisveksten i samfunnet blir særlig trukket opp av mat og drikke, som ble 6,5 prosent dyrere i fjor. Det er det største prishoppet siden 1987, ifølge SSB.

Til sammenligning var årsveksten for de generelle prisene i samfunnet 5,8 prosent.

Prisen på mat tok seg kraftig opp gjennom året. I desember var prisene for mat 11,5 prosent høyere enn samme måned i 2021, ifølge SSB.

Selv om matprisene også i nabolandene øker raskt, er regjeringen skeptisk til aktørene i Norge.

De vil forsikre seg om at nordmenn ikke betaler en eneste krone mer enn nødvendig.

Mener de har lave marginer

– Vi har hatt et ryddig møte, sa toppsjef Runar Hollevik i Norgesgruppen til NRK på vei ut av næringsministerens kontor.

– Vi deler bekymringen for den eksplosive kostnadsveksten vi har om dagen som fører til høy prisvekst. Det er ingen av oss tjent med. Vi ønsker å presse de prisene ned, legger han til.

Hollevik understreker at kostnadsveksten vi har sett den siste tiden ikke er over.

– Benytter kjedene muligheten nå til å ta seg litt ekstra fortjeneste også?

– Nei, det gjør vi ikke. Vårt hovedfokus er å presse kostnadene ned sånn at vi får kontroll. Resultatet vårt er svekket.

Ingvill Størksen, direktør for politikk og myndighetskontakt i Coop, forteller at Coop har hatt harde forhandlinger med leverandørene.

– Vi gjør det vi kan for å holde prisene så langt nede som mulig, sier hun til NRK.

– Noen vil si at kjedene benytter anledningen til å ta seg ekstra betalt?

– Vi har svært lave marginer, og prøver å presse prisene.

Kristin Genton i Reitangruppen vil ikke kommentere mulige prisøkninger hos Rema 1000 når hun kommer ut fra møtet med næringsministeren.

– Hva kan dere gjøre for å holde prisene nede?

– Vi må sørge for en effektiv drift, både i butikk og distribusjonskjeden, og kutte kostnader der vi kan, slik at vi bidrar der vi kan, sier Genton til NRK.

Kommunikasjonssjef Håkon Mageli i Orkla sier at også de skal bidra med sitt for at det ikke skal bli store prisøkninger i tiden fremover.

– Vi jobber aktivt med våre råvarepriser, vår transport og vår produksjon for å få ned kostnadene, sier han til NRK.

Aktørene regjeringen har kalt inn på teppet er Norgesgruppen, Coop, Reitangruppen, Orkla, Nortura, NHO Mat og drikke og Dagligvareleverandørenes forening (DLF).

Venter prishopp på ti prosent

1. februar er det ventet et nytt prishopp på opptil 10 prosent, ifølge NRKs opplysninger.

Da skal resultatet av høstens forhandlinger mellom leverandører og dagligvarer prises inn i butikkhyllene. Store deler av fjorårets prisvekst kommer altså først i februar.

Men internasjonalt har råvareprisene for mat falt ni måneder på rad, ifølge FNs matvareindeks. Prisene var i desember lavere enn for ett år siden.

Nibio-forsker Ivar Pettersen tror matprisene totalt vil stige fem-seks prosent utover våren.

– Jeg er optimistisk når det gjelder våren totalt sett, men vi får lite grann bakoversveis i februar, sier han til NRK.

Minner om at regjeringen tok regningen

Et eksempel er smør, som økte i pris med 9,3 prosent i fjor sommer fra grossist, ifølge regjeringen. I butikkene økte imidlertid prisen med 22 prosent, ifølge SSB.

Regjeringen tok i fjor sommer nesten hele regningen for jordbruksoppgjøret for at folk skulle slippe at matvarene ble mye dyrere.

– Vi brukte betydelige budsjettmidler for å redusere behovet for vekst i råvareprisene. Veksten i råvarepriser som følger av et jordbruksoppgjør vil bare være en del av grunnlaget for endringer i forbrukerprisene, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) til NRK.