To ganger i året skrus prisene opp: Nå skal trenden granskes

– Vi ser at prisene stort sett justeres opp, og ikke ned. Vi ønsker å finne ut om det er noe som åpner for koordinering og tilpasning til høyere priser, sier konkurransedirektør Tina Søreide.

I Bergen fulgte Konkurransetilsynet nøye med da næringsminister Jan Christian Vestre varslet flere grep for å dempe matprisene torsdag.

Siden desember har flere medier omtalt at bransjen varsler nok en voldsom prisstigning på mat i februar, slik prisene også økte mye i juli i fjor.

Selv om bransjen i alle år har avvist at kjedene koordinerer prisene, er Vestre urolig for at butikkene har skapt en rutine for at prisene trygt kan settes mye opp i disse månedene.

– Det at dagligvareprisene øker 1. februar og 1. juli i et ganske rigid marked, det kan bidra til at norske forbrukere betaler mer for maten enn de burde ha gjort, sier Vestre til NRK.

Større prishopp enn før

Hvert år skjer de største prishoppene etter 1. februar og 1. juli. I matbransjen blir disse månedene kalt for prisvinduer.

Da tas prisøkninger ut etter forhandlinger med leverandører, jordbruksoppgjøret og lønnsoppgjøret. Bransjen selv har utviklet denne praksisen.

Tendensen til sterke prishopp disse månedene, er blitt sterkere over tid, viser NRKs kartlegging basert på SSB-tall:

I februar og juli har prisene i snitt steget med 1 prosent fra måneden før i perioden 2003 til 2012. Men fra 2013 til 2022 har prisstigningen vært på 2,7 prosent i snitt.

I prisvinduene er oppgangen nesten tre ganger større enn på begynnelsen av 2000-tallet, og prissvingingene er blitt sterkere.

UiO-professor Erling Hjelmeng mener denne formen for prisdannelse kan skape et mønster som gir svak konkurranse.

– Man har nærmest fått en slags institusjonalisert prissignalisering, sier han til NRK.

– Uheldig

Hjelmeng er én av Norges fremste eksperter på konkurranserett, og har selv stusset over at prisene settes slik i dagligvarebransjen.

– Når man vet at dette er prisøkninger som kommer to ganger i året på denne datoen, har man iallfall ikke incentiver til å ta minst mulig i, når det gjelder prisøkninger, sier han, og fortsetter:

– Det som er sikkert er at det er et uheldig mønster for prisdannelse i bransjen, fordi aktørene så å si slipper å signalisere ut til hverandre for å skape forståelsen av at prisene skal opp 1. februar og 1. juli, sier Hjelmeng.

Vestre har bedt om en full gjennomgang, noe konkurransedirektøren skal sette i gang med. Men hun vil ikke slå fast at aktørene har en felles forståelse av at prisene skal mye opp disse månedene.

– Før vi kan svare på om de gjør det, må vi gjøre noen undersøkelser på dette, sier Søreide.

– Det er ikke ulovlig

Jussprofessoren er spent på hva regjeringen og Konkurransetilsynet kan gjøre hvis de finner at praksisen er skadelig.

– Den er ikke ulovlig, og er nok litt en akilleshæl for hele Konkurranseloven. Om det er mulig å røske opp i dette prismønsteret på en annen måte. Jeg tror man ville fått mye «kred» for å tenke ut en lur løsning.

– Så får vi se hvor lure Konkurransetilsynet og Vestre klarer å være, sier Hjelmeng.