– Vi vil ikke råde noen til å varsle lenger

Et samlet styre i Politiets Fellesforbund har nå vedtatt at de ikke skal råde medlemmer til å bli varslere. – Det har vist seg å være skadelig for helsa, sier leder Sigve Bolstad.

Sigve Bolstad

KONTROVERSIELT VEDTAK: Forbundsstyret i Politiets Fellesforbund vedtok denne uken at de fra nå av ikke vil råde varslere til å søke. – Om noen medlemmer skulle spørre oss om tilbakemelding, blir svaret vårt ganske enkelt, sier Bolstad.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

– Slik det er i dag, er det vår vurdering at det er helsefarlig å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, sier leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad til NRK.

Foreningen er den største innen politiet med over 16 000 medlemmer. Denne uken vedtok et samlet forbundsstyre bestemt at de ikke lenger vil råde medlemmer til å varsle, når de oppdager ulovlige eller kritikkverdige forhold i politiet.

– Med de dårlige erfaringene vi har blir svaret vårt ganske enkelt, om noen måtte komme og spørre oss om tilbakemelding, sier Bolstad.

Erfaringene dreier seg om både hvordan varslere blir møtt i politiet, men også hvordan de blir behandlet når de prøver å få seg jobb i andre næringer. Arbeidsministeren mener fraråding er feil framgangsmåte av fagforeningen.

Robin Schaefer

FEM VARSLERE I BERGEN: Det startet med Robin Schaefer, som gikk igjennom etterforskningen av Monika Sviglinskaja (8) sitt dødsfall. Deretter har fire andre politiansatte tatt status som varsler. De har fortalt om sykemelding, omplassering, konflikter og følelsen av at ledere tar hevn.

Foto: Helge Skodvin / Vigmostad og Bjørke forlag

– I ytterste konsekvens kan det bety at svært alvorlige problemer aldri kommer på bordet, sier Anniken Hauglie (H).

– Sliter i flere år

Politiets Fellesforbund er organisert under landets nest største fagforbund, Unio, som har 340 000 politifolk, lærere, sykepleiere og akademikere som medlemmer.

– Det er svært alvorlig når en fagforening går ut og advarer mot å varsle. Jeg, som leder i Unio, vil ikke fraråde noen å varsle. De er altfor viktige til det, sier Ragnhild Lied.

Hun avviser likevel ikke politiforeningens standpunkt, men sier at det er forståelig. Unio har erfaring med at mange som varsler mot arbeidsgiveren blir sykmeldt og sliter i flere år med å komme tilbake til arbeidslivet.

– Det vedtaket må forstås ut fra erfaringene de har fra varslere i politiet, men også erfaringer vi har utenfor politiet. For det er ikke et problem som bare rammer der, sier Lied.

Unio mener vernet om varslere er for svakt og forsøker få støtte blant politikere for en ordning med landsdekkende varslerombud. Uten et bestemt organ til å ivareta den som kritiserer arbeidsgiveren, vil mange oppleve at det er tungt å stå alene og ensom med kritikken, ifølge Lied.

Les mer: Fraråder politifolk å varsle om kritikkverdige forhold
Les mer: Monika-varsler: – Prisen for å varsle er at jeg er ekskludert

Leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied

SYKEMELDT OG SLITER: – Vi må forstå vedtaket deres ut fra erfaringene de har i politiet, men også i andre næringer, sier Ragnhild Lied, leder i Unio. Landets nest største fagforbund opplever at mange blir syke av å stå som varsler.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Sykmeldt og omplassert

Bakgrunnen for politiforeningens vedtak er først og fremst erfaringene med fire varslere i det tidligere Hordaland politidistrikt.

Robin Schaefer var den første, da han varslet om alvorlige svakheter i etterforskningen av drapet på 8 år gamle Monika Sviglinskaja. Schaefer var sykmeldt i lang tid etter varslingen, og har nå skiftet jobb.

I kjølvannet kom tre andre politiansatte med omfattende varsler. De har siden fortalt om sykmeldinger og omplasseringer, konflikter og det de mener er gjengjeldelse for at de varslet.

En femte ansatt, tidligere seksjonsleder Rigmor Isehaug, gikk ut av jobben sin og tok status som varsler fordi hun ikke lenger ville samarbeide med de ansvarlige lederne for Monika-etterforskningen.

Politiet frikjent og saken henlagt

Advokatene i Wiersholm gransket behandlingen av varslerne og mente politiet brøt loven i møtet med Robin Schaefer. Den saken ble nylig henlagt av Spesialenheten, som ikke finner bevis for at det var straffbart. Denne uken har advokatene frikjent Bergenspolitiet for gjengjeldelse mot de øvrige fire varslerne.

Samtidig har Per Terje Engedal søkt jobb utenfor politiet, men han opplever at interessen forsvinner i det øyeblikket de blir klar over at han er en av varslerne.

Per Terje Engedal

'IKKE ØNSKET': Arbeidstilsynet ga politiet pålegg om endring etter at Per Terje Engedal varslet. Han opplever støtte for det han varslet om, men straff som arbeidssøker. – Det er skremmende hvordan de mister interessen på jobbintervju når de forstår at jeg er en av varslerne, sier Engedal.

Foto: Runa Victoria Engen / NRK

– Jeg har kommet til flere andregangsintervjuer det siste året. Når det blir klart under intervjuet at jeg er en av varslerne, så faller de fra. Interessen opphører. Det er det som skremmer meg mest, sier Engedal.

– Prisen for å varsle er at jeg er ekskludert fra arbeidslivet. Og det er en høy pris.

En potensiell arbeidsgiver skal ha ringt og bedt ham om å trekke søknaden sin, kort tid etter at han ble kjent i media som en av varslerne.

Også i en rekke andre, store saker har varslere slitt med sykdom og med å få ny jobb etter å ha gitt beskjed.

Lovverket fungerer ikke

I 2006 ble varslervernet i Arbeidsmiljøloven styrket. En undersøkelse fra 2010 viste at hver tiende varsler opplevde å få represalier fordi de sa ifra. Halvparten av arbeidstakerne sa at de ikke ville varsle om kritikkverdige eller ulovlige forhold, fordi de fryktet represalier.

Fagforeningene mener varslingsvernet ikke fungerer.

– Det skulle bli enklere å stå frem, men det har ikke skjedd. Nå må politikere ta ansvar, hvis ikke kan det dessverre bli slik at kritikkverdige og straffbare forhold som korrupsjon aldri kommer frem, sier Bolstad.

Politiforbundet mener et eget varslingsombud og en varslingsdomstol. I dag er det arbeidsgiver selv som behandler klagen, og det finnes ingen eksterne som kan gi korrigeringer. I tillegg mener politiforeningen det bør være egne grupper på arbeidsplassen som behandler varslersaker.

Går i skyttergravene

Loven ble evaluert for tre år siden. Ifølge arbeidsminister Anniken Hauglie (H) er departementet fornøyd med hvordan loven har fungert i arbeidslivet. Noen sider ved regelverket blir likevel gjennomgått for å vurdere om det skal gjøres innstramninger i loven.

– I all hovedsak er regelverket godt. Det er ikke loven i seg selv som er problemet, men man ser at man har dårlige rutiner for å håndtere varslere, sier Hauglie.

– Det som ofte kan skje er at arbeidsgiver og arbeidstakere på hver sin side går i skyttergravene. Derfor er det viktig at sidene setter seg ned rundt bordet sammen.

Statsråden liker dårlig at Politiets Fellesforbund tar en aktiv rolle i å tegne varsling som helseskadelig.

Anniken Hauglie og Rebecca Weiby Fridén

SKYTTERGRAVER: Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) mener loven som skal beskytte varslere fungerer godt nok i dag. – Men det mangler gode rutiner for å møte varsling på arbeidsplassen, sier Hauglie. Hun mener det må løses med samtaler mellom arbeidsgiver og fagforening.

Foto: Vivian Stensrud / NRK

– De må snakke sammen

– Det er alvorlig at de har gjort det. Vi er alle tjent med at alvorlige hendelser på arbeidsplassen kommer fram, sier Hauglie.

– Er det forsvarlig å anbefale folk å varsle når man ser at mange sliter, blir sykmeldt og ikke kommer tilbake i jobb etterpå?

– I de situasjonene er det enda viktigere at arbeidsgiver og arbeidstaker setter seg ned og jobber sammen for å finne bedre rutiner og systemer, sier Hauglie.

Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund mener loven ser bedre ut på papiret enn i arbeidslivet, og krever en mer omfattende gjennomgang av hvordan den virker i praksis.

– Det var neppe intensjonen bak loven at de som da ble varslere skulle oppleve det som helseskadelig. Så ballen går tilbake til politikerne i denne saken, sier Bolstad.

SISTE NYTT

Siste meldinger