Hopp til innhold
Replikk

E-tjenesten følger norsk lov

E-tjenestens innhenting av kommunikasjonsdata er ikke rettet mot norske borgere i Norge.

E-sjef Morten Haga Lunde

Etterretningstjenestens innhenting av data er aldri rettet mot norske personer i Norge. Det er feil at E-tjenesten bevisst bryter Grunnloven og menneskerettighetene, skriver generalløytnant Morten Haga Lunde i replikken. Bildet er fra Hagas fremlegging av trusselvurderingen for Norge i 2016.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Advokat Jon Wessel-Aas skriver i NRK Ytring 1. mars at Etterretningstjenesten bevisst bryter Grunnloven og menneskerettighetene gjennom å innhente, lagre og behandle data gjennom nedlesing av global satellittkommunikasjon fra tjenestens stasjon på Ringerike. Denne alvorlige og feilaktige påstanden kan ikke bli stående uimotsagt.

E-tjenesten har et lovpålagt oppdrag om å innhente informasjon om fremmede trusselaktører og utenlandske forhold av betydning for rikets sikkerhet. Tjenesten har en klar lovhjemmel for å innhente slik informasjon. Da Stortinget vedtok loven, var man klar over at tjenesten innhenter data som transporteres i luftgrensesnittet. Innhentingen er aldri rettet mot norske personer i Norge.

E-tjenesten overholder dette overvåkingsforbudet nitid. EOS-utvalget har kontrollert satellittetterretningen siden oppstarten i 2000, og har ikke på noe tidspunkt kritisert tjenestens praksis. Vekslende regjeringer har vært kjent med og godkjent virksomheten.

Innhentingen er aldri rettet mot norske personer i Norge.

Jeg minner også om at gjeldende lov hjemler at tjenesten kan «oppbevare» informasjon om norske personer dersom informasjonen har direkte tilknytning til ivaretakelsen av tjenestens oppgaver, så lenge formålet med oppbevaringen ikke er å drive fordekt innhenting rettet mot de norske personene.

Dersom vi følger kommunikasjonen til en terrorist i Syria og denne kommuniserer med en norsk person i Norge, har E-tjenesten lov til å behandle opplysningene om personen i Norge. Men vi retter ikke innhentingen mot den norske enden. Det er eventuelt PSTs oppgave.

På kommunikasjonsetterretningsområdet er det teknologisk umulig å tolke og sammenstille data, samt gjøre analyse, utvalg og filtrering, mens dataene er i transitt. Det innebærer at data må lastes ned og lagres, for at det i det hele tatt skal være mulig å finne de informasjonsbitene om utenlandske forhold som er av interesse (nålen i høystakken).

E-tjenesten velger ut de satellittlinker som har størst relevans for utenlandsetterretningoppdraget. I denne prosessen følger det uunngåelig med trafikkdata som ikke er av interesse. Dette er såkalt overskuddsinformasjon. Overskuddsinformasjonen kan inkludere noe trafikkdata relatert til norske borgeres kommunikasjon.

Det mest fremtredende rettslige spørsmålet i denne saken, er derfor om E-tjenesten som ledd i sine søk etter informasjon som loven pålegger oss å innhente, kan oppbevare overskuddsinformasjon når dette er strengt nødvendig for å løse tjenestens samfunnsoppdrag.

Det finnes ingen gode og mindre inngripende alternativer. Det er praktisk umulig å evaluere all rådata og slette det som ikke er av interesse. Og dersom tjenesten skulle ansette hundrevis av personer for å gjøre det, ville de måtte ha sett på og tolket en stor mengde data om utenlandske og norske personer som tjenesten ikke skal ha fokus på. Dette ville i så fall hatt negative personvernkonsekvenser sammenlignet med dagens ordning.

Det finnes ingen gode og mindre inngripende alternativer.

Dersom tjenesten ikke skal ha anledning til innhente et rådatagrunnlag når dette er en strengt nødvendig forutsetning for å kunne gjennomføre målrettet innhenting og søk, vil det i praksis si at det ikke lenger vil være mulig å drive utenlandsetterretningstjeneste i Norge.

Jeg vil understreke at alle søk i og bruk av lagrede data er formålsbegrensede, nødvendige og forholdsmessige, og underlagt intern og ekstern og uavhengig kontroll. Tjenestens praksis tilfredsstiller de hovedprinsipper som Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har oppstilt for å gjøre inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten.

Dersom tjenesten gjennom søk og evaluering av data blir kjent med overskuddsinformasjon om norske borgere, vil disse data straks bli slettet i samsvar med personopplysningslovens regler.

Det er praktisk umulig å evaluere all rådata og slette det som ikke er av interesse.

Det prinsipielle i denne saken ble i 2016 reist for Stortinget, gjennom en særskilt melding fra EOS-utvalget. Jeg er enig med EOS-utvalget at det vil være formålstjenlig å klargjøre enkelte aspekter ved tjenestens rådatabehandling ytterligere i lov, og er tilfreds med at regjeringen har besluttet å utarbeide et utkast til ny lov om Etterretningstjenesten.

I den utstrekning dagens lov er uklar, er jeg sikker på at ny lov vil ivareta menneskerettighetenes krav til lovhjemlenes presisjon og forutberegnelighet.

Jeg vil imidlertid ta sterkt avstand fra påstander om at tjenesten bevisst bryter norsk lov, Grunnloven eller menneskerettighetene.

Følg NRK Debatt på Facebook