Normal

E-sjefen: – Hadde det vært noe ulovlig på Eggemoen, hadde jeg stoppet det

Sjefen for Etterretningstjenesten sier de har hjemmel i e-loven til å samle inn metadata om nordmenn. Men en av Norges fremste jurister på menneskerettighetsspørsmål sier denne hjemmelen ikke finnes.

Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, presenterer trusselvurderingen

AVVISER: – Vi følger ingen på norsk jord, hverken norske borgere eller rettsobjekter, sier Morten Haga Lunde, sjef for Etterretningstjenesten.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

– Vi lagrer ikke opplysninger om nordmenn i Norge. Vi har en hjemmel i paragraf 3 i e-loven som gir oss mulighet til å samle inn metadata og til å operere innenfor det vi kaller kommunikasjonsetterretning i luftsnittet, sier sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, til NRK.

– Vi følger ingen på norsk jord, hverken norske borgere eller norske rettsobjekter, legger han til.

– Tilfredsstiller ikke kravene for denne typen overvåkning

Men denne paragrafen er for generell til at den sier noe konkret om denne situasjonen, mener jurist og fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Anine Kierulf.

Den sier nemlig ikke noe om hvilke vilkår som skal tilfredsstilles for å foreta denne type overvåkning av norske borgere. Den sier heller ingenting om hvor lenge dette eventuelt kan lagres og brukes til, og den sier ingenting om når det skal slettes.

Anine Kierulf

IKKE HJEMMEL: Ifølge jurist Anine Kierulf har ikke e-tjenesten hjemmel for å gjennomføre den overvåkingen de gjør.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Det tilfredsstiller ikke kravene for lovhjemmel for denne typen overvåkning. Inngrep som ikke ivaretar hensyn om lovhjemmel, nødvendighet og mulighet for overprøving er ulovlig, sier hun til NRK.

– Betyr det at e-tjenesten bryter loven med denne overvåkningen?

– Ja, her bryter de loven på den måten at de ikke har tilstrekkelig hjemmel for å foreta den overvåkingen de gjør. Det kan godt hende at de får en slik hjemmel, og at den er berettiget, men da må det være en mye tydeligere hjemmel enn den i dag, sier Kierulf.

– Det må også være en mulighet for å overprøve og kontrollere den type overvåkning som her foregår.

Antenner

STRIDENS KJERNE: Disse antennene er sentrale i striden om hva som er lov og ikke lov når det gjelder innsamling av data om norske borgere.

Foto: Etterretningstjenesten

– Krever en hjemmel som ikke finnes

NRK kunne i forrige uke fortelle hvordan Etterretningstjenesten siden midten av 2000-tallet har drevet overvåking av sivil kommunikasjon som sendes over satellitter.

Overvåkingen har foregått fra en lenge hemmeligholdt base på Eggemoen utenfor Hønefoss. Data fra nordmenn i Norge har også kommet med i det som samles inn og blir søkt i – til tross for at E-tjenesten etter loven ikke skal overvåke dette.

NRK har tidligere også fortalt hvordan EOS-utvalget i 2016 valgte å varsle Stortinget om at det ble lagret og søkt i informasjon om nordmenn i Norge, og at de var i tvil om dette var lovhjemlet.

– E-sjefen mener antageligvis at de ikke driver med overvåkning rettet mot nordmenn- at de driver primært med overvåkning rettet mot utenlandske sikkerhetstrusler. Det er selvfølgelig riktig, men måten det gjøres på innebærer en innsamling av persondata av norske borgere, og det krever en hjemmel i loven som så langt ikke finnes, sier Kierulf.

E-sjefen: – Trygg på at dette er innenfor loven

Men etterretningssjefen er ikke i tvil om at satellittovervåkingsanlegget på Eggemoen operer innenfor loven.

– Selvfølgelig er jeg trygg på at det er innenfor loven, ellers hadde jeg stoppet den for lenge siden, sier han.

Han påpeker at EOS-utvalget kan søke fritt i alle e-tjenestens datasystemer og at det aldri har kommet frem påstander om at e-tjenesten driver med er ulovlig avlytting av norske borgere eller rettsobjekt.

– Vi oppfatter at EOS-utvalget er usikre og vi er enige med EOS-utvalget om at vi har behov for en ny lov. Men vi mener vi operer innenfor dagens etterretningslov og jeg må forholde meg til den loven jeg har, ikke den loven noen måtte ønske at vi skulle ha, sier Haga Lunde.

Vil fortsatt ikke svare på om data om norske borgere lagres

NRK spurte igjen forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i dag om e-tjenesten lagrer data om norske borgere i Norge gjennom stasjonen på Eggemoen. Han gjentok at så lenge EOS-utvalget ikke har funnet brudd på norsk lov på Eggemoen eller kommet med kritiske merknader, så er han fornøyd.

– EOS-utvalget er det demokratiske organet vi har satt til å kontrollere de hemmelige tjenestene. De har ikke funnet brudd på norsk lov, og de har ikke levert noen kritiske merknader på aktiviteten på Eggemoen. Det mener jeg er et godt svar på spørsmålet, sa han.

– Men EOS-utvalget har vært veldig usikre på om dette er innenfor loven. Er ikke det et problem?

– Den teknologiske utviklingen gjør at vi får utfordringer når det gjelder lovverket. En lov kan, målt mot den teknologiske utviklingen, bli uklar når man skal fortolke den. Det må man ta på alvor. Det har vi gjort og derfor startet jobben med en ny lov og skal levere den loven i løpet av året, sier forsvarsministeren.

Frank Bakke-Jensen holder rapporten med Etterretningstjenestens trusselvurdering

SVARER IKKE KLART OM LAGRING: På spørsmål om etterretningstjenesten lagrer data om norske borgere, svarer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen bare at EOS-utvalget ikke har påpekt brudd på norsk lov.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

EOS: – Ikke grunnlag for kritikk nå

Men lederen for EOS-utvalget, Eldbjørg Løwer, mener at statsrådens og e-tjenestens argumenter er for premature ettersom grensene for e-loven ikke har blitt fastsatt av Stortinget.

Eldbjørg Løwer

UENIGE: Leder for EOS-utvalget, Eldbjørg Løwer, sier at utvalget og etterretningstjenesten er uenige om grensene for loven.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– EOS-utvalget og e-tjenesten er uenige om grensene for loven. Derfor ber vi om Stortingets avklaring, og så lenge vi ikke har fått den, så har vi ikke noe grunnlag for å komme med kritikk. Men det betyr ikke at det ikke er nødvendig å endre loven eller lage en bedre lovhjemmel for den aktiviteten, sier hun til NRK mandag, og legger til:

– Hvis vi hadde vært enige i den lovtolkningen som e-tjenesten har, så hadde det ikke vært behov for en særskilt melding om problemet og bedt Stortinget om en avklaring. Det ligger i sakens natur at vi har bedt om denne avklaringen fordi vi ikke er sikre.

– Bør være bekymret

Anine Kierulf mener at forsvarsministeren i stedet for å være fornøyd med at EOS-utvalget ikke har funnet noen lovbrudd eller kommet med kritiske merknader, bør være bekymret for at utvalget reiser dette spørsmålet.

– Det burde vært en foranledning til å ta det på et mye større alvor enn man har gjort hittil, sier hun.

– I en rettsstat, i et demokrati, så skal disse tingene vedtas på betryggende måter som følger våre grunnlovsprosedyrer for lovvedtak og inngrep i borgernes rettssfærer. Det er ikke gjort og det har også EOS-utvalget stilt spørsmål ved.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger