Hopp til innhold
Replikk

Derfor ba EOS-utvalget om en avklaring

Det er flere grunner til at loven om Etterretningstjenesten bør oppdateres.

Forsvarets stasjon Ringerike

På Forsvarets stasjon Ringerike samler E-tjenesten inn data blant annet om norske borgere. Men underveis samler de inn enorme mengder persondata fra telefonsamtaler og sosiale medier – også fra norske borgere. EOS-utvalget er i tvil om lovhjemmelen for dette, derfor er det positivt at regjeringen skal legger fram en ny etterretningslov, skriver leder i utvalget, Eldbjørg Løwer.

Foto: Forsvaret

NRKs saker om Etterretningstjenestens stasjon på Ringerike har skapt reaksjoner fra blant annet jurister og politikere. EOS-utvalgets særskilte melding fra 2016 til Stortinget om rettsgrunnlaget for E-tjenesten er blitt nevnt i tilknytning til disse sakene.

En av EOS-utvalgets oppgaver er å gjøre Stortinget oppmerksom på mulige behov for endringer i lovverket om EOS-tjenestenes virksomhet. Den teknologiske og rettslige utviklingen siden Lov om Etterretningstjenesten (e-loven) ble vedtatt i 1998 har vært betydelig.

I tillegg har nordmenn i økende grad blitt relevante for den norske utenlandsetterretningen som følge av deltagelse i internasjonal terrorisme.

Utvalget pekte i den særskilte meldingen på juridiske uklarheter i e-loven, som vi ba Stortinget om å avklare.

Vår hensikt med den særskilte meldingen var å bidra til demokratisk debatt og avklaring.

For det første har utvalget problematisert E-tjenestens innsamling av metadata fra elektronisk kommunikasjon. Om en nordmann har kontakt med en person i utlandet som er under overvåking av E-tjenesten, risikerer nordmannen å få sine metadata samlet inn og lagret. E-tjenesten mener at innsamlingen er lovlig da den faller inn under tjenestens oppgaver, og den ikke er rettet mot nordmenn i Norge. Utvalget er derimot i tvil om det er et rettslig grunnlag for denne innsamlingen.

For det andre problematiserte utvalget E-tjenestens søk i innhentede metadata knyttet til nordmenn i Norge for å finne informasjon som er relevant for etterretning mot utlandet. Utvalget mente disse søkene står i et problematisk forhold til e-lovens forbud mot å overvåke nordmenn i Norge.

Utvalget kan ikke fremme kritikk mot tjenestene eller «frikjenne» dem på et uklart lovgrunnlag.

Utvalget er derimot i tvil om det er et rettslig grunnlag for innsamlingen.

Vår hensikt med den særskilte meldingen var å bidra til demokratisk debatt og avklaring på et felt der borgernes tillit til myndighetene er av avgjørende verdi.

Utvalget er tilfreds med at Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.

Nå avventer vi et nytt lovforslag og utfører kontrollen som før, men med betydelig styrket teknologisk kompetanse for å møte den raske teknologiske utviklingen hos E-tjenesten og de andre hemmelige tjenestene.

Følg NRK Debatt på Facebook