Hopp til innhold

Sviket mot Grunnloven

Den norske E-tjenesten har handlet i strid med både Grunnloven og menneskerettskonvensjonen. Og de er klar over det.

Advokat Jon Wessel-Aas

Den form for innhenting, lagring og behandling av data som E-tjenesten har bedrevet, er inngrep i så vel ytringsfriheten som i kommunikasjons- og personvernet, skriver advokat Jon Wessel-Aas.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

Flere regjeringer må ha visst om det. Vi andre har fått kryptiske hint om det gjennom EOS-utvalgets særskilte melding i juni 2016. Nå har NRK avdekket det: E-tjenesten har i mange år samlet inn og lagret opplysninger om også norske borgeres elektroniske kommunikasjon inn og ut av Norge.

Dette er et eklatant, systematisk og bevisst brudd på Grunnlovens bestemmelser om vern av vår kommunikasjonsfrihet, i tillegg til å være i strid med både personopplysningsloven og med E-tjenestelovens forbud mot at E-tjenesten bedriver overvåkning av norske borgere i Norge.

Den formen for innhenting, lagring og behandling av data om vår bruk av telefon, e-post med videre som det er avdekket at E-tjenesten har bedrevet, utgjør etter sikker rett inngrep i så vel ytringsfriheten som i kommunikasjons- og personvernet. Det gjelder både etter vår egen Grunnlov og etter blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Et minstekrav for at slike inngrep kan gjøres, er at de har en klar lovhjemmel. Det følger av en rekke avgjørelser fra både Høyesterett og fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Det er ikke noe nytt. I forbindelse med vedtagelsen av det nye kapittelet om menneskerettigheter i Grunnloven i 2014, la Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité uttrykkelig vekt på dette prinsippets «sentrale plass for forståelse av rettsstaten».

Dette er et eklatant, systematisk og bevisst brudd på Grunnlovens bestemmelser.

En slik lovhjemmel må regulere de nærmere vilkårene for når og for hvilke formål slik overvåkning kan skje, herunder hva de innsamlede opplysningene kan brukes til – og ikke minst når de skal slettes.

Lovhjemmel er som sagt bare et minstekrav, og er ikke nok i seg selv. I tillegg kreves at den konkrete overvåkningen er strengt nødvendig og forholdsmessig for å ivareta de formål som etter loven begrunner den.

Dernest følger det av en rekke avgjørelser fra EMD at bruken av en slik lovhjemmel må være underlagt kontroll av en domstol eller en tilsvarende uavhengig judisiell instans.

Det har vært flere saker i EMD om andre staters systemer for lignende overvåkning. Når EMD har konstatert krenkelse av kommunikasjonsvernet i flere av sakene, har det nettopp vært fordi det enten har manglet klar lovhjemmel, overvåkningen har vært uforholdsmessig og/eller det har manglet tilstrekkelig judisiell kontroll.

Det vi nå har fått avdekket at den norske E-tjenesten har bedrevet i mange år – med flere regjeringers aksept – har altså foregått uten at noen av disse grunnleggende vilkårene etter Grunnloven og EMK har vært oppfylt.

E-tjenesten har operert uten lovhjemmel og uten noen som helst uavhengig kontroll med hvordan overvåkningen foregår og hvordan opplysningene om norske borgeres kommunikasjon blir brukt og delt.

De som er ansvarlige for dette vet selvfølgelig at det ikke er holdbart. Det E-tjenesten har drevet med er i virkeligheten en snikinnføring av deler av det såkalte «digitale grenseforsvar» som for tiden er under utredning, etter å ha møtt sterk kritikk fra det uavhengige juridiske fagmiljøet.

Der er det nettopp snakk om å vedta en eventuell lovhjemmel for at E-tjenesten skal kunne bedrive overvåkning av kabelbåren elektronisk kommunikasjon som passerer Norges grenser. Det er ganske tilfeldig om vår kommunikasjon med hverandre transporteres via kabel eller satellitt.

De som er ansvarlige for dette vet selvfølgelig at det ikke er holdbart.

At E-tjenesten har valgt å overvåke bare det som går via satellitt, er nok fordi det har kunnet gjøres uten at det merkes. Å gjøre det samme i kabel, ville ha involvert tele- og bredbåndselskapene. Det er imidlertid ingen rettslig eller prinsipiell forskjell.

Man har med andre ord i skjul og uten lovhjemmel i mange år i prinsippet langt på vei bedrevet det samme som man nylig har bedt om lovhjemmel for å kunne gjøre.

Dette er et alvorlig svik mot Grunnloven, vårt demokrati og rettsstaten fra de myndigheter som er ansvarlige for virksomheten – herunder de av våre politikere som ved høytidelige anledninger snakker om legalitetsprinsippets «sentrale plass for forståelsen av rettsstaten».

Man kan nå konstatere at den forståelsen fremstår som totalt fraværende hos myndighetspersoner som vi har betrodd med viktige oppdrag om nettopp å forvalte og forsvare vår demokratiske rettsstat.

E-tjenesten har operert uten lovhjemmel og uten noen som helst uavhengig kontroll.

Det er desto mer skadelig når sviket skjer fra myndigheter som er særlig avhengig av vår tillit, nettopp fordi deres virksomhet foregår i det skjulte.

Det er litt over 20 år siden Lund-kommisjonens gransking av de hemmelige tjenestenes virksomhet avdekket massiv ulovlig overvåkning. Den gangen gjaldt det Politiets overvåkningstjeneste (som i dag heter Politiets sikkerhetstjeneste – PST).

Det resulterte i en opprydding og ikke minst en detaljert lovregulering av PSTs overvåkningsfullmakter. Nå trenger vi det samme med hensyn til E-tjenesten.

Krav om lovhjemmel og domstolskontroll er ikke prinsipper som er til pynt.

De er der for å hindre at den utøvende makt løper løpsk.

Følg NRK Debatt på Facebook