Det ble bråk da stortingspolitikerne doblet tidsperioden for etterlønn for representanter som ikke tar gjenvalg eller ikke kommer inn på tinget i en ny periode.
Tidligere har de folkevalgte kunnet heve to tredjedeler av lønna i det påfølgende året etter at de forlater Stortinget. Både Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF og Venstre stemte for forslaget som begunstiger avgåtte politikere i inntil to år med opp mot 1,2 millioner kroner.
Dagen etter gjorde partiene helomvending.
Sju millioner i samlet etterlønn
I dag kan NRK bringe oversikten over alle som tok etterlønn etter stortingsvalget i 2013.
Drøyt 7,1 millioner kroner ble fordelt på 21 stortingsrepresentanter som enten ikke kom inn eller som ikke tok gjenvalg som folkevalgte.
Dette kommer i tillegg til de tre månedene de får med full godtgjørelse.
Etter ett år med etterlønn, kan de tidligere folkevalgte få ytterligere to år med dagpenger slik hvermannsen kan.
Oversikten NRK har mottatt fra Stortinget viser at det er Fremskrittspartiets (9) og Arbeiderpartiets (5) representanter som er i flertall når det gjelder etterlønn.
Venstre og Høyre har én representant hver, mens fire avtroppende politikere fra Sosialistisk Venstreparti benyttet seg av ordningen.
10 tok ut full etterlønn
10 av politikerne på Stortingets oversikt hevet etterlønn et helt år etter at deres dager på Stortinget var over.
I kroner og øre var det Venstres Borghild Tenden som kom best ut av det med en etterlønn på 564.691 kroner etter to perioder på tinget.
Laila Gustavsen fra Arbeiderpartiet tok ut 18.404 kroner tilsvarende én månedslønn før hun hoppet av ordningen.
SV var sammen med MDG og Høyre med på å stemme mot forslaget mandag ettermiddag.
- LES:
Men i 2014 hevet fire av partiets avtroppende stortingsrepresentanter til sammen 933.000 kroner i etterlønn.
Akhtar Chaudhry tok ut 12 måneder, Hallgeir Langeland sju måneder, mens Kristin Halvorsen og Geir-Ketil Hansen tok ut henholdsvis fire og to måneder med etterlønn i påvente av at de skulle finne noe annet å gjøre.
– Tre måneder bør holde
– Jeg synes ikke det går an at dette huset som vedtar regler som gjelder for alle andre, skal ha regler som er annerledes for oss enn for dem, sa Karin Andersen (SV) fra Stortingets talerstol under mandagens avstemming.
Selv om SV stemte mot utvidelsen av ordningen, stemte de for etterlønnen som har vart fram til nå og sikret dermed sine avtroppende økonomisk trygghet i inntil tre år.
- LES:
Andersen mener SV har bidratt til å fjerne mange frynsegoder i de 20 årene hun har sittet som representant.
– Noe av det jeg begynte med var å få vekk gullpensjonen vi hadde. Vi har gått gjennom flere av godtgjørelsene og ytelsene vi har og ble enige om et forlik om dette for noen år siden. Da landet vi på det systemet vi har i dag med en etterlønn på ett år, sa Andersen i Dagsnytt 18 i kveld.
Ordningen ble ifølge Andersen laget fordi stortingsgodtgjørelsen ikke gir opptjening til dagpenger.
– Men at man etter det kan få dagpenger i tillegg, mener jeg er urimelig, sier Andersen som mener ordningen må nærme seg den vanlige folk har.
– Man kan kanskje ha en etterlønnsordning i tre måneder så man ikke bruker den siste tida man sitter på Stortinget til å søke jobb. Men så bør vi gå over i det vanlige systemet, sier Andersen som selv har varslet at hun ønsker å stille til gjenvalg for nye fire år.
