Anklager regjeringen for å villede om gruvedrift på havbunnen

Fredag går høringsfristen ut for å uttale seg om regjeringens konsekvensutredning for å drive med gruvedrift på havbunnen.

Departementet håper i løpet av våren å åpne opp områder for leting etter materialer. Så langt har ingen i verden satt i gang gruvedrift på havbunnen i stor skala.

En rekke miljøorganisasjoner er sterkt kritiske. I en felles uttalelse fredag krever en samlet miljøbevegelse at regjeringen snur og stopper åpningsprosessen.

De peker på at en rekke klima- og miljøspørsmål rundt gruvedrift på havbunnen ikke er klarlagt.

Sterk kritikk fra fagetat

Konsekvensutredningen får sterk kritikk også når det gjelder påstandene om at de skal være mulig å tjene store penger på gruvedriften.

– Selv om det usannsynlige ikke er umulig, er scenarioene i utakt med den kjente virkeligheten, skriver NGU, som er den statlige etaten som jobber med geologi.

De fortsetter med å skrive at det «pr. i dag ingen data, observasjoner eller erfaringer, eller dokumentasjon fra tilsvarende forekomster på land, som støtter det scenarioet som ligger til grunn for konsekvensutredningen».

NGU kommer med skarp og helt konkret kritikk på en rekke punkter. I enkelte av punktene brukes ord man sjelden ser fra offentlige etater:

• Departementet mener at prøvene som er tatt gir et mineralogisk og geologisk utgangspunkt for ressursvurdering. – Dette er ikke korrekt og ikke i overensstemmelse med den vitenskapelige litteraturen, skriver NGU.
• Departementet skriver at «Det finnes flere internasjonale analyser av etterspørselsbehovet av havbunnsmineraler». NGU kaller dette «misvisende» og sier at «alle relevante rapporter diskuterer økende behov for metaller og mineraler, men nevner ikke havbunnsmineraler spesifikt».
• Departementet skriver at det er «en svært begrenset økonomisk nedside da letekostnadene er begrensede». NGU kaller dette «en bemerkelsesverdig kommentar» og viser til at letekostnadene må forventes å være høyere på store vanndyp enn på land.

Kritiserer hemmeligholdelse

Regjeringen har trukket frem to mineraler funnet på havbunnen: manganskorper og sulfider. Begge kan inneholde metaller de mener Norge kan tjene godt på, for eksempel kobber, sink og mangan.

Prøveresultatene fra manganskorpene har imidlertid ikke vært lagt ved konsekvensutredningen.

– Det er underlig å ha en konsekvensutredning der et av hovedtemaene er at det er funnet store mengder med mangan i havet. Og så er analysen av disse hemmeligholdt.

Det sier Bård Bergfald, daglig leder i Bergfald Miljørådgivere. Han har jobbet i 30 år med miljøgifter, kjemisk industri og avfallshåndtering og har skrevet en rapport for Verdens naturfond (WWF) om utredningen.

Han sier at vi vet omtrent fra før hva som er å finne på havbunnen og at det er kommersielt uinteressante verdier:

– Hvorfor man da hemmeligholder analyser i forbindelse med en konsekvensutredning, det har jeg faktisk aldri vært borti før i mine 30 år i bransjen, sier Bergfald.

Han viser også til at utredningen trekker frem at det er funnet 0,2 prosent sjeldne jordarter i prøvene. Dette er sjeldne metaller som er etterspurt over hele verden, blant annet for bruk i batteriproduksjon.

Bergfald mener at 0,2 prosent er lite imponerende, når det på Fensfeltet i Telemark er funnet 2 prosent, altså ti ganger så høyt.

– Det ligger på land, hvorfor gå i havdypet etter 0,2 prosent når du finner det på land til 2 prosent? spør han.

Equinor trakk seg ut

Den skarpe kritikken fra flere hold om lønnsomheten i gruvedrift på havbunnen kommer dagen etter at Equinor gjorde det klart at de ikke vil satse på det.

Equinor har tidligere sagt seg interessert, men sier nå at det trengs mer kunnskap om konsekvensene for miljøet i havet.

Flere europeiske land har også vært skeptiske til gruvedrift på havbunnen. I forrige uke vedtok det franske parlamentet et forbud.

Bergfald mener at det er nok mineraler på land og at det derfor ikke er nødvendig å sette i gang gruvedrift tusenvis av meter under havoverflaten.

– Alle de metallene vi trenger finnes på land, i godt kjente ressurser, sier han.

Han viser til at på land har vi allerede verdikjedene med prosessanlegg, smelteverk og gjenvinningsanlegg.

– Bruk de ressursene vi har på land. Da vet vi hva miljøkonsekvensene er, vi vet hva de økonomiske konsekvensene er, og vi klarer å håndtere det. Ikke begynn på noe sprøtt ut i havet, sats på det vi har på land, er hans oppfordring.

Oljedirektoratet publiserte i dag sin ressursvurdering av området på havbunnen regjeringen vil åpne. Ifølge den finnes det blant annet 38 millioner tonn kobber og 45 millioner tonn sink på norsk sokkel.

Denne rapporten har ikke vært en del av konsekvensutredningen, og dermed ikke vært på høring.

NRK har spurt Olje- og energidepartementet om et intervju. Departementet svarer at de ikke vil kommentere før de har gått gjennom høringsuttalelsene.