Har du blitt mer opptatt av å sanke, plukke eller fiske din egen mat de siste årene?
Da er du ikke alene.
Fra 2015 til 2020 ble nesten 10 prosent av befolkninga mer opptatt av å dyrke eller plukke egen mat.
Daniel Singh Bal (27) og Pelle Ramstedt (29) lever av maten de selv finner.
At det er krig i Ukraina, stigende renter og galloperende inflasjon gjør verden mer usikker.
Forsker mener trenden kan ha blitt mer populær av den urolige tiden vi lever i for tiden.
Løper over fjellet til skolen
Daniel Singh Bal og Pelle Ramstedt fant hverandre i studiemiljøet ved Nord Universitet i Bodø.
Ganske fort fant de en felles interesse i naturen. Det ene ledet til det andre, og plutselig hadde de to vennene flyttet inn i et lite hus i skogen.
Huset ligger et sted der det bare går en buss om dagen. Men det er ingen hindring:
– Den korteste veien til universitetet er bare 11–12 km rett over fjellet, sier Singh Bal.
De to vennene løper rett og slett over fjellet til skolen.
For Singh Bal og Ramstedt er det verdt å bo så langt fra studiestedet. Det gjør nemlig at de kan leve tettere på naturen.
– Det er helt fantastisk å være oppe fjellet noen timer før man begynner på skolen, sier Ramstedt.
På vinteren må de hugge veden de trenger for å holde varmen selv. Det kan være tungt, særlig når det er mye snø. Men de to er enige om at det er verdt det.
Flere vil bli bønder
– Det er ganske mye interesse blant unge folk som vil komme seg vekk fra byens larm og mas, sier Ole Dolmseth.
Han leder prosjektet «Slipp oss til – Ungdom inn i landbruket» for Norges Bonde- og Småbrukarlag (NBS).
De administrerer blant annet en nettside for kjøp og salg av småbrukseiendommer med forutsetning om at de skal fortsette å være i drift. Den har hatt stor pågang de siste årene.
Dolmseth, som også er engasjert i Natur og Ungdom, mener det alltid har eksistert en bevegelse av folk som ønsker å leve et enklere liv ute på landet.
– Men nå igjennom sosiale medier har slike levemåter blitt eksponert for mange flere, sier han, og legger til:
– For de som er tilknyttet klima- og miljøbevegelsen appellerer en slik livsstil sterkt.
Men Singh Bal og Ramstedt anser ikke seg selv som den typiske «klimaungdommen».
– Det ligger nok litt i bakgrunnen, selv om det ikke ligger fremst i pannelappen, sier Singh Bal.
Begge studerer biologi og er derfor interessert i å ivareta naturen.
– Alle må prøve å leve mer miljøvennlig. Det kommer veldig naturlig for oss, selv om vi ikke gjør det aktivt, sier Ramstedt.
Lever mer av maten vi finner
Det er ikke bare bosituasjonen til Ramstedt og Singh Bal i Bodø som er annerledes.
De lever nemlig hovedsaklig av mat de jakter, sanker og finner.
– Det er utrolig mye fisk i havet og skogen her. Så vi fisker, fridykker og sanker, sier Ramstedt.
Daniel begynte med livsstilen for tre år siden, mens Pelle har levd slik i to år.
– Det er superdigg å få tak i det vi trenger på denne måten, legger kompisen Singh Bal.
Resten av det de trenger, som de ikke kan finne i naturen, «dumpster diver» de. De finner det altså i butikkenes søppelkasser. I de tilfellene der de ikke finner essensielle basisvarer som salt, olje eller toalettpapir må de ty til en liten handletur.
– Vi har historisk drevet med selvberging og ikke kastet noe i Norge.
Det sier Annechen Bahr Bugge, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met.
Bahr Bugge har i en årrekke forsket på norske matvaner.
SIFO-studier har vist at plukking av bær, soppsanking og fiske er populære sesongbaserte aktiviteter. Seks av ti rapporterer at de har plukket bær i skog og utmark det siste året.
– Det er en økende interesse for slike aktiviteter blant alle, også unge. Men generelt er det slik at godt voksne og eldre er de ivrigste til å drive matauk, sier hun.
Bahr Bugge forteller at hvor gode vi historisk sett har vært til å høste og sanke både har med lommeboka å gjøre, og tilgangen på utenlandske matvarer.
– Den veldige velstandsutviklingen i matfatet gjennom etterkrigstiden endret ikke bare spisemønsteret vårt, men også våre holdninger. Matauk fikk mindre betydning.
Under krigen levde for eksempel nordmenn med rasjoneringskort, og kunne ikke kjøpe hva de ville i butikken. Da fikk matauk, altså det å finne egen mat, en oppsving.
Og nettopp det, altså krig og elendighet, kan også være grunnen til at vi får en trang til å høste i dag.
Kan handle om urolige tider
Ingun Grimstad Klepp forsker på bærekraftig tekstilforbruk i SIFO. Hun har oppdaget en overraskende interesse som treffer oss i krisetider:
Vi strikker mer.
– Strikking vokser i usikker tid. Det er større interesse for rolige, primære og produktive ting når verden blir usikker.
Både under koronapandemien og under finanskrisen i 2008 ser forskingen tydelig at flere trekker mot å lage klærne sine selv.
– Dette kan sees på som et svar til miljøkrisen. Det er på en måte en retrett fra en verden som løper løpsk, sier Klepp.
På 20 år har det vært en fordobling i forbruk av klær. Forskeren mener mange nå oppdager at de faktisk ikke blir lykkeligere av å eie mer.
Forsker Bahr Bugge er enig i at utrygghet i økonomi og i samfunnsbildet også kan ha innvirkning på hvor opptatt vi blir av høsting og sanking.
– Det kan godt være at folk føler en trygghet i det, fordi de ikke vet hvor det bærer.
Samtidig kan det også være andre aspekter som spiller inn:
– De fleste av oss har veldig mentale jobber. Da er det naturlig at vi ønsker oss praktiske sysler på fritida, som sanking, høsting og fisking jo er, sier Bahr Bugge.
Er med i hele prosessen
Daniel Singh Bal og Pelle Ramstedt har fra barndommen av vært mye i naturen.
– Det beste er friheten til å kunne være i disse miljøene, og få den roen, sier Ramstedt.
Det han liker best er at han får være med på hele prosessen, og følge råvarene fra skogen eller havet til bordet.
– Det er ingenting bedre jeg vet. Så kan vi bruke den energien i maten vi finner på å løpe over fjellet.