Julie (36) delte strikkingen på Instagram – nå har det tatt av

Julie Embrå (36) holder opp en rosa og lyseblå genser.

– Denne er inspirert av fizzy pop. Det gamle godteriet, hvis dere husker det?

80-tallet er hennes største inspirasjon: Farger og fluff.

– Jeg fikk en ny hobby da jeg bikka 30 år. Rart det der, sier hun og ler.

Nå har hun over 30.000 følgere på Instagram, og er en av de mest populære influenserne i segmentet strikking.

Under pandemien var det mange flere som fikk samme hobby. Strikking tok igjen Norge med storm. Men nye entusiaster kunne ikke møtes fysisk. De møttes på nett.

På «strikkeinsta».

Julie Embrå viser frem en av sine fargerike gensere.

«Strikkeinsta» er et samfunn av strikkeinteresserte på Instagram.

Ulike emneknagger hjelper deg å navigere i strikke-universet.

Babystrikk og egostrikk

– Jeg er ikke av typen som går rundt i naturen og ser et blad, og bare wow. Jeg blir veldig inspirert av hva andre legger ut på «strikkeinsta».

Det sier Trude Olaussen (28) fra Haugesund. I mars 2020 flyttet hun etter jurist-jobben til Bodø. Der grunnla hun «Bodostrikkere». Et strikkekollektiv på Instagram.

– Det har tatt helt av, forteller hun.

Nå er de 28 kvinner som deler av livet sitt fra én konto. Snart skal de ha felles julebord.

– Alle vennene jeg har, utenom fra jobb, er fra «strikkeinsta».

Hun beskriver seg som en #babystrikker. Hun elsker små, søte plagg. Og blir glad av å gi bort det hun lager.

Men miljøet kan være delt.

– Jeg har venner som følger mest egostrikkere, og så hvis jeg nevner noen kjente babystrikkere, vet de ikke hvem de er.

Det finnes mange nisjer. #Egostrikk er eksempelvis emneknaggen for deg som liker best å strikke til deg selv.

Tjener penger på strikking

Også Stine Erikstad (34) fra Bodø er med i strikkegruppa. Hun har strikket lenge. Lenge før det ble kult, som hun selv sier.

– Når jeg lager plagg, tenker jeg på funksjonalitet. Til syvende og sist skal jeg gå med det selv og må kunne stå for designet.

Instagram er et utstillingsvindu, og et sted hvor hun får tilbakemeldinger på oppskriftene hun lager.

– Når jeg har designet en ny oppskrift, står folk i kø for å test-strikke. Det er veldig kjekt.

Og når oppskriftene er klare, kan andre strikkere kjøpe dem for rundt 40–60 kr.

Mindre anonyme designere

Det er spinneriene som tradisjonelt har vært leverandører av oppskrifter, og betalt designerne for å lage oppskrifter.

– Designerne har vanligvis vært veldig anonyme. Selv når de har vært kjente kunstnere på andre felter. Og de bærer ofte ikke navnet på designerne hos garnprodusentene.

Det forklarer tekstilforsker og professor ved OsloMet, Ingun Grimstad Klepp.

Men via Instagram har de som designer strikkeoppskrifter, blitt mer synlige. Det er bare positivt, mener Klepp.

– En av grunnene til at vi har så mye strikking i Norge, er at vi hele tiden har hatt tilgang til så mange nye mønstre som har vært fristende å strikke.

Etter hvert som strikking har blitt mer populært på Instagram, har også kontakten med designerne blitt mer direkte.

Klepp tror ikke denne utviklingen vil skade tradisjonene rundt strikking. Tradisjonelle gensere er nemlig fortsatt i motebildet.

Avslappende hobby

Julie Embrå har ikke tenkt til å slutte jobben som jurist for å bli strikker på heltid.

– Jeg trenger den stimulien som jeg får på jobb. Jeg er jurist. Strikking er en hobby.

Myke nøster og slanke pinner er det som får hodet til å slappe av etter en lang dag. At hun tjener litt penger på det, er bare en bonus.

– Alt jeg lager, vil jeg ha selv. Så er det en stor glede at andre vil ha det samme.