Vil bygge ut gigantisk strømlinje i Nordland – kan krasje med samiske interesser

Industrifylket Nordland har store planer.

De nye, kraftkrevende industriplanene vil kreve en firedobling av dagens strømforbruk, ifølge Statnetts egne beregninger.

Sammen med de regionale nettselskapene Arva og Linea jobber Statnett med en ny områdeplan for regionene Helgeland og Salten.

Planen skal inneholde flere forslag til hvordan dagens strømnett kan håndtere ytterligere økning i forbruket.

Ett av forslagene er å doble strømnettet nordover fra Rana til Ofoten med en helt ny 420 kV kraftlinje i indre del av Nordland.

Disse linjene er å regne som Statnetts motorveier for å frakte strøm rundt i Norge.

Men den såkalte motorveien kan åpne for problemer rundt noe som er svært aktuelt for tiden: krenking av samiske rettigheter.

Kan forstyrre 40.000 rein

I dag overføres strømmen gjennom linjer som går ute ved kysten av Nordland.

På et dialogmøte nylig uttalte konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett at dagens ytre trase via Svartisen er svært krevende.

Kraftlinja ligger i ulendt terreng, krysser flere fjorder og fjell som er utsatt for mye vær og vind.

– En indre trase foretrekkes, sa Løvås.

Disse planene kan bety én gigantisk kraftlinje over Saltfjellet.

Men dette er et område med lange tradisjoner med reindrift. I løpet av året er om lag 40 000 norske og svenske rein innom fjellet.

Tror på god dialog med reindriften

Statnett har påpekt at denne løsningen kan påvirke reindriften på Saltfjellet.

Martha Hagerup Nilson, kommunikasjonssjef i Statnett. sier at de kan finne en løsning som fungerer for begge parter.

– Det er mange interesser som blir berørt, uansett hvor man planlegger å bygge infrastruktur. Vi er opptatt av å få til en god dialog med alle berørte parter, inklusive reindriftsnæringen, sier hun.

Først må Statnett gjennomføre en såkalt konseptvalgutredning, før de kan sende en konsesjonssøknad.

Hagerup Nilson sier at streken på kartet kun er ment som en illustrasjon, og er ikke et faktisk forslag til trasé.

– Vi må gjennomføre en konseptvalgutredning for dette tiltaket, og dette arbeidet er ikke startet. I en slik utredning vil behov og mulige løsninger analyseres, sier hun.

Én løsning kan være å legge strømkablene via Sverige, men heller ikke det er uproblematisk.

– Statnett har ikke myndighet til å bygge kraftledninger i Sverige og norske myndigheter har ikke anledning til å vedta å bygge kraftledninger i Sverige, sier Hagerup Nilson.

– Vi har likevel et tett og godt samarbeid med våre svenske kolleger, og det nordiske kraftsystemet henger tett sammen, legger hun til.

Ikke sendt ut på høring

Statnett skal innen 1. november sende en mer detaljert plan over utbyggingen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Olje- og energidepartementet vil få konsesjonsanleggene til behandling på vanlig måte når prosjektene skal realiseres.

Områdeplanen for Helgeland og Salten vil gjøres tilgjengelig på Statnetts nettside.

De som driver reindrift på Saltfjellet i dag, har allerede store utfordringer med E6 og Nordlandsbanen, som hvert år tar livet av dyr.

I februar i år ble 16 rein funnet påkjørt og døde oppe på Saltfjellet. Trolig har dyrene blitt påkjørt av toget på vei over fjellet.

Mener reindriften burde blitt invitert

– Det er utrolig viktig å diskutere med reindriftsnæringen tidlig i slike prosesser, selv når man er helt på tenkestadiet.

Det sier forsker Camilla Risvoll hos Nordlandsforskning.

I fjor var hun medforfatter i en artikkel om hvordan reindriftens erfaringer og kunnskap har blitt brukt i utbyggingsprosesser i Nordland.

Hun sier at tidligere utbyggingsprosesser i Nordland ofte har vært veldig oppstykket og delt, og at reindriften har blitt involvert for sent.

– Like viktig er det at reindriften er med videre i prosessene. En risiko hvis de ikke blir det, er at kunnskapen kan bli tatt ut av sin opprinnelige kontekst og dermed står i fare for å misforstås, eller enda verre å bli misbrukt.

– Burde reindriftsnæringen deltatt på dette møtet med Statnett?

– Ja, det mener jeg. De vil kunne komme med kunnskap som de andre aktørene kanskje ikke har. Reindriftsnæringen lever tett på landskapet og kjenner de lokale forholdene godt.

– Faren er ofte at prosessene er kommet så langt og så mye ressurser er brukt, sånn at det er vanskeligere å løse mulige arealkonflikter på et tidligere tidspunkt.

Risvoll sier at reindriften i dag blir presset fra flere kanter og det er mange elementer som gjør at beiteområdet til næringen er blitt redusert.

– Det kan være mange små inngrep, men i sum utgjør det et stort inngrep.

Statnett: Reindriften vil bli involvert

Statnett sier til NRK at møtene med nettselskapene har vært åpen, men sier at reindriftsnæringen ikke har fått egne invitasjoner til disse.

– Men vil selvsagt sammen med andre interessenter involveres når det skal velges hvor de ulike tiltakene skal realiseres.

Omtrent alle prosjekter som Statnett har nord for Dovre berører reinbeitenæringen.

– Vi går tidlig i dialog med det enkelte reinbeitedistrikt i våre utbyggingsprosjekter, på lik linje med andre berørte interessenter. Dialogen med reindriften har primært foregått i de enkelte byggeprosjekt med egne dialog- og orienteringsmøter.

Til NRK skriver Statnett at disse møtene er åpne for alle som ønsker, og at påmelding og informasjon ligger offentlig på deres hjemmesider.