Uenighet i Arktisk råd: – Det er både oppsiktsvekkende og hårreisende

– Det er både oppsiktsvekkende og hårreisende at vi nå ender opp med en resolusjon som stiller spørsmål til om klimaendringene er menneskeskapt, sier Tomas Norvoll, fylkesrådsleder i Nordland og regional representant til den norske delegasjonen i Arktisk råd.

Ministere og representanter fra åtte land i nord har de siste dagene møttes i Rovaniemi i Finland for å diskutere spørsmål og utfordringer landene i Arktis står overfor.

Oppvarmingen i Arktis går omtrent dobbelt så fort som på resten av kloden. Siden 1971 har issmelting i Arktis ført til en økning i havnivået på 2,3 centimeter.

Arktisk råds oppgave er blant annet å begrense forurensning, overvåke miljøutfordringer og sikre bærekraftig utvikling. Derfor vedtar ministerne en felleserklæring.

Den første avtalen mellom medlemsstatene ble signert i 2011. Siden har de vedtatt en erklæring hver gang.

Men slik ble det ikke i år.

Uenighet om formuleringene som gjaldt klima er årsaken. Det bekymrer Norvoll.

– Amerikanerne har valgt å ikke være med på punktene som handler om å anerkjenne klimaproblemene verden står overfor. Jeg tror det har mye å si. Arktisk råd er det eneste stedet der alle arktiske stater møtes. Alle utenriksministerne var til stede.

I oppsummeringen fra de finske ordstyrerne heter det at det bare er flertallet av deltakerne som med bekymring merker seg betydningen av å redusere og tilpasse seg for å begrense klimaendringene.

– Det de gir uttrykk for er jo de respektive regjeringers mening. Det som skjer nå er et tydelig brudd der det største landet ikke anerkjenner vår største utfordring, sier han.

Ikke overrasket

Til stede på toppmøtet i Finland er også utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), som sier de skulle ønske det ble en felles erklæring. Hun er imidlertid ikke overrasket over de amerikanske representantenes mening.

– Det er ikke overraskende at amerikanerne er veldig skeptiske til å omtale klimaendringer. Det har vi sett over lang tid. Vi har også sett konsekvensene av dette, blant annet da de trakk seg fra Parisavtalen, sier hun.

Søreide påpeker at man, til tross for at det ikke ble noen felleserklæring, fikk en felles ministeruttalelse og en tydelig oppsummering fra det finske formannskapet.

– Er du skuffet?

– Jeg vil nok si at vi heller skulle ønske at vi hadde fått til en erklæring. Alt det andre som lå i erklæringen er det full enighet om. Det er heller ingen uenighet om det arbeidsprogrammet som kommer fremover, som i stor grad inkluderer arbeid mot klimaendringer og konsekvensene av det.

• Les også: Jakten på klimaendringene
• Les også: Her rammes både levende og døde av klimaendringer

Fryktet allerede før møtet

Allerede før toppmøtet skrev avisen High North News at USAs klimaskepsis frustrerte deltakere. Professor og direktør for forskningsinstituttet Arctic Centre ved University of Lapland, Timo Koivurova, sa også at det var en risiko for at man ville redusere klima- og miljøinnsatsen i Arktis.

– Det er den bekymringen jeg og alle andre som følger forhandlingene i Arktisk Råd har akkurat nå. Spørsmålet er om USA kan leve med dagens nivå på klimaarbeidet i Arktisk Råd, sa han til avisen.

I en 20 minutter lang tale om Trump-regjeringens arktiske politikk mandag, snakket Utenriskminister Mike Pompeo om smeltende is, men i den forstand at det åpner nye maritime handelskanaler og at det potensielt kan forkorte reisetiden mellom Asia og Vesten med skip.

– Arktiske sjøveier kan bli det 21. århundrets Suez- og Panama-kanal, sa Pompeo.

Pompeo har sagt at USA er svært innstilt på å følge opp arbeidet i Arktis.