– Båten min er veldig liten og klumpete. Han ser veldig stor ut, men den er jo veldig kort, sier Jacob Heløy, som fikk bygget sin båt i fjor.
Den 22 år gamle fiskeren viser stolt frem fiskebåten, som har plass til masse fisk.
Den er både bred, dyp og høy. Men lengden får deg kanskje til å stusse litt?
Enten det, eller så tenker du ikke over det i hele tatt. Fordi slike stutte båter er faktisk helt vanlig nå til dags.
De lages ikke sånn fordi det gjør at båten seiler bedre. Men fordi den skal passe inn i en paragraf.
Paragrafen handler om båter under 11 meter. I denne fartøygruppa har du en del regler for hvordan du kan fiske og hvor mye du får lov til å fiske.
Eser ut i bredden
Når Jacob skal starte opp som fisker må han kjøpe seg ei kvote. De billigste kvotene er for båter under 11 meter. Men kvotene koster likevel fort mellom 4 og 5 millioner kroner.
Derfor er det om å gjøre å bygge båten så stor som mulig, for for å få plass til mest mulig fisk.
Det har gjort at dagens fiskebåter eser ut i bredden.
– Hvis båten min kunne vært kanskje to til tre meter lenger, så kunne jeg fått en smalere båt som gikk fortere med mindre diesel per time. Det er en paragrafbåt, den er størst mulig til den lengden, forklarer Jacob.
Blir mindre miljøvennlige
Jakob er ikke den eneste som gjerne skulle sett at båten var litt lenger. Reglene om at kvotekategorien følger lengden på båten må endres, sier Sintef.
De har sett på hva som vil være framtidige teknologiske behov for å utvikle en miljøvennlig, effektiv og framtidsretta kystflåte, som oppfyller kravene til bærekraftig fiskeri.
Rapporten er bestilt av Norges Fiskarlag. Den slår fast at kvotestørrelsene ikke bør bestemmes av lengden, men heller av volumet på lasterommet.
– Det som en lengdebegrensning gjør i dag er at båtene bygges bredere, dypere og høyere, og alle de parametrene innebærer at co₂-avtrykket går opp i stedet for ned, forklarer fagsjef i Norges Fiskarlag Joakim Martinsen.
Ifølge Martinsen passer dette dårlig når man samtidig ønsker en grønn omstilling i fremtiden.
Regelverket hindrer utvikling
Innovative løsninger som hybrid-løsning med batteri er også vanskelig å tenke seg, når nesten all plassen i båten må brukes til lasterom og fangstkapasitet.
SINTEFs rapport slår fast at kystflåten i dagens modell rett og slett ikke har rammevilkår som gir grønn omstilling.
– Skal man lese rapporten bokstavelig, så er det et klart råd fra Sintef at fremtidens kystfiskebåter må slankes, sier leder i Fiskarlaget Kjell Ingebrigtsen.
Leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.
Foto: Kai Jæger Kristoffersen / NRKIngebrigtsen håper at man kan se summen av volum og lengde, som Sintef har pekt på i rapporten.
Fiskeriministeren åpner for endring
Han tror det ville det bidratt veldig positivt til å ha det verktøyet som skal til for fremtidens fiske.
- Les mer:
I Kvotemeldingen som ble vedtatt i Stortinget tidligere i år har Fiskeridepartementet prøvd å forenkle deler av regelverket.
De vil bort fra inndeling etter hjemmelslengde og heller bruke fartøyets faktiske lengde.
Men den sier ingenting om å bruke en annen type inndeling.
Fiskeriminister Odd-Emil Ingebrigtsen (H) utelukker ikke at det kan komme endringer i fremtida.
– Nå har det vært en diskusjon om det er flere ting enn lengden som burde være kriteriene når man deler de inn i gruppene. Vi ser fram til å se den rapporten, og vi skal ikke avvise at det på et senere tidspunkt at det er andre kriterier enn bare lengde.
