Kappet av båten og monterte på baugen igjen – strid om båtlengde havnet i retten

En reder fra Lofoten valgte å kappe av en del av båten for å komme inn under nytt regelverk. Men siden båten så litt rar ut med flat front, ville han beholde det som var fjernet, og montere det på med noen bolter.

Opprinnelig var fiskebåten «Strandflæsa» 15,45 meter, men etter å ha fjernet 48 cm, hovedsakelig av forstavnen, kunne han fiske innenfor den såkalte fjordlinja og ha et enklere kontrollsystem.

– Fartøy over 15 meter skal ha fartssertifikat, og har et eget sikkerhetsregime som båter under denne lengden ikke trenger. Da holder det med fartøyinstruks og det er et mindre strengt regelverk, sier advokat Knut-Inge Myklebust som representerte rederen i retten.

Selve kuttet av forstavnen var ikke problematisk i seg selv. Det var det at rederen ønsket å montere på den avkappende delen igjen som er stridens kjerne.

For er båten da fortsatt under 15 meter med påmontert front? Og hadde den nødvendige sertifikater?

Det var utelukkende estetiske grunnet til at rederen gjerne ville ha montert den på.

– Uten denne fronten ser det ut som om båten har kjørt rett i ei kai, sier Myklebust.

Total pris for å få kappet av båten og satt på «nesen» igjen, kostet mellom 70–80 000 kroner. Utseendemessig var det verdt prisen sa rederen i retten.

Sten Ståle har fisket torsk for over 800.000 de siste tre ukene

Været gjør at det er gode penger å hente på skreifisket.

– Skrogets lengde avgjør

Påtalemyndigheten tok rederiet for retten med påstand om en bot på 95.000 kroner.

De mente at rederen hadde brukt fiskefartøyet uten gyldig fartssertifikat for en båt over 15 meter. Båten, med påmontert front, ble oppdaget i en uanmeldt kontroll.

Rederens forsvarer Knut-Inge Myklebust la på sin side vekt på at den avkappede delen ikke er en del av skroget, og det er skrogets lengde som avgjør hvor lang båten er.

– Om du kan ta en del av båten, og legge på land mens båten går på havet, så er det vanskelig å se at dette kan være en del av skroget. Med eller uten denne delen er det akkurat samme båten, sier Myklebust.

• Les også: Sliter med å få omsatt skreien – mener fiskerne får for godt betalt
• Les også: Smaker du forskjell på skrei og kysttorsk?

Ingen rettspraksis

Nå har dommen falt. Rederen ble blankt frifunnet i Lofoten tingrett.

Retten skriver i sin dom at det ikke finnes noen rettspraksis på området som kan si noe om hvordan begrepet «skrog» på en båt skal forstås, når man måler største lengde.

Et rundskriv fra Sjøfartsdirektoratet sier at alle «faste bestanddeler skal tas med, uavhengig av innfestingsmetode og materiale (...) (...) samtidig skal demonterbare detaljer som ikke berører fartøyets kapasitet utelates».

Dette mener retten kan tolkes begge veier. Baugpartiet som ble påsatt igjen, hadde ingen funksjon for båtens oppdrift, stabilitet eller kapasitet.

Politiinspektør Steffen Ravnåsen sier til NRK at Riksadvokaten vil vurdere om dommen skal ankes.

Les mer: Jennys barnevogn er en tro kopi av farens sjark

Les også: Lærer blinde å fiske: – Her får jeg være «normal»